Djenabou og den siste rullestolen
Handicappede har det vanskelig over alt og Afrika er ikke det letteste stedet for folk med nedsatt førlighet.
Det er lite helsetilbud. Det koster penger. Folk er fattige. Man faller ut av skole og utdanning. Man slipper ikke til i arbeidslivet. Man blir isolert både i forhold til familie og sosialt liv. Man blir stigmatisert. Ofte ender man på gaten som tiggere. Poliorammede Djenabou fra Garoua er en av dem - en av mange. |
Vanlig sosialhjelp er ikke en aktivitet som har hovedfokus for Wild Initiative, men vi lever i et samfunn hvor vi ikke kan lukke øynene for det som skjer rundt oss. Det er derfor naturlig å bidra til at folk kan få et anstendig og verdig liv, - så langt vi kan. Dette er noe vi gjør «på si», blant annet ved å skaffe hjelpemidler, gi yrkesopplæring, og generelt bedre deres livsbetingelser og selvstendighet. Behovet er stort, midlene begrenset og tiden like så.
Per Aarhaug ble kjent med Djenabou for mange år siden. Hun var da kraftig rammet av polio i armer og bein. Djenabou vokste opp med foreldrene sine i en landsby lenger nord i landet. Da hun mistet foreldrene sine kom hun til Garoua, hvor broren arbeidet på flyplassen. Han skaffet henne et rom i nærheten av seg og tok seg av henne på alle mulige måter. De bodde ikke langt fra oss. Vi ble først kjent med broren på flyplassen, deretter med Djenabou gjennom ham. Djenabou fikk sin første rullestol av oss i 2001. Hun har hatt god hjelp av den og greide seg ganske bra. Så lenge hun var i brorens varetekt var det lite vi hørte fra henne, bortsett fra når rullestolen trengte reparasjoner og reservedeler. |
Men i fjor døde broren, og Djenabou havnet på bar bakke. Noen naboer hadde sikret henne et rom hvor hun kan bo trygt og
uten store kostnader. Hun livnærer seg av småhandel, selger tørkede grønnsaker, fisk og maismel. Fru Djoulde var blitt oppmerksom på henne igjen og sa at vi måtte forsøke å gjøre noe. Vi gjorde husbesøk og skjønte fort at hun lever under forhold som ikke er gode på noen måte. Hennes handicap og bevegelsesfrihet har blitt betydelig forverret, med muskelsvinn og stive ledd.
Rullestolen hennes var utslitt og ikke lenger mulig å reparere. Vi gikk i tenkeboksen.
uten store kostnader. Hun livnærer seg av småhandel, selger tørkede grønnsaker, fisk og maismel. Fru Djoulde var blitt oppmerksom på henne igjen og sa at vi måtte forsøke å gjøre noe. Vi gjorde husbesøk og skjønte fort at hun lever under forhold som ikke er gode på noen måte. Hennes handicap og bevegelsesfrihet har blitt betydelig forverret, med muskelsvinn og stive ledd.
Rullestolen hennes var utslitt og ikke lenger mulig å reparere. Vi gikk i tenkeboksen.
Vi hadde en rullestol igjen, flunkende ny og av god kvalitet, en gave fra venner i Norge. Denne stolen var godt gjennomtenkt og hadde mange justeringsmuligheter. Vi inviterte Djenabou for å se om vi kunne tilpasse stolen til hennes handicap og slik hun er nå. Etter noen dager med mekking og skruing var det på tide å prøve. For første gang på lenge kunne Djenabou forflytte seg (så vidt det var) for egen maskin. Det håper vi gir inspirasjon til trening, og vi koblet henne til en fysioterapeut. Denne stolen vil tillate henne å komme til et lokalt marked hvor hun lettere kan selge varene sine og på den måten øke omsetningen. Vi laget en ny forretningsplan for henne og gav henne en startkapital. Fru Djoulde skal følge opp den på ukentlig basis. Dette kan bli en ny start og et nytt liv for Djenabou.
|
Da vi fikk av armlenene kom Djenabou til med hendene sine og kunne forflytte seg på egen hånd for første gang på lenge. Da kom også smilet fram. Djenabou greier seg enda med mat og stell hjemme. Hun kan nå også komme til det lokale markedet med sine varer og nye muligheter for selvberging åpner seg. Men hun har kummerlige sanitære forhold som trengs å gjøre noe med. Vi trenger hjelp for å kunne hjelpe henne med det. |
Men, det var også den siste rullestolen i denne omgang. Det er både kostbart og vanskelig logistisk å skaffe til veie slikt utstyr. Samtidig ser vi at det i Norge kastes helt nye og brukbare hjelpemidler, utstyr som vi har god bruk for i Kamerun. Vi samler nå inn rullestoler og annet hjelpemateriell som vi har fått i Norge, og håper å få det sendt ut med en container i oktober. Til det trengs det mange penger. Det koster ca 2,5-3.000 kroner per kubikkmeter. Mange av gavene vi mottar blir derfor dyre for oss å ta imot når vi må stå for alt det logistiske samt kostnadene ved å få det fram og tilpasset brukerne. Help oss å hjelpe! |