Den hvite trollmannen -
om trolldom og vitenskap
Dr. Per har et rituelt nyttårsmåltid sammen med krokodillemesteren. Dette innebærer ofring til
krokodillene, avslutning av det gamle året og en formell start på det nye ved at den gamle
ilden kastes mot vest og den nye tennes mot øst. For 2022 ser krokodillemesteren for seg et godt
år uten store ulykker i deres samfunn, og med utsikter til nok regn. Foto Wild Initiative
Vår barnepike var animist hele sitt liv. Få mennesker har betydd så mye for oss som henne. Mor hadde vanskelig for å svare når vi spurte om hun var «hedning», et uttrykk det var vanlig å bruke på den tiden. Livet har lært oss aldri å bruke det ordet. Nå er Dr. Per dommer i et animistisk samfunn og finner det ikke konfliktfylt ut fra sin egen overbevisning. Han går ikke inn i mystisisme og trolldom, men han har blitt deres «vitenskapelige trollmann» fordi han bringer moderne kunnskap og vitenskap inn i deres verden og på deres betingelser. Det er en sjelden gave for dem og en anledning for ham til å gi tilbake litt av den tilliten de har vist ham, og alt de har lært ham.
|
Mange afrikanske samfunn er gjennomsyret av mystisisme og magi på alle livets områder. Det er ofte svært frustrerende når man har en naturvitenskaplig tilnærming til tingenes sammenheng. Mystisisme er en fysisk realitet som man gjør klokt i å ta på alvor, også i den moderne verden. Alt har en mystisk og overnaturlig forklaring her. Dr. Per arbeider med en del mystiske sannsigere og krokodillemedier. Alle har sine oppgaver, og hans bestemte inntrykk er at de er mer kloke menn enn skumle trollmenn. Dr. Per må samarbeide med dem alle, mens de arbeider uavhengig av hverandre.
|
For første gang begynner vi å få inn rikelig med pålitelige data. Her er Ernest og Dr. Per
konsentrert om hvordan de skal registrere og presentere dataene for å kunne gjøre dem tilgjengelige for så mange som mulig. Foto Wild Initiative
|
|
Det har vært betydelige endringer i klima og økologi de siste årene. Et problem vi står overfor hvert år er å fastsette når vi skal så på de forskjellige stedene. Nedbør, topografi, hydrologi og jordsmonn varierer til dels mye innenfor et lite område. Et annet problem er data over nedbør og resultatene av forskjellige dyrkningsstrategier som holder vitenskapelig kvalitet. Slike data er det beste verktøyet for å hjelpe oss å tenke, for å anbefale tilpassete dyrkingsstrategier og å gi gode tilbakemeldinger til våre samarbeidspartnere.
|
|
En av de første oppgavene vi gikk i kast med var å samle inn og strukturere meteorologiske data, dag for dag, over de siste fem årene. Når vi sammenholdt disse dataene med standardobservasjonene for området og dyrkningsprofilen for de forskjellige forbedrede frøsortene våre, falt mange ting på plass. Vi så at det var betydelig diskrepans i dataene som vi må ta høyde for i framtiden. Vi hadde mye trangere toleranser i begge ender av skalaen, mest på innhøstningssiden. |
Endeløse tallrekker, histogrammer og kurver er ikke til mye hjelp for bønder i bushen, men det er svært nyttig for våre samarbeidspartnere (de vi kjøper frø av). Foto Wild Initiative
|
Det er mange faktorer som spiller inn. Vi ser på tre nøkkelfaktorer i dyrkningsprofilen: tidspunktet for såing, vekstperiode og innhøstingsperiode. Vi beregner terskelverdier og forsøker å fordele risikofaktorene mellom såingstidspunkt og innhøstning. Det er mye mer enn nedbør som spiller inn, men sluttresultatet er at vi kan beregne nokså nøyaktig når vi må så og når vi forventer innhøsting. Deri ligger altså «trolldommen». Til befolkningens overraskelse ser de at det stemmer, og at det ikke stemmer når de ikke følger planteveiledningene. Dr. Per blir nå hyllet for dette, men han forklarer at det ikke er trolldom. Det er et resultat av observasjoner og kunnskap, og at de må bli med på å bringe denne kunnskapen videre for å sikre matvaresituasjonen i området.
Vi skal også kurse våre instruktører, som igjen skal kurse bøndene i felten. Her holder Ernest en prøveforelesning der han viser god forståelse og legger for dagen viktige pedagogiske evner. Foto Per Aarhaug
|
Ernest Djallo er et viktig tilskudd til Wild Initiative staben vår i år. Han skal hjelpe oss med data og statistikk som vi kan lære av og som vi trygt kan presentere til våre samarbeidspartnere, men først og fremst til befolkningen det gjelder. Vi er endelig i den situasjonen at vi kan gi konkrete råd som er tilpasset de lokale forholdene. Dr. Per tror mer på naturvitenskaplige metoder enn på ofring av dyr når det gjelder nedbør og jordbruksresultater. Han får det til å gro der andre gir opp. Det er det som er hemmeligheten bak hans trolldom, og det er derfor han oftere og oftere nå blir kalt «le sorcier scientifique» eller den vitenskapelige trollmannen. Men som dere skjønner er det ikke noe hokus pokus. |
