SULCATASKILPADDENE ER SÅ SJELDNE AT MANGE ALDRI HAR HØRT OM DEM.
VI TAR VARE PÅ DE SISTE EKSEMPLARENE I KAMERUN!
Som viltlevende er de kritisk utrydningstruet, som art er den betraktet som truet.
På grunn av sitt vennlige og sympatiske vesen er de ganske vanlige i privat eie.
På grunn av sitt vennlige og sympatiske vesen er de ganske vanlige i privat eie.
ENDELIG!
Nå har vi endelig fått bilder av de nyklekkede kjempeskilpaddene våre. Dere husker den store skilpaddehunnen som døde? I desember i fjor la hun 19 egg. Seks av disse eggene klekket. Det vil si, egentlig ble 10 klekket men fire av dem døde.
Dette er dessverre ikke et godt resultat, og gjenspeiler at innkvarteringen og inkubasjonstiden langt fra var ideelle.
Situasjonen til Sulcataene stresser oss, for det haster å få hensiktsmessige fasiliteter for dem. Det er ikke noe hokus pokus men det krever presis kunnskap, rett utstyr og masse disiplin om man tar mål av seg til å duplisere naturen. Forhold som temperatur og fuktighet er avgjørende for kjønnet på dyrene og deres utvikling inne i eggene. I Elefantcampen overvåket vi dyrene våre nøye slik at vi kunne følge dem individuelt. Dette har vi dessverre ingen muligheter for - foreløpig. |
Vil du være med og hjelpe våre små skilpaddeunger?
Vårt kontonummer er 1280 27 51816
Husk å merke beløpe Skilpadder!
hva behøver vi? |
hva ellers? |
|
|
Når de små er klekket trenger de store grunne kasser, og ellers alle fasilitetene de voksne har, for at de skal kunne regulere temperaturen på naturlig måte. De beskytter seg mot varme
og kulde ved å grave seg ned. Dessuten trenger ungene å være sammen de første årene. I denne fasen er sikkerheten deres like viktig. Det er vanlig å legge kassene i tilknytning til klekkeriet, beskyttet av kraftig netting på alle kanter og dekket med gressmatter som både gir sol og skygge. Anlegget bør helst være attraktivt og innbydende for gjester, da vi ønsker at det også skal tjene til pedagogiske formål. |
De voksne dyrene trenger ganske stor plass, omgitt av en sterk mur med dyp grunnmur og enda dypere galvanisert netting. Dette er nødvendig fordi sulcataene er dyktige gravere. Det må være egnet jord de kan grave i og trær eller busker de kan gjemme seg under, samtidig som de kan være tilgjengelige for publikum. I tillegg bør det være ”bunkere” i murstein kledd med jord og vegetasjon. Retningen i forhold til sol, vind og regn er avgjørende. Skilpaddene bruker disse bunkerne til å regulere kroppstemperaturen sin.
Kosten er veldig viktig for sulcataene. I naturlig tilstand lever de i ørken hvor de spiser gress som er rikt på stivelse og mineraler.
I fangenskap er det viktig ikke å gi dem ”fin” mat (frukt) med mye vann og lite fiber. I tillegg trenger de blant annet masse
kalsium som de får ved å spise bein. I fangenskap må vi sikre at de får alle de stoffene som de har i sin naturlige diett. Det er ikke alltid lett å oppdrive.
Kosten er veldig viktig for sulcataene. I naturlig tilstand lever de i ørken hvor de spiser gress som er rikt på stivelse og mineraler.
I fangenskap er det viktig ikke å gi dem ”fin” mat (frukt) med mye vann og lite fiber. I tillegg trenger de blant annet masse
kalsium som de får ved å spise bein. I fangenskap må vi sikre at de får alle de stoffene som de har i sin naturlige diett. Det er ikke alltid lett å oppdrive.
Hvis man ser bort fra to øyarter, så er Sulcataskilpaddene verdens største landskilpadde. De kan bli over en meter lange og veie over 100 kilo. Hunnene blir ikke kjønnsmodne før de er nærmere 10-15 år i vill tilstand, i fangenskap mellom 6-9 år. Man tror de kan bli så gamle som ca 150 år, men den eldste dokumenterte ble 58 år gammel.
Det rare er at disse skilpaddene er vegetarianere og de lever i Sahelområdet sør for Sahara (ørken og semiørken!) hvor de ernærer seg vesentlig av gress. I ørkenen er det enten veldig varmt eller veldig kaldt. Skilpaddene er vekselvarme og regulerer temperaturen ved å grave seg ned. |
Husker dere den kjempeskilpadden vi skrev om i januar? Hun som fikk en skade og en kraftig blødning som vi ikke fant ut av? Hun kom seg fint, men døde dessverre halvannen måned etterpå.
I desember i fjor hadde hun imidlertid lagt 19 egg. Vi har tre kull i år. Det er mange år siden sist. Det er disse eggene som nå klekkes. Vi håper hennes avkom kan leve videre og bidra til å sikre denne sjeldne artens framtid. Hva kan du gjøre?
|
Vi hadde med litt enkelt utstyr til Kamerun sist gang for å holde temperaturen så riktig som mulig. Det er helt kritisk viktig for at eggene skal klekkes og for at vi skal få en riktig kjønnssammensetning. Eggene kan tåle betydelige temperatursvingninger i korte perioder, men skal helst ligge mellom 28-30 grader Celsius. Lave temperaturer har en tendens til å gi hanner, mens høyere temperaturer gir hunner. Men svingninger i temperaturen påvirker metabolismen på forskjellig måte og kan føre til misdannelser,
at fosteret dør og at inkubasjonsperioden varierer.
Av de 19 eggene klekket 10, men 4 døde. Vi har nå altså 6 igjen som virker som de er i fin form. Sulcataskilpadder er egentlig ikke så vanskelige å få til å trives og formere seg, men det er mange hensyn å ta. I naturen styrer jo skilpaddene dette selv. Vi har lett for å utsette dem både for for høye og for lave temperaturer og å gi dem feil kost.
Kjønnsmodne hanner er ganske så opptatte av damer og kan legge for dagen en temmelig hissig machoadferd. Hunnen graver et hull i bakken der hun legger eggene. Hun passer på redene sine. En sulcatahunn kan legge egg 3-5 ganger i løpet av året, vanligvis 12-24 egg hver gang, men både større og mindre kull er ikke uvanlige. Det tar mellom 100-120 dager for eggene å klekke, men dette kan variere begge veier, avhengig av temperatur. Det er mye å passe på med de små ungene for å lykkes.
Riktig kost og kosttilskudd til rett tid er avgjørende. De trenger dessuten hverandres selskap til de er over to år for å trives. Når vi ikke har bedre resultat for dette kullet, så skyldes det nettopp det at vi ikke har optimale forhold for dem nå.
Riktig kost og kosttilskudd til rett tid er avgjørende. De trenger dessuten hverandres selskap til de er over to år for å trives. Når vi ikke har bedre resultat for dette kullet, så skyldes det nettopp det at vi ikke har optimale forhold for dem nå.
Vi kan alle knepene, men ser oss om etter et tryggere og bedre sted å flytte dem til, hvor de kan få optimale betingelser. Det innebærer steder der det er lunt når det er kaldt og svalt når det er varmt samt rikelig med plass til å grave. Da ordner de resten
selv og trenger ingen "vaktmester". Man må ta hensyn til sesongene og det at de graver dype og lange tunneler. Der ligger de i dvale i store deler av året, og disse hulene er deres viktigste hjelpemiddel for å holde riktig temperatur. Det er samme prinsippet som når vi lager snøhuler og går i "dokk" for vær og vind.
Neste gang må vi ha med inkubatorer slik at vi kan forbedre resultatet. Gode inkubatorer gjør det mulig for oss å passe temperatur og fuktighet, men faren er da at de også eksponeres for parasitter og sopp. Beste måten å holde det i sjakk på er å hente inn en liten koloni svarte krigermaur. Maurene holder eggene rene og frie for utøy samtidig som de får gratis mat og trives med jobben. Pass bare på ikke å slippe dem løs i huset. Disse maurene slår seg ikke til i huset, men de biter forferdelig! De stikker av når de føler de ikke har mer å gjøre.
selv og trenger ingen "vaktmester". Man må ta hensyn til sesongene og det at de graver dype og lange tunneler. Der ligger de i dvale i store deler av året, og disse hulene er deres viktigste hjelpemiddel for å holde riktig temperatur. Det er samme prinsippet som når vi lager snøhuler og går i "dokk" for vær og vind.
Neste gang må vi ha med inkubatorer slik at vi kan forbedre resultatet. Gode inkubatorer gjør det mulig for oss å passe temperatur og fuktighet, men faren er da at de også eksponeres for parasitter og sopp. Beste måten å holde det i sjakk på er å hente inn en liten koloni svarte krigermaur. Maurene holder eggene rene og frie for utøy samtidig som de får gratis mat og trives med jobben. Pass bare på ikke å slippe dem løs i huset. Disse maurene slår seg ikke til i huset, men de biter forferdelig! De stikker av når de føler de ikke har mer å gjøre.
Per Aarhaug ble introdusert for denne sjeldne arten av Dr. Ernst Mill, en tysk agronom og meget flittig gjest i Elefantcampen.
Dr. Mill er skilpaddeekspert og lærte Per alt det grunnleggende om skilpadder i Afrika. Han ønsket en regional partner å dele denne vernebyrden med i forhold til Sulcataskilpaddene, eller sporeskilpaddene som de også kalles, og det var derfor han begynte
å ta vare på disse flotte skilpaddene.