Afrikas opioidkrise - Tramadol – "Djihadpillen" eller "fattigmanns kokain"
Tramadol-epidemien herjer i Vest-Afrika
De fleste landene i Vest-Afrika har et lite kjent, men meget alvorlig opioidproblem, en epidemi som langt overgår HIV og AIDS problemene. FNs kontor mot stoffmisbruk og kriminalitet (UNODC) har i samarbeid med INCB (International Narcotic Control Board), WHO og Interpol kartlagt dette problemet. Det dreier seg om et kunstig opioid, et stoff som likner på morfin. Det er en smertestillende medisin som heter Tramadol. Den har blitt kalt fattigmanns kokain, men det er også i omfattende bruk hos Boko Haram her i Sahel, og kalles derfor for «Djihadpillen». Over alt brukes Tramadol som et stimulerende middel, ikke som smertestillende. Vanskeligstilte barn i forskjellige miljøer blander innholdet i te og drikker den for å motvirke sult.
Flere ganger i år har jeg stoppet ved mennesker som har ligget komatøse i gaten i solsteiken. Jeg har spurt folk om de trenger legehjelp, men de bare trekker på skuldrene og sier: «Nei – Tramol!».
I Kamerun hører du ikke mye om bruk av Tramadol på sykehusene eller i medisinsk praksis, men misbruken er allment kjent. Mine apotekvenner selger det ikke. Tramadol brukes for å gi større utholdenhet og mer energi, som amfetamin og kokain hjemme. Det skremmende er at profesjonelle sjåfører av alle slag, fra motorsykkeltaxier til lastebilsjåfører, er storforbrukere. Det samme gjelder i politiet og forsvaret! De bruker ofte medisinen i altfor høye doser, inntil fem ganger anbefalt maksimaldose og kombinerer det med andre ting, både for å forsterke effekten som alkohol, cannabis og limsniffing, men også for å motvirke uønskede bivirkninger. En uønsket bivirkning, er at man blir trøtt. Derfor inntar de svære mengder kaffe eller cola for å holde seg våkne. Dette er livsfarlig og har blitt et nasjonalt sikkerhetsproblem i Kamerun som i hele Vest-Afrika.
For noen år siden kunne man kjøpe Tramadol åpent på gata for under en krone stykket. Nå koster de 25 ganger så mye, og det er ikke mulig å kjøpe dem fritt lenger. Det er kanskje ikke så mye i norsk sammenheng, men her utgjør en kapsel nå nesten en Moto-taxis dagslønn. Jeg trengte noen eksemplarer for dokumentasjon og for å finne ut hvilke styrker som fantes og hvor de kom i fra. Mine direkte forsøk ble blankt avvist. Jeg sendte derfor en medarbeider på byen. Hans nabo var «Taxi-moto» sjåfør, som bare arbeidet om natten. Han hadde vært Tramadolmisbruker siden han var i tenårene. Han hadde faste leverandører og måtte gjennom tre ledd for å få kjøpt medisinene. Omsetningen har gått under jorden og er blitt meget sofistikert i alle ledd.
Ambulerende apotek som dette, på et sykkelstyre og i et fiskemarked, er meget vanlige i Kamerun.
Medisinene har en tvilsom opprinnelse og oppbevaringshistorikk, men de er billige. Prisen er viktigst
for de som ikke har råd til lege eller gå på apoteket.
Medisinene har en tvilsom opprinnelse og oppbevaringshistorikk, men de er billige. Prisen er viktigst
for de som ikke har råd til lege eller gå på apoteket.
Jeg fikk tak i diverse prøver. Det viste seg at det meste var produsert i Kina og India. De ble importert via Nigeria, ofte pakket om der og så smuglet over grensen til Kamerun, kamuflert i falsk emballasje. Det var alle mulige styrker fra 50mg til 300 mg per kapsel. Det fantes også i injeksjonsform, men den fikk jeg ikke tak i. En av mine apotekervenner fortalte meg at logoene på firmaene var falske og at emballasjen var falsk. Noen av medisinene fikk jeg i en paracetamolemballasje som jeg selv åpnet. Merkelig nok var alle kapslene like uansett angitt produsent og opprinnelse. Dette var antakelig nigeriansk forfalskning. Handelen er nesten umulig å kontrollere.
|
Det er militæret som har ansvaret for å passe på dette markedet her. De opererer både sivilt og uniformert, og er meget dyktige. Rettsvesenet, fengselsvesenet og politiet er ofte korrupte, og de kriminelle blir fort løslatt mot bestikkelser. Handelen med Tramadol straffes dessuten mye mildere enn den med kokain. Kamerun tar kraftige tak når det gjelder trafikksikkerhet for tiden, men de har ikke erfaring og utstyr til å håndtere dette ute på veiene, og det er et meget omfattende og alvorlig nasjonalt trafikksikkerhetsproblem.
|
I Norge bruker vi Tramadol mot moderate til sterke smerter, både akutte og kroniske. Doseringen tilpasses individuelt og man er forsiktig med å gi for mye. Jeg vet ikke om jeg noen gang har forskrevet mer enn 50 mg x 3. Man må ikke overskride 300 mg i døgndose, 400 mg regnes for dødelig dose. Man trapper forsiktig opp over tid. Tramadol har en lang liste av uønskede og alvorlige bivirkninger. Mange leger vegrer seg for bruken av denne medisinen. De farlige bivirkningene av Tramadol er at man blir trøtt og kan havne i koma, det går ut over pusten og man kan dø av kvelning, man kan få alvorlige kramper og man blir avhengig. Å avvennes fra Tramadol skal være grusomt. Den motgiften vi bruker i Norge, heter Nalaxone, men den er bare delvis effektiv for å reversere effekten av Tramadol.
Motgiften som brukes i Kamerun er buljongterninger - også på sykehuset! Det er allment kjent ute blant folk. Effekten skal være umiddelbar og innen kort tid. Jeg turte nesten ikke snakke om det før jeg hadde sjekket nærmere, så jeg kontaktet en venn og kollega for å diskutere dette nærmere med ham. Han er biolog, farmasøyt og lege med doktorgrad i bakteriologi. Han var sjef ved landets og hovedstadens største sykehus. Senere var han ansatt i helseministeriet med ansvar for legemiddelkontroll på nasjonalt nivå samt rådgiver for forsvaret, før han ble WHOs nasjonale sjef for rusmiddelkontroll. Jeg ble blek av hva han kunne fortelle, og skjønte at her måtte man ligge meget lavt i terrenget. Selv trakk han seg tilbake til det sivile og private liv på grunn av dødstrusler mot seg og sin familie.
Men det var altså motgiften til Tramadol jeg ville diskutere med ham. Der var det nye sjokkerende oppdagelser. I løpet av noen dager hadde vi kontakt med verdenskompetansen på området og det var skremmende! Det viser seg at det høye innholdet av natriumglutamat (E621) spiller en sentral rolle gjennom noen kompliserte biokjemiske forbindelser som påvirker nevroner i hjernen og motvirker effekten av Tramadol, men detaljene her har kanskje ikke av allmenn interesse?
Tollvesenet får bilateral hjelp, men de internasjonale organisasjonene har vært lite effektive. De lokale myndighetene sliter med økonomi, korrupsjon og store sosiale problemer. Trafikkmyndighetene bør kunne få internasjonal hjelp og rydde opp. Forsvaret og politiet har et betydelig rusmiddelproblem som burde kunne håndteres. Helsevesenet har lite ressurser å stille opp med i forhold til denne rusproblematikken som kommer på toppen av alt det andre. De har heller ikke rent mel i posen. Totalt sett er det vanskelig å se for seg hvor dette problemet bærer av sted i overskuelig framtid. Men det er et alvorlig problem av nasjonale og internasjonale dimensjoner. Tramadol-epidemien ligger på siden av hva Wild Initiative driver med, men som lege bruker jeg enhver anledning til å sette dette problemet på dagsordenen, der det hører hjemme.
Hilsen Dr. Per
Hilsen Dr. Per