REGNSKOG
Regnskogen er verdens eldste og mest frodige økosystem. Mellom 50 og 80 prosent av alle jordas arter finnes i disse skogene.
Den tropiske regnskogen strekker seg som et grønt "magebelte" langs ekvator. Der har den utviklet seg de siste 50-100 millioner år. Høy temperatur året rundt og konstant høy fuktighet gjør regnskogen til verdens mest artsrike økosystem. De dekker bare 5-6 prosent av landoverflaten, men er likevel levested for flertallet av verdens plante- og dyrearter.
30-40 meter over bakken brer trekronene seg utover for å fange mest mulig sollys. På bunnen kan det være kaldt og kjølig der hvor sola ikke slipper til. I regnskogen finner vi kjente trearter som mahogni og ibenholt. Trærne er som regel dekket av mose, lav og epifytter. Tropeskogene virker inn på skydannelse og nedbør i store områder og har avgjørende betydning for klima lokalt, regionalt og globalt. Skogen er som en gigantisk svamp som holder på enorme mengder vann. Derfor er det fuktig til alle tider i regnskogen, selv om det ikke regner. Regnskogen i AfrikaVerdens nest største regnskog strekker seg over seks land i Sentral-Afrika. 60% av skogen befinner seg i Den demokratiske republikken Kongo.
Opprinnelig strakte Afrikas regnskog seg i et belte helt fra Kamerun ved kysten i vest, til Uganda i øst. Nå er det kun Kongobassenget igjen som har store sammenhengende regnskogområder. I Kamerun og de andre landene er det kun store og små øyer med regnskog. Kritisk veiskille
Sentral-Afrikas og Kongos regnskog er ved et kritisk veiskille. Da den voldsomme og brutale krigen som herjet Kongo i perioden 1998 til 2003 tok slutt, fikk den kommersielle tømmerhogsten muligheten til å eksplodere. Med støtte fra Verdensbanken har landet satset på intensiv industriell tømmerhogst for å skaffe landet inntekter. Kongos skogpolitikk skaper store problemer for lokalsamfunn og urfolk. 40 millioner av landets 65 millioner innbyggere er direkte avhengig av skogen, mens resten av befolkningen også i stor grad baserer dagliglivet på skogressurser. De trenger en utvikling der livsgrunnlaget ikke hogges bort. Hardest rammet blir Kongos urbefolkning, pygmeene, og dyrelivet som er avhengig av regnskog. REGNSKOGENS BEBOERE - urfolkLokale skogfolk er de første som rammes når hogstmaskinene presser på. Mer enn 60 millioner urfolk er avhengige av regnskog for å overleve. Regnskogene gir mat, medisiner, redskaper og byggematerialer - uvurderlige ressurser for å klare seg. For mange urfolk er regnskogen også hele fundamentet for kultur, identitet og sosial tilhørighet. Bevaring av regnskogen innebærer muligheten til å skaffe mat og andre livsnødvendigheter for mange av verdens fattige. Materialer og håndverksprodukter fra skogen gir verdens fattige livsviktige inntekter.
I regnskogen i Kamerun bor det pygmeer. Myndighetene i Kamerun tar ingen hensyn til dem; pygmeene har ingen rettigheter til eget land eller tillatelse til bo i nasjonalparker. Det er pygmeene som har størst interesse av å ta vare på skogen. De har regnskogen som sitt hjem og er avhengig av skogen. De har også unik kunnskap om hvordan den kan forvaltes. Når skogens folk blir fordrevet, mister regnskogen sine beste forsvarere. REGNSKOGENS BEBOERE - dyr, reptiler & fuglelivRegnskogen er verdens frodigste økosystem med over halvparten av jordas arter. Vi kjenner ikke en gang til alle artene som finnes.
I Kameruns regnskog finner vi store pattedyr som skogselefanten, sjimpanser, gorillaer og andre primater. Disse er av artene som er sterkest truet i regnskogen i Kamerun. Alle dyreartene som finnes i regnskogen blir nå presset inn i "øyer" av regnskog. Dette er en drastisk reduksjon av deres habitat og dyrene blir samtidig lettere bytte for profittsøkende mennesker som jakter dem. TRUSLER MOT REGNSKOGEN OG BEBOERNEJakten på verdifullt tømmer og mineralrikdommer og massiv etablering av plantasjer gjør at frodig regnskog hver dag blir hogd eller brent.
Regnskogen trues fra alle kanter. Ønsket om kortsiktig økonomisk fortjeneste gjør at det forsvinner flere fotballbaner med regnskog hvert minutt - for alltid. Skogens folk er de første som rammes når skogen forsvinner. De står i første linje mot tømmerhuggere, kvegranchere, plantasjeeiere og oljeselskap.
Jakten på mahogny, teak, sedertre, merbau og andre verdifulle tresorter er en av de aller største truslene. Mesteparten av tømmeret hogges ulovlig og kontrolleres av internasjonale hogstselskap. Tømmerhoggerne trenger stadig lengre inn i urørte områder. Med hogsten følger veier, og slik åpnes skogen opp for ytterligere ødeleggende aktivitet. På satellittkart ser man tydelig hvordan avskogingen følger veiene. Palmeoljeplantasjer Monotone plantasjer strekker seg utover enorme områder der det tidligere sto frodig regnskog. Hvert år hogges og brennes enorme skogområder for å gi plass til plantasjer. Brannene gir enorme utslipp av klimagasser, plantasjene forurenser og skaper veldig mange konflikter med lokalbefolkningen. Plantasjene gir billig olje som brukes i biodrivstoff, såpe, mat, dyrefôr og kosmetikk. I dag er det lettere å få hektar med regnskog til plantasjene enn det er for å bevare urfolk og dyreartene som lever der! Menneskeskapte klimaendringer Regnskogene spiller en stor rolle i å begrense klimaendringene. Samtidig er regnskogene sårbare overfor de menneskeskapte klimaendringene. De voldsomme skogbrannene, særlig i Indonesia og Brasil, gjør at enorme mengder av klimagassen CO2 slippes ut i atmosfæren. Slik bidrar avskogingen til klimaendringer som truer den gjenværende regnskogen og hele verdens klima. Kilde: Regnskogfondet
|