Om fattigdom og Covid-19

Disse barna mistet sin mor for to år siden. Nå sitter en enke/bestemor igjen med 4 små barn. Ingen enkepensjon, ingen pensjon i det hele tatt. Utenom sesongen livnærer hun seg av småhandel, men når COVID-19 kom ble markedet borte. Disse barna har tak over hodet og de har klær, men gryta er tom. De skal være hjemme, gjøre lekser og skolen begynner kanskje 1 juni? Vi ser noe liknende fra USA. Der kjører de til matkø i fine biler. Det er ikke penger til mat eller mat å oppdrive. Foto

Det er mange som spør oss om hvordan det går med vennene våre i Kamerun, og om prosjektene våre nå i disse Coronatider.
Det er mye å si om dette og det er en kompleks situasjon. Situasjonen er svært alvorlig for mange, og problemene kommer mye fortere der enn her, nettopp på grunn av fattigdom.
​Men fattigdom er et belastet ord og det kan bety så mye på mange forskjellige plan. Det er folk i slumstrøk som lever i konstant fattigdom. Når Covid-19 rammer er det plutselig mange andre grupper i samfunnet, som ellers greier seg på sett ​og vis, som nå plutselig står helt på bar bakke fra den ene dagen til den andre, uten mulighet for å greie seg selv.

---

​Covid-19 i Kamerun nå

Per 25 april kl 11:33 er 1334 testet positive og 43 er døde.

​De som har testet positivt er for det meste i tre provinser i sør: Centre, Ouest og Littoral. I de tre nordlige provinsene er det foreløpig bare meldt om 3 tilfeller.
Men alle skoler og universitet, kirker og moskeer er stengt over hele landet. De skal kanskje gjenåpnes 1 juni, selvfølgelig helt avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg.

For alle oss som har mange munner å mette er Covid-19 situasjonen i Kamerun nå svært vanskelig! Så langt er det kun spredte tilfeller av bekreftede COVID -19 positive i de tre nordlige fylkene, og det snakkes om å lette på restriksjonene fra 1 juni, i alle fall for skolene. Men mye kan skje innen den tid. I mellomtiden lider folk av sanksjonene, bortfall av inntekt og inflasjon som gir høye priser på matvarer, dersom disse overhodet finnes. 
Nå står vi i tillegg overfor matvaremangel i Midjivin på grunn av sviktende avlinger og en ny jordbrukssesong. Ved å hjelpe de fattigste og gi såkorn til de som kan produsere mat kan vi begrense sulten i år, og bidra til å sikre avlingene for neste år. 
​Når vi står midt oppe i det, slik vi i Wild Initiative gjør, når vi har de personlige kontaktene og får alle henvendelsene,
så er det nesten ikke til å bære - det å ikke kunne gjøre noe som monner.
​Vi har alle forutsetninger, bortsett fra midlene.

Hjelp oss å hjelpe - gi en gave til
VIPPS 86540             Bankkonto 1280 27 51816

---

Dette barnet er på flukt med sin far fra sult etter at avlinger uteble. Dette var folk som klarte seg greit og var uavhengige. Covid - 19 blir bare en ekstra sten til byrden for folk i en situasjon som allerede var vanskelig. Bildet er fra Nord-Kamerun i forfjor. Bildet er gjengitt med tillatelse.

​​De som bor ute på landsbygda, som har litt reserver og til vanlig er selvberget når det gjelder mattilgang, har det etter måten ganske greit. Men når avlingene svikter blir det matmangel også blant dem, og da er det mange som vil oppleve naken sult. Dette både fordi de ikke har penger, fordi det er inflasjon eller mangel på varer.
​Dette til forskjell fra de som bor i etablerte flyktningeleirer, de har som regel en rimelig tilførsel av matvarer og medisinsk hjelp. Coronaviruset er enda ikke kommet til vårt prosjektområde i Midjivin.

​​For alle de som bor i større landsbyer og byer, og som lever av småhandel og strøjobber fra dag til dag, så er krisen der med en gang når restriksjonene kommer. For de fleste dreier det seg som oftest om å skrape sammen nok mat for dagens eller morgendagens behov. Når handelen stopper opp og behovet for arbeid blir borte over natten, er matmangel og sult umiddelbar. Disse har sjelden reserver eller annet å falle tilbake på. Det fører fort til sosial uorden og kriminalitet.

Disse barna har et sted å bo, men hva med hygiene, mat og drikke, sanitærforhold og avfallshåndtering? Bildet er fra Sør-Kamerun, og er gjengitt med tillatelse.

​For de som driver handel i større stil eller har lønnet arbeid, faller grunnlaget fort bort når kjøpekraften forsvinner. Jobbene blir til permitteringer uten sykepenger, dagpenger eller arbeidsledighetstrygd. Selv den lokale middelklassen og overklassen havner fort på bar bakke og det går veldig fort, - mye fortere enn hos oss. De som har litt kapital å tære på greier seg så lenge det er varer å få tak i. De som er arbeidstakere, har som regel ikke reserver. Lønningene står ikke i forhold til kostnadene og det er meget vanskelig å legge seg opp noe. Krisen kommer umiddelbart.

Kameruneserne er flinke til å håndtere epidemier og har årlig erfaring med det. Det er bare å håpe at de nå har ressurser nok til prøvetaking, oppsporing og isolasjon. To av de første tilfellene var en ordfører og en statsadvokat som hadde reist i utlandet. Det er typisk, men det kan være håndterbart. Verre blir det når det rammer fattigkvarter i de store byene. Det er en nesten umulig oppgave i et slikt land om man ikke lykkes i den første fasen av epidemien. Det er stor mangel på kunnskap, mye fatalisme og overtro, som er livsfarlig i disse samfunnene når de rammes av en epidemi. 

---

Ved å hjelpe de fattigste og gi såkorn til de som kan produsere mat kan vi begrense sulten i år, og bidra til å sikre avlingene for neste år. Takk til alle dere som bidrar.
​På et av lokalspråkene sier de at «Familiefølelse ikke sitter i hjertet, men i beina» - underforstått at vi besøker hverandre. Tilsvarende er solidaritet ikke en sentimental følelse av medlidenhet, men en handling. Nå trenger våre venner vår handling og solidaritet. Vi trenger midler. Lokalt har vi logistikk, kunnskap og de menneskelige ressursene som skal til for å få det gjort, og vi har lang erfaring! 

Hjem