Kjære venner,
Klokken var knapt nok seks en tidlig morgen i Meiganga. Jeg satt alene på restauranten «Fem brød og to fisker» og nøt min «Sahelfrokost», bestående av en kraftsuppe og kaffe, mens jeg betraktet byen komme til liv. Jeg var på gjennomreise i byen, nær grensen til Den Sentralafrikanske Republikk, i Adamawa regionen. Jeg var der i et personlig ærend for å se til en liten «protesje» vi har fulgt i mange år. Det dreide seg om en 14 år gammel jente, hennes sikkerhet og skolegang. For en gangs skyld hadde jeg bare det ene oppdraget fore. Jeg hadde sovet godt og det hersket fred og ro for noen tanker over denne, for nordmenn, kanskje litt uvanlige frokosten.
Klokken var knapt nok seks en tidlig morgen i Meiganga. Jeg satt alene på restauranten «Fem brød og to fisker» og nøt min «Sahelfrokost», bestående av en kraftsuppe og kaffe, mens jeg betraktet byen komme til liv. Jeg var på gjennomreise i byen, nær grensen til Den Sentralafrikanske Republikk, i Adamawa regionen. Jeg var der i et personlig ærend for å se til en liten «protesje» vi har fulgt i mange år. Det dreide seg om en 14 år gammel jente, hennes sikkerhet og skolegang. For en gangs skyld hadde jeg bare det ene oppdraget fore. Jeg hadde sovet godt og det hersket fred og ro for noen tanker over denne, for nordmenn, kanskje litt uvanlige frokosten.
En tradisjonell Sahelfrokost består av en buljong kokt på tarmer og innvoller av forskjellig slag. Det inkluderer ikke brød, men ledsages av en sterk, sukret te. Jeg foretrekker svart kaffe. Nå for tiden kokes kraftsuppen på en rekke forskjellige råstoffer. Menyen på en frokost her ser nok litt annerledes ut enn en vanlig norsk frokost. På menyen ser man at kumage, skank, hale og klover står øverst på buljonglisten!
|
Jeg hadde ankommet sent på ettermiddagen kvelden før med offentlig transport. Det er ikke noe jeg vil anbefale for folk som ikke er vant til å reise i Afrika. Det er store avstander i Kamerun. Etter 15 timers togtur fra hovedstaden, sittende på annen klasse, var det 5 timer med bush-taxi «a la sardine» og så mopedtaxi med mye bagasje. Det var min egen skyld at jeg nesten ikke hadde smakt vått eller tørt på 21 timer. Det kunne og burde jeg ha gjort noe med - ikke bra, men jeg hadde ikke regnet med at det skulle bli så ille og ta så lang tid.
Så mange ting er forandret med politisk usikkerhet og Covid 19. All bagasje og alle reisende ble scannet og kroppsvisitert. Håndbagasjen inspisert, med andre ord som ved en vanlig innsjekking på en flyplass. Men vi måtte også gjennom et desinfeksjonskammer, pluss munnbind og hånddesinfeksjon. Dette skjedde både på tog og buss. Og, - nytt for meg, togbillettene var elektroniske! Dette ble et problem fordi nettilgangen min enda ikke var gjenetablert. Jeg var litt fortapt i trengselen på togstasjonen i Yaounde. Der ble den foreskrevne avstanden definitivt ikke respektert, og det var mange huller i systemet.
Vel framme i Meiganga var jeg sulten, dødssliten og alvorlig solbrent på høyre arm. Air condition virket ikke. Ikke varmt vann og dessuten strømbrudd. Toalettet måtte skylles fra en bøtte. Jeg vet at slikt ofte skjer, så jeg hadde med det jeg trengte. Jeg fikk vasket meg og skiftet tøy før det bar ut på byen. Mat på hotellet hadde jeg gitt opp. De var opptatt med et kurs om Covid forebygging. Men vær forsikret om at jeg betalte full pris når jeg dro! Jeg sa fra mange ganger - intet skjedde - ikke skamvett.
|
Min protesjes mor hadde bestilt middag for oss alle tre på restauranten «Fem brød og to fisker». Det var gjort i god tid og til et fast klokkeslett. Vi var der lenge før avtalen. Jeg kjenner lusa på gangen, så jeg hadde rasket med meg noe underveis å knaske på, i påvente av maten. En skulle tro at når man bestiller noe på en restaurant med et slikt navn, så skulle det borge for en viss sikkerhet. Den gang ei. Jeg tror Vårherre må ha tatt kvelden tidlig den dagen, for det var ingen mirakler, og etter nesten to timer gikk vi derfra med uforrettet sak! |
Vi gikk videre til en annen restaurant. Jeg var virkelig sulten! Der ville vi bare ha noe som var ferdig med en gang. Etter tre kvarter fikk vi servert kylling, som ikke var gjennomstekt, med pommes frites. Som lege vet jeg at over 70% av diagnosene ved poliklinikkene her, er malaria og salmonellainfeksjoner. Dårlig varmebehandlet kylling er en glimrende kilde for infeksjon. La meg si det slik at pommes fritesene var gode, og mora tok med kyllingen hjem for å koke den ordentlig til sine andre barn. Meiganga hadde utviklet seg mye siden sist jeg var der, selv om jeg ikke kan anbefale byen for dens kulinariske attraksjoner. Husene var av god kvalitet og byen var ren og velorganisert etter lokal standard.
En nærmere kikk i tallerkenen viser at buljongen min var kokt på kutær – neglen er tatt bort, men huden sitter på. Mens jeg satt der, kom disse to damene på vei til markedet. Vi fikk en hyggelig prat og jeg kjøpte kokte peanøtter og bananer av dem, til niste på veien hjem.
|
Første gangen jeg kan huske at jeg var der bodde jeg hos mine faddere. Han vær lærer ved det teologiske fakultetet. Jeg var der for å fange sommerfugler og jeg fant flere for meg nye arter, så det var meget spennende. Jeg husker enda med en viss nostalgi byen og naturen slik den var den gangen, og det er ikke til å kjenne seg igjen, hverken på godt eller vondt. Det jeg savner mest er den rene naturen og de ville dyrene, men de er borte.
Dette området har vært preget av sikkerhetsproblemer i lengre tid. Det har dreid seg om kidnappinger og annen voldelig kriminalitet, som man sier er økonomisk motivert av væpnede banditter fra nabolandet. Det var lite kontroller selv om politi og militære var alle steds nærværende på en svært diskre måte. Alle byer og knutepunkter i hele landet er nå satt under en døgnkontinuerlig, elektronisk overvåkning. Myndighetene greier å ivareta en tilsynelatende normalitet i dagliglivet.
|
I et land med utallige store problemer, der bare det uventede kan forventes, vil jeg hevde at de greier å opprettholde en ro og likevekt som det står respekt av. Folk er leie av krig og Covid, av lammende restriksjoner og utrygghet, av korrupsjon og undertrykkelse. Kanskje er det et poeng her? De som søkte sannhet, fred og forsoning den gang, fikk også brød og fisk på kjøpet!
Hilsen Dr. Per
Hilsen Dr. Per