International Snakebite Awareness Day
Det har nylig vært den internasjonale dagen for bevisstheten omkring slangebitt. Verdens helseorganisasjon WHO betrakter slangebitt som en av de tre mest neglisjerte helseproblemene i verden i dag. Det er krise i motgiftproduksjonen - av flere grunner. Dels skyldes det at de som trenger motgiften mest ikke har råd til å kjøpe den, dels at useriøse produsenter undergraver markedet på kvalitet og pris, og dermed har bragt behandlingen i miskreditt. Resultatet er at det som produseres ikke står i forhold til behovet. Men selv da serum var tilgjengelig, var det for dyrt og krevde avansert medisinsk hjelp, noe som heller ikke var tilgjengelig for de som trengte det mest.
|
Per Aarhaug har vært engasjert og involvert med slanger siden guttedagene i Afrika. I utgangspunktet var denne interessen biologisk, så ble den økologisk og til slutt medisinsk. Han har utviklet en metode for diagnostikk og behandling som han kaller den «bio-syndromatiske» metoden. Dette bygger på det faktum at et slangebitt er en meget sammensatt medisinsk problemstilling med svært mange variabler. Mer en halvparten av slangebitt er «tørre», det vil si at offeret ikke har fått i seg slangegift. Av de som er bitt har 40% ikke sett slangen. Av de som har sett slangen, kan de fleste ikke identifisere den. Hvordan skal man da finne ut hvilken slange det er for å velge rett behandling?
Metoden til Dr. Per går ut på å kombinere data om slangens biologi og økologiske plass på et gitt sted, med kunnskap om hvordan de forskjellige slangegiftene fungerer på menneskekroppen. Hvert hjemmeområde inneholder en gitt profil av arter som man må kjenne til. Hver art har sitt levesett, sin økologi og sin karakteristiske gift.
Det som er nytt nå er at det skjer dramatiske endringer i slangenes økologi på grunn av nye metoder i jordbruket, nye bosetningsmønster og avskoging. Dette har ført til en eksplosjonsartet utvikling av konflikter med slanger som fører til bitt, invaliditet og død der det før ikke var et stort problem. |
På samme vis har hver slangeart sin karakteristiske profil av giftstoffer, ofte mer enn 20 forskjellige. Hver enkelt av dem rammer kroppen på forskjellige måter og på forskjellige steder. En karakteristisk profil av giftsymptomer som hører sammen, kaller vi et syndrom. Man skiller mellom fire syndromer, blødnings-, celledestruksjon-, nerve- og blandingssyndromer. Den «bio-syndromatiske metoden» til Dr. Per består i å kombinere den biologiske, økologiske og medisinske kunnskapen på en systematisk måte. Da kan man helt nøyaktig finne ut hva slags slange det var, samt hvor mye og hva slags gift pasienten har fått i seg, og planlegge behandlingen deretter. Hvis man har kunnskapen og de kliniske ferdighetene, så er dette en meget effektiv metode som desentraliserer behandlingen av slangebitt fra sykehusenes spesialisttjenester og akuttavdelinger til sykestuene i distriktene - der ofrene er. Tidsfaktoren og tilgjengelighet for medisiner og kompetent hjelp er avgjørende. Når situasjonen er under kontroll, kan pasienten henvises videre til høyere kompetanse for oppfølging, om nødvendig.
Det skjer spennende ting med slangeserum eller motgift i dag. Det har vært en rivende utvikling siden den franske legen Albert Camlette oppdaget prinsippet om motgift og fram til dagens kunnskapsnivå, som følge av ny erkjennelse og fremgang innen bio-medisinsk forskning. Calmette sprøytet inn serum fra hest, noe som kunne provosere katastrofale avstøtningsreaksjoner fra mottakerens immunsystem. Neste skritt var at man kunne skille ut gammaglobulinene fra serumet, det molekylet som hadde nøkkelen til nøytraliseringen av slangegiften. Neste skritt var at man kunne «klippe» av mesteparten av proteinet i molekylet og redusere immunreaksjonene ytterligere. Siste generasjon var at man også kunne splitte den aktive delen av kjeden i to, som ytterligere reduserte farene for bivirkninger. Nå arbeider man med å klone og masseprodusere kun de aktive molekylene. Men alt dette er basert på antistoffer fra dyr som hest og sau.
|
Det siste nye og meget spennende, er at man har lært mer om bindingsstedene på slangenes giftstoffer, og kan angripe disse stedene presist med motgift som er laget fra hvite blodlegemer fra mennesker. Dermed har man nesten eliminert problemet med fremmedprotein. Det blir veldig spennende å se når den kan komme i masseproduksjon, og hva kostnadene vil være. Denne teknologien er utviklet i Danmark. Der har de forsket med toksiner fra svart mamba. Det gjenstår å se hvordan man kan organisere et realistisk helsetilbud for alle de ofrene som rammes hvert år. Også på det feltet har Per Aarhaug lagt fram strategier og forslag basert på lang erfaring i Kamerun. Det arbeides med disse tingene på mange steder for tiden. Viktig å følge med på for de som er interessert i tropemedisin og helsetjeneste i u-land. |
Dette er vår påminnelse om dette viktige helseproblemet i mange land i tropene som vi samarbeider med. Per Aarhaug er en flittig brukt konsulent og foredragsholder over disse emnene og brukes i mange sammenhenger, fra herpetologiske foreninger, forberedelse av u-lands arbeidere, Forsvaret, Mattilsynet, utdanning av leger og sykepleiere, til spesialistutdanning.