EBODJE
Ebodje er en fiskerlandsby som i stor grad lever av sjøen
Ebodje er en liten fiskerlandsby på med cirka 400 innbyggere. Landsbyen ligger nærmest på stranden, med kilometervis av hvite strender som vender ut mot Atlanterhavet, helt sør i Kamerun.
Ebodje er omkranset av regnskog. Men også av Kameruns største satsing på oljeutvinning hvor de tvangsflyttet lokalbefolkningen og ødela gamle viktige steder. Ebodje er også omkranset av hogstfelt hvor regnskogen forsvinner i en skremmende fart, enten den blir hugget ned for tømmer, eller for å etablere enorme palmeolje-plantasjer. Og pygmeene, kanskje Kameruns eldste folk, er sterkt berørt av denne skremmende utviklingen.
Vi håper at Ebodje kan fortsette å være, og videreutvikles, til en oase hvor naturlig regnskog og naturlig fauna kan overleve. Her har skilpaddene en nøkkelrolle.
Tradisjonelt har befolkningen levd av fiske og av alt havet kan gi. Men de siste årene har store fiskebåter begynt å fiske/tråle langt inn mot land, noe som har ført til at de lokale fiskerne gradvis fratas sitt naturlige livsgrunnlag ettersom det blir mindre og færre fisk. Det innebærer også en reell fare at de små båtene de bruker, av uthulte trestammer, ikke blir sett og risikerer å bli senket av større båter.
Ebodje er omkranset av regnskog. Men også av Kameruns største satsing på oljeutvinning hvor de tvangsflyttet lokalbefolkningen og ødela gamle viktige steder. Ebodje er også omkranset av hogstfelt hvor regnskogen forsvinner i en skremmende fart, enten den blir hugget ned for tømmer, eller for å etablere enorme palmeolje-plantasjer. Og pygmeene, kanskje Kameruns eldste folk, er sterkt berørt av denne skremmende utviklingen.
Vi håper at Ebodje kan fortsette å være, og videreutvikles, til en oase hvor naturlig regnskog og naturlig fauna kan overleve. Her har skilpaddene en nøkkelrolle.
Tradisjonelt har befolkningen levd av fiske og av alt havet kan gi. Men de siste årene har store fiskebåter begynt å fiske/tråle langt inn mot land, noe som har ført til at de lokale fiskerne gradvis fratas sitt naturlige livsgrunnlag ettersom det blir mindre og færre fisk. Det innebærer også en reell fare at de små båtene de bruker, av uthulte trestammer, ikke blir sett og risikerer å bli senket av større båter.
NDIVA
"Ndiva" er det lokale navnet på den store lærskilpadden. Det er også navnet på en av familiene i landsbyen.
|
Familienavnet og holdningene til havskilpaddene baserer seg på en myte som er kjent i lokalsamfunnet. Myten forteller om en av forfedrene til familien Ndiva som var ute for å fiske i sin lille trebåt. Vinden blåste opp og været tok en rask vending til det verre. Bølgene ble større og større, og den lille båten var trolig ikke stor nok til å holde seg stabilt i vannet. Fiskeren ble redd og la seg ned i båten for å ikke falle ut. Bølgene begynte nå å velte inn over ham der han lå klissvåt og kald. Han kunne ikke annet enn å håpe at været ville gi seg.
En stor bølge kom i mot båten og den klarte ikke lenger å stå i mot naturens krefter. Mannen falt ut i vannet. Han kunne svømme, men var så langt ute på havet at han visste at han aldri ville klare å komme seg til land i dette været. Hans egne krefter var ikke lenger sterke nok til holde hodet over vannet. Han orket ikke mer og ga etter... |
|
Plutselig kjenner mannen noe som svømmer opp under ham og løfter ham opp til vannoverflaten. Etter å ha trukket pusten ser han ned og oppdager til sin forskrekkelse at en enorm lærskilpadde holder ham over overflaten. Uten å tenke seg om griper han tak i skjellet og oppdager i ørska at lærskilpadden svømmer i retning land.
Ikke lenge etter ligger mannen på stranden hvor mennesker flokker seg rundt ham. De spør om det går bra med ham og hva som har skjedd. Han klarer ikke å fortelle, for ingen vil tro hva han har å si.
Noe tid senere klarer han likevel ikke lenger holde på hemmeligheten. Han forteller historien om lærskilpadden til sine barnebarn, for de vil tro ham. Historien sprer seg raskt til alle i landsbyen.
Siden den dagen har ingen i familien Ndiva spist havskilpadder.
Steinformasjonen har for landsbybefolkningen blitt et svært viktig tegn på at de skal ta vare på havskilpaddene. Steinformasjonen har de kalt "Ndiva", som også er det lokale navnet på lærskilpadden.
Ikke lenge etter ligger mannen på stranden hvor mennesker flokker seg rundt ham. De spør om det går bra med ham og hva som har skjedd. Han klarer ikke å fortelle, for ingen vil tro hva han har å si.
Noe tid senere klarer han likevel ikke lenger holde på hemmeligheten. Han forteller historien om lærskilpadden til sine barnebarn, for de vil tro ham. Historien sprer seg raskt til alle i landsbyen.
Siden den dagen har ingen i familien Ndiva spist havskilpadder.
Steinformasjonen har for landsbybefolkningen blitt et svært viktig tegn på at de skal ta vare på havskilpaddene. Steinformasjonen har de kalt "Ndiva", som også er det lokale navnet på lærskilpadden.
