Hvorfor kjønnsbestemmer vi krokodillene?
Vi hadde mange krokodilleproblemer å løse på denne turen til Kamerun, både for våre egne, og for krokodillene i den zoologiske hagen i Garoua. Noe hadde med slåssing og skader å gjøre, noe med «overbefolkning», noe med høy dødelighet, og noe hadde med fasilitetene å gjøre. Mye av dette er relatert til kjønn.
Krokodillene er territoriale og sosiale dyr. Når de kommer i kjønnsmoden alder trenger hannene et territorium som de vil forsvare. Hunnene trenger også et sted hvor de kan legge eggene sine og passe på dem. Flere kjønnsmodne hanner på et lite område, eller hunner for den saks skyld, fører uvegerlig til slåssing og skader. |
I den zoologiske hagen har de 25 krokodiller som bør flyttes fordi de er for mange og nå blir kjønnsmodne. Men de må kjønnsbestemmes slik at det kan bli rett forhold mellom hanner og hunner. Kjønnsmodne krokodiller trenger mer plass. En hann til to-tre hunner, kanskje opptil fem, går som regel bra.
Når det gjelder dødeligheten, så er det mange forhold som spiller inn. Det første man ser på er redeforholdene, temperaturen i "ruge-perioden" (inkubasjonsperioden). Det er nemlig slik at krokodillene ikke har kjønnskromosomer. Kjønnet bestemmes altså ikke genetisk, men ved riktig temperatur. En normal fordeling mellom hanner og hunner er en hann per ti hunner. Dersom temperaturen er mellom 31,7 - 34,5 grader Celsius, så blir det stort sett bare hanner. Er temperaturen under 31,7 eller over 34,5, så blir det bare hunner! Ved å se på kjønnsfordelingen mellom hanner og hunner kan vi derfor si noe om inkubasjonsforholdene og foreslå tiltak for å korrigere dem. Helst gjøres dette med naturlige midler. For høy eller for lav temperatur øker dessuten dødeligheten. Jeg kan også legge temperaturmålere nede i redene og sammenlikne med utetemperaturen, da får jeg bekreftet mine mistanker. Det er kritisk viktig at redeforholdene og temperaturen er riktig i den midterste delen av inkubasjonsperioden, helst hele tiden. |
|
Det å telle antall egg som legges og som klekkes er en annen indikator. Av og til er det best å grave opp eggene og klekke dem under kontrollerte former i profesjonelle inkubatorer, men det krever igjen kompetanse og ikke ubetydelige innvesteringer.
Det er vanskelig å kjønnsbestemme krokodillene de første tre årene. Men etter det kan man gjøre det på flere måter. Det enkleste og greieste er å stikke en finger forsiktig inn i kloakken som det kalles (den felles endetarms- og kjønnsåpningen hos reptiler). Da vil man kunne kjenne forskjell på hanner og hunner, når man vet hvordan, uten at jeg skal gå inn på detaljer her. |
Enten man skal forvalte krokodiller i fangenskap eller i det ville, er det altså helt avgjørende å kjenne kjønnssammensetningen – eller kjønnsratioen. Vi er bekymret for hvilke konsekvenser den globale oppvarmingen kan ha for kjønnssammensetningen, ikke bare for krokodiller, men også for havskilpadder og mange andre dyr. I vårt tilfelle dreier det seg om en kritisk utrydningstruet art. Derfor er det helt avgjørende å kjenne kjønnssammensetningen til dyrene våre.