Noen av Wild Initiative sine medarbeidere og venner
Alle som besøker oss i Kamerun legger merke til at vi omgir oss med mange fine mennesker. De har alle forskjellige relasjoner
og arbeidsforhold til oss. Noen er ansatt på heltid, noen på deltid, noen er sesongarbeidere og andre arbeider på begrensede kontrakter - pluss, pluss, pluss.
Mange ting er svært forskjellige fra Norge. Mye av det som vi i Kamerun tar som en selvfølge, synes mange nordmenn er rart og fremmed. Kamerun er et svært patriarkalsk samfunn på godt og vondt. Det er mange sosiale og kulturelle forskjeller. Det er
mange lover og regler som går oppå hverandre. Det offentlige er en ting. Det tradisjonelle og det religiøse er noe ganske annet.
Vi vil komme tilbake til det og fortelle litt om hvordan hverdagen fortoner seg. Framover nå vil vi kort presentere noen av de personene som er knyttet til Wild Initiative, noen av dem var også med bak kulissene i forbindelse med Doktor Per-filmene.
Wild Initiative forsøker som prinsipp alltid å balansere sammensetningen av folk i staben. Vi rekrutterer menn og kvinner, kristne, muslimer og animister. Alle må samarbeide og leve sammen. Det er et av våre varemerker, og det fungerer!
og arbeidsforhold til oss. Noen er ansatt på heltid, noen på deltid, noen er sesongarbeidere og andre arbeider på begrensede kontrakter - pluss, pluss, pluss.
Mange ting er svært forskjellige fra Norge. Mye av det som vi i Kamerun tar som en selvfølge, synes mange nordmenn er rart og fremmed. Kamerun er et svært patriarkalsk samfunn på godt og vondt. Det er mange sosiale og kulturelle forskjeller. Det er
mange lover og regler som går oppå hverandre. Det offentlige er en ting. Det tradisjonelle og det religiøse er noe ganske annet.
Vi vil komme tilbake til det og fortelle litt om hvordan hverdagen fortoner seg. Framover nå vil vi kort presentere noen av de personene som er knyttet til Wild Initiative, noen av dem var også med bak kulissene i forbindelse med Doktor Per-filmene.
Wild Initiative forsøker som prinsipp alltid å balansere sammensetningen av folk i staben. Vi rekrutterer menn og kvinner, kristne, muslimer og animister. Alle må samarbeide og leve sammen. Det er et av våre varemerker, og det fungerer!
Sadjo. Foto Per Aarhaug
|
Krypskytteren som ble dyreverner og miljøaktivist
Sadjo er et flott eksempel på at det aldri er for sent å forandre seg! Krypskytteren med den dårlige samvittigheten som ble miljøverneren og dyrevokteren med det store hjertet. Det er mange slike flotte mennesker i vår omgangskrets nå – de er en viktig
del av vårt arbeid. Sadjo er en av dem som har ansvar for dyrene våre når jeg er borte, blant annet patas-apekattene. Han har også ansvar for en del av krokodillene - han har dem hjemme hos seg!
Det var Sadjo som fikk tommelen bitt av under innspillingen av filmen om de sjeldne ørkenkrokodillene, disse som vi nå forsøker å beskytte mot utryddelse. Det er ikke lett å miste en tommel for en som arbeider tungt med hendene. |
Les hva Per skriver om Sadjo:
En ettermiddag for mange år siden kom en mann på sykkel til huset i Garoua. Jeg satt på verandaen og slappet av med en kaffe etter en altfor sjelden middagshvil. Mine medarbeidere er flinke til å sile ut hvem som får en avtale med meg, dette fordi pågangen er stor og tiden ikke strekker til. Men det var noe ved denne mannen som gjorde at jeg stoppet dem da de var i ferd med å avvise ham og be ham gjøre en avtale. ”La ham komme, jeg vil høre hva han har på hjertet”. Det har jeg aldri angret på!
En ettermiddag for mange år siden kom en mann på sykkel til huset i Garoua. Jeg satt på verandaen og slappet av med en kaffe etter en altfor sjelden middagshvil. Mine medarbeidere er flinke til å sile ut hvem som får en avtale med meg, dette fordi pågangen er stor og tiden ikke strekker til. Men det var noe ved denne mannen som gjorde at jeg stoppet dem da de var i ferd med å avvise ham og be ham gjøre en avtale. ”La ham komme, jeg vil høre hva han har på hjertet”. Det har jeg aldri angret på!
|
Det var Sadjo. Han hadde tatt mot til seg og syklet over 30 kilometer i 45 graders varme for å snakke med meg. Han var beskjeden og høflig: ”Jeg vet jeg ikke har noen rett til å trenge meg på," sa han, "men jeg kommer med et problem som jeg tror bare du kan løse”. Like i nærheten av der han bodde hadde en kjempepytonslange begynt å fange geiter, sauer og ender. Nå var befolkningen redd for barna som lekte og badet samme sted, og de hadde derfor gått til Sadjo for å få hjelp siden han var en kjent krypskytter og jeger.
Men saken var den at Sadjo hadde sluttet å fange pytonslanger og krypskyte ville dyr. Tvert i mot ville han bruke resten av livet sitt på å ta vare på disse dyrene. De fleste tror at disse kjempeslangene er overnaturlige. Sadjo mente han hadde forbrutt seg mot dem, og levde nå under en forbannelse. Derfor kunne han selv aldri mer håndtere pytonslanger. Han kom til meg og ba om hjelp samtidig som han tilbød sine tjenester. Vi løste problemet og flyttet på ei diger ”pytonpurke”. Etter dette har Sadjo og jeg hatt et svært godt og nært samarbeid. Sadjo er et sjeldent menneske, og en mann som viser stor praktisk omsorg og respekt for det miljøet vi deler med de ville dyrene, og som vi alle er avhengige av. |
Sadjo ute i felt. Foto Per Aarhaug
|
Adama Albert. Foto Per Aarhaug
|
Adama holder orden i "sysakene"...
Adama Albert er sekretær og regnskapsfører. Det er han som tar seg av økonomien
for vår søsterorganisasjon i Kamerun, og har gjort det i mange år. Det er også han som har tilsynet med huset i Garoua i vårt fravær. I tillegg er han kontaktperson mellom Per og ledelsen i Midjevin (hvor Per er dommer for naturens domstol). Adama har vært, og er, lojal langt utover det man kan forvente, og arbeider grundig og samvittighetsfullt. Han har et fint vesen og er alltid en behagelig person som det er godt å være sammen med. |
|
Adama begynte å arbeide for Per allerede i Elefantcampen. Livet i en safaricamp mangler ikke drama. Etter noen runder med underslag og tillitsbrudd samt grunnleggende endringer i staben og rutinene, ansatte jeg Adama som sekretær og regnskapsfører. Dette ble i utgangspunktet ikke godt mottatt fordi han er muslim. Men det snudde seg fort!
I Norge er vi vant til en flat struktur og å arbeide i team med åpenhet og nærhet, med tillit til det motsatte er bevist. Det er prinsipper vi forsøker som hovedstrategi, men det er ikke alltid det lykkes. Som en følge av det er den indre kretsen, de vi virkelig stoler på, ikke stor. Adama har alltid vært i den indre kretsen, og har befestet sin posisjon der. Han førte regnskapene i Elefant-campen, ordnet med kontrakter, lønninger, formaliteter og overvåket alt som hadde med administrasjon og økonomi og gjøre. Det gjør han fortsatt, og han gjør en utmerket jobb. Adama skal gifte seg nå før jul, og vi regner med at vi, og spesielt Per, kommer til å ha en finger med i spillet i forbindelse med bryllupet! Det kommer vi garantert tilbake til. |
Adama holder en klippepyton. Bildet er tatt i februar i fjor. Bak er Per og Åse Stien. Foto Sissel Aarhaug
|
Ambroise, altmuligmannen vår. Foto Per Aarhaug
|
En mann med mange talenter og oppgaver
Ambroise har også vært hos oss i Garoua i mange år.
Han hjelper til der det trengs og gjør mange ulike oppgaver, fra husstell og kjøkkentjeneste til klesvask og generell hjelp når vi er ute på tur. Ambroise gjør ikke mye vesen av seg, han er beskjeden på egne vegne og arbeider i det stille. Men det han gjør, gjør han godt og han er et fint tilskudd til staben vår. |
|
Som yngstemann i en stor familie var det ikke lett for Ambroise å gjennomføre skolen. For å klare seg økonomisk drev han på med oppdrett av høns, ender og griser ved siden av skolen. Men da han måtte flytte hjemmefra for å gå på videregående skole ble det umulig å holde på med det: folk stjal dyrene hans.
Per ble kjent med ham fordi han kom for å selge ender, og etter hvert ble han en del av staben og den utvidete familien. Vi hjalp ham gjennom skolen og lærerskolen. I fritiden passet han husdyrene, stelte i huset og hjalp til på kjøkkenet. Hovedoppgaven hans på lærerskolen var om bevisstgjøring av unge i forbindelse med HIV smitte. Nå venter han på jobb og i mellomtiden hjelper han til med alt mulig når vi trenger det. Han underviser også noen timer i uken på privat basis. |
Ambroise på verandaen i Garoua. Foto Per Aarhaug
|
Japansk rose. Foto Per Aarhaug
|
Uti vår hage ... vokser det ikke blå bær, men disse nydelige Japanske rosene som blomstrer rundt juletider og lukter vidunderlig! |
|
Martin har vært hos oss i mange år, og det er han som sørger for at hagen holder seg fin. Martin er en fin og trofast ung mann som gjør det han skal og som aldri
skaper problemer. Han jobber hos oss hele året, fram til han får egen jobb, og stiller ofte opp om det skjer noe ekstra, for eksempel når vi har store selskap. Per ble først kjent med ham via faren. Martin mistet moren sin mens han enda gikk i barneskolen. Faren var svært gammel og hadde arbeidet som vaktmester på området vi bor. Per og han møttes ofte tidlig på morgenen og utviklet etter hvert et fint forhold. Av og til fikk faren hjelp med resepter, og når ting var vanskelige fikk han litt ekstra penger for ulike ting. Etter hvert ble han vår hoffleverandør av sopp og termitter. |
Martin, gartneren vår. Foto Per Aarhaug
|
Elefantfot. Foto Per Aarhaug
|
En dag fortalte faren at han ikke lenger greide å betale skolegangen
til sønnen. Martin ble da ansatt som hagemann hos oss, på den måten har han fått hjelp til å gjøre ferdig ungdomsskolen og teknisk gymnas, - bilelektro. |
Uten mat og drikke duger som kjent helten ikke!
Nadine med sitt yngste barn. Foto Per Aarhaug
|
Nadine Rithe Anyama er også kokk. Hun overlapper Papa Michel, og tar seg
av ettermiddags- og kveldsskiftet. Hennes hovedjobb er kveldsmåltidet/middagen, samt å forberede til frokosten dagen etter. Hun handler også noe før hun kommer på jobb. Skiftet hennes begynner ca 14-15:00 og varer til ca kl 22:00. Nadine er meget effektiv og flink, og hun blir lagt merke til. Hun er mer enn en ansatt, hun er en del av familien. Hennes mor er også kokke og meget dyktig. Når vi har store mottakelser kommer også moren og hjelper til. Det er en sekundærgevinst ved å ha Nadine i teamet! |
|
Som for så mange kvinner i Kamerun har livet ikke vært lett for Nadine. Hun ble skilt, og som skikken er mistet hun de tre barna fra dette ekteskapet, de fulgte faren. Nå har hun etablert seg på nytt, er småbarnsmor og klarer seg fint. Utenom sesongen greier Nadine seg ganske bra. Hun får en liten kapitalbonus og greier seg stort sett med det og ved å lage og selge mat der hun bor. Det er alltid trygt og godt å vite at Nadine er i huset. Da vet vi at alt er i orden i tide, og at alle blir tatt godt vare på. |
Foto Per Aarhaug
|
Her er Papa Michel (th) og Ambroise (tv) i full gang. Foto Per Aarhaug
|
De som har besøkt oss i Kamerun vet at vi spiser mye god mat. Papa Michel er kokk og sjefen på kjøkkenet. Enten vi er på tur eller hjemme, er kokkene helt sentrale personer. De kan trylle fram mirakler under de mest umulige forhold. Vi kunne skrive masse om dem som ville imponere. Ikke noe er lett
i Kamerun, og all maten lages fra grunnen av hver dag. På fransk vis har vi to varme måltider om dagen. Papa Michel kommer 08-09:00 og arbeider til 15-16:00. Hans hovedoppgave er middag/lunch og forberedelser til kveldsmaten/middag. Papa Michel er ikke ung lenger, men i kraft av sin erfaring og posisjon tar vi vare på ham i den rollen og bakker ham opp der det trengs. Utenom sesongen dyrker han og hans kone en liten åkerlapp. Han har ingen pensjon. |
|
Papa Michel har coxarthrose, det betyr utslitte hofter. Han burde vært operert og fått kunstige hofter, men vi har ikke slike tilbud i Kamerun. Derfor tilpasser vi arbeidet for ham i den grad det er mulig, slik at han slipper for mye gåing og ståing. Dessverre greier han mindre og mindre, og han har mye smerter. Medisinene han trenger hver måned utgjør nesten hans månedslønn, så det hjelper vi ham med i tillegg til andre behov gjennom året. Slik er det å være arbeidsgiver i Kamerun. Ikke noe NAV/Helfo i ryggen der.
Papa Michel trenger mye hjelp nå. Men han vil alltid være med der det skjer, selv på feltekspedisjoner, og han vet ikke hva godt han kan gjøre for Per og oss andre. |
Fra feltkjøkkenet i Midjevin. Papa Michel i midten. Foto Sissel Aarhaug
|
Gjennom flere innlegg framover håper vi dere kan bli bedre kjent med våre medarbeidere,
og danne dere et bilde av hvordan hverdagen er for oss i Garoua.
og danne dere et bilde av hvordan hverdagen er for oss i Garoua.
|
Mange lurer på hvorfor det alltid er så mange mennesker rundt oss i Garoua og hvorfor vi trenger så mange til å drifte hus og gjester og andre aktiviteter. Det skal vi fortelle mer om siden. Her vil vi først presentere noen av medarbeiderne våre litt nærmere. Mange av dere kjenner flere av dem allerede, enten gjennom personlig møte, eller gjennom filmene.
Alle folkene våre har, som oss, sine personlige historier - og de har ulike tilknytninger til oss. Noe vil vi fortelle om for å illustrere hvordan det er å leve og arbeide i vår del av Kamerun. |
Huset i Garoua er sentrum i all vår aktivitet i Kamerun
|
|
Kamerun er et land med store kontraster i kultur og natur. Det er det landet i Afrika som har flest antall språk og etniske grupperinger.
Landskapet varierer fra Atlanterhavskyst og tropisk urskog i sør, via høyslette, savanne og opp mot steppe og ørken i nord. Wild Initiative forsøker som prinsipp alltid å balansere sammensetningen av folk i staben. Vi rekrutterer menn og kvinner, kristne og muslimer og animister. Alle må samarbeide og leve sammen. Det er et av våre varemerker - som forbløffer mange - ikke minst kameruneserne selv. I Kamerun er toleransen stor mellom folkegruppene, men sosial, religiøs og etnisk segregasjon er prinsippet. |
Noen av Wild Initiative sine medarbeidere
Kveldsstund på verandaen i Garoua med filmteamet og noen av de ansatte/medarbeiderne. (Bildet er tatt med selvutløser av Egil H. Larsen). Fra venstre: Medaille, i Garoua steller han i huset og vasker tøy. I felten vasker han tøy og ordner med feltutstyr knyttet til overnatting og kjøkken og assisterer. Egil H. Larsen norsk filmfotograf. Nadine, kokk og kjøkkenlogistikk. Meget flink og sosialt samlende. Sadjo, dyrepasser, feltguide (det var han som fikk bitt av seg tommelen under innspillingen av krokodillefilmen). Recha Hosseinni, filmreggisør. Ambroise, altmuligmann i huset og under feltarbeid. (Han har ”vokst opp” hos meg, videregående og lærerutdanning). Dr. Per med noen av husets pataser. Dibamba, personlig assistent, nettopp ferdig utdannet innen økoturisme ved Siantu universitetet i Yaounde med stipend fra Wild Initiative.
Alle som besøker oss i Kamerun legger merke til at vi omgir oss med mange fine mennesker. De har alle forskjellige relasjoner
og arbeidsforhold til oss. Noen er ansatt på heltid, noen på deltid, noen er sesongarbeidere og andre arbeider på begrensede kontrakter - plus, plus, plus.
Mange ting er svært forskjellige fra Norge. Mye av det som vi i Kamerun tar som en selvfølge, synes mange nordmenn er rart og fremmed. Kamerun er et svært patriarkalsk samfunn på godt og vondt. Det er mange sosiale og kulturelle forskjeller. Det er
mange lover og regler som går oppå hverandre. Det offentlige er en ting. Det tradisjonelle og det religiøse er noe ganske annet.
Vi vil komme tilbake til det og fortelle litt om hvordan hverdagen fortoner seg. Framover nå vil vi kort presentere noen av de personene som er knyttet til huset i Garoua, og som var med bak kulissene i forbindelse med Doktor Per-filmene:
Det norske filmteamet fikk også treffe mange av dem. Teamet besto av Recha Hosseinni, filmreggisør, og Egil H. Larsen,
norsk filmfotograf. Recha er en meget flink filmskaper som sparte oss masse arbeid, og en veldig fin person å ha med i ethvert feltteam. Egil er allsidig, meget dyktig og ideell for ”vanskelige” oppdrag som dette.
og arbeidsforhold til oss. Noen er ansatt på heltid, noen på deltid, noen er sesongarbeidere og andre arbeider på begrensede kontrakter - plus, plus, plus.
Mange ting er svært forskjellige fra Norge. Mye av det som vi i Kamerun tar som en selvfølge, synes mange nordmenn er rart og fremmed. Kamerun er et svært patriarkalsk samfunn på godt og vondt. Det er mange sosiale og kulturelle forskjeller. Det er
mange lover og regler som går oppå hverandre. Det offentlige er en ting. Det tradisjonelle og det religiøse er noe ganske annet.
Vi vil komme tilbake til det og fortelle litt om hvordan hverdagen fortoner seg. Framover nå vil vi kort presentere noen av de personene som er knyttet til huset i Garoua, og som var med bak kulissene i forbindelse med Doktor Per-filmene:
Det norske filmteamet fikk også treffe mange av dem. Teamet besto av Recha Hosseinni, filmreggisør, og Egil H. Larsen,
norsk filmfotograf. Recha er en meget flink filmskaper som sparte oss masse arbeid, og en veldig fin person å ha med i ethvert feltteam. Egil er allsidig, meget dyktig og ideell for ”vanskelige” oppdrag som dette.
