Jordbrukssesong med utfordringer
Til tross for mange vanskelige utfordringer er det gode nyheter fra Nord-Kamerun. Angrepene med hærlarver synes ikke å ha spredd seg slik vi fryktet. Vi er også skånet for de store gresshoppesvermene, enn så lenge. Men nedbøren har vært som i fjor, litt regn tidlig i sesongen, så en lang tørke og så flom. Det er ikke bra for våre prosjekter. Nå er det svermene av fugler som spiser opp kornet, men det skjer årlig, og er noe de fleste er vant til å håndtere. Vi har lært mye de siste sesongene. Våre åkrer med forbedrede og tilpassede såkorn kommer seg fint de fleste stedene.
Det nytter, men vi trenger mer tilstedeværelse og mer midler for å nå lengre ut
Det nytter, men vi trenger mer tilstedeværelse og mer midler for å nå lengre ut
Hærlarvene
Vi har tidligere skrevet og fortalt om dette nye fenomenet på våre kanter. Kort fortalt, så kommer disse angrepene i to omganger. Først er det et primærangrep som er begrenset i omfang, dernest kommer ofte et sekundærangrep som er katastrofalt.
Det ser ut som vi er forskånet for sekundærangrepet, men folk sliter enda med konsekvensene av det første angrepet. Hvis man ikke sprøyter riktig, med rett konsentrasjon og til rett tid, blir det for sent. De larvene som har greid å borre seg inn i stengelen på maisplanten eller inn i kolbene, er ikke lenger tilgjengelige for insektmidlene og fortsetter sin ødeleggelse der. Dette betyr en viktig opplæring av bøndene før neste sesong.
|
Gresshoppsvermene
Den vestafrikanske ørkengresshoppen er en svært fryktet og årlig risiko for matvare-produksjonen i et meget sårbart område, som bare i vår region utgjør mer enn 500 000 hektar. Det ser ut som nordøstafrikanske land som Etiopia, Somalia, Sudan og Kenya hittil er hardest rammet av disse svermene.
Gresshoppene formerer seg raskt og man frykter at en ny bølge, 400 ganger større, vil ramme avlingene i disse landene midt i den viktigste innhøstingstiden. Dette blir en katastrofe i disse landene, som også til vanlig lever i permanent usikkerhet når det gjelder matvareproduksjon.
Den verste faren er over hos oss nå i slutten av september, og det ser ut som vi slipper unna. Men trygge kan vi ikke være før i desember. |
Om økologisk mangfold og skadedyr
Her handler det ikke bare om internasjonale miljøkatastrofer, men like mye om politisk vilje og økologisk forståelse. En hodeløs kamp mot skadedyr vil ellers aldri ta slutt. Ta hirsen for eksempel, den viktigste kornsorten i Nord-Kamerun. Det er en afrikansk plante som hadde sin naturlige økologiske balanse. Det er flere arter insekter som lever på hirsen og som er veldig skadelige. Flere arter fugler og flaggermus lever av disse insektene, men de er avhengige av naturlige trær.
|
Dersom man sørger for en riktig sammensetning av de riktige trærne omkring hirseåkrene, så holder flaggermusene og fuglene stort sett insektene i sjakk, gratis og uten miljøskader eller kostbare insektmidler. Problemet oppstår når man har hugget ned alle trærne og gitt rom for nye arter som ikke har naturlige økologiske reguleringsmekanismer. Da rammer katastrofen, og den vil ikke ta slutt før man tar grep og gjør det som er økologisk riktig. I dag sprøytes det med droner og fly. Likevel mister man i snitt opptil 30% av avlingene rundt Garoua. Ute på landsbygda er dette problemet heldigvis mye mindre fordi det er en bedre balanse mellom natur og kultur.
Det er et stort antall fugler som blir skadedyr når menneskene legger
opp til det. Mest vanlig hos oss i Nord-Kamerun er veverfugler, finker, spurvefugler, duer, parakitter og mange flere. Man bruker mer ressurser på å bekjempe dem enn det man har igjen for det i stedet for å satse på mer økologisk fornuftige strategier. Det er mange konflikter her, og det er komplisert! Mange av disse fuglene er meget vakre, og det vekker harme hos mange fugleelskere når de søkes utryddet. Men si det til en mais- eller hirsebonde i Kamerun. Dessuten er det et utall av politiske, økonomiske og kulturelle holdninger som gjør seg gjeldende når beslutninger tas om hvilke strategier man skal følge. Politisk uvitenhet og økonomisk grådighet fører til at man ikke har problemer med å hugge ned vegetasjonen for å etablere sine økologisk farlige og kortsiktige monokulturer. Palmeolje har blitt et kjent eksempel som vekker folks bevissthet. Men prøv å forklare en nomade verdien av hyener, løver og gribber. Eller en sauebonde om ulvens fantastiske økologiske betydning. Vel så vanskelig er disse tingene i praksis. Heldigvis er vi forskånet for det meste av dette på landsbygda i Kamerun, men problemene er like rundt hjørnet, for dyrene er borte og tærne er snart hogd ned. |
Tørke og flom
De siste årene har det skjedd betydelige endringer med klimaet i regionen. Noen av disse endringene skyldes lokale inngrep som avskoging, overbeite, krig og konflikter. Men det er enighet om at mange av problemene har et større internasjonalt og kanskje globalt perspektiv.
Karakteristisk for disse forandringene er stigende temperaturer, kort og uregelmessig start på regntiden med litt nedbør, og så en lengre tørkeperiode. Deretter kommer det kraftig regn med flom som drukner plantene eller får dem til å råtne. Det har ført til at de naturlige kulturvekstene med lang produksjonstid ikke greier seg. Vi i Wild Initiative, i samarbeid med en lokal forskningsstasjon, distribuerer såkorn med en kortere dyrkningstid.
Kornet kan for eksempel sås etter tørkeperioden og likevel rekke å bli modent. Det er viktig hvor man dyrker slik at ikke plantene blir stående under vann om det kommer mye regn. Vi arbeider mye med å få dette til fordi det ofte er vanskelig å vende gamle vaner. Men de som sår på rett sted og til rett tid, har fått lite skader og veldig gode resultater.
Mer forskning og feltstudier er nødvendig for å finne fram til de beste strategiene. Men det nytter og det er et viktig bidrag til å gjenskape et næringsgrunnlag i lokalmiljøet og dermed hindre fraflytting
og forebygge flyktningeproblematikk. Det er på denne måten Wild Initiative arbeider. Vi samarbeider både med enkeltpersoner og hele samfunn, med metoder som tar vare på
og bedrer jordsmonnet, tar vare på vannressursene og biodiversiteten, og tar vare på de naturlige miljøene. På den måten bidrar vi til å sikre selvberging og kontroll over egen produksjon uten å sette folk i gjeld, men derimot å skape verdier basert på egne ressurser. |
|
Vi er takknemlige for våre medlemmer og bidragsytere.
Vi oppfordrer flere til å bidra slik at vi kan nå lengre ut og hjelpe flere samfunn som trenger hjelp til selvberging
og inntektsgivende arbeid i sitt lokalmiljø.
Hvordan hjelpe? Sjekk her
Vi oppfordrer flere til å bidra slik at vi kan nå lengre ut og hjelpe flere samfunn som trenger hjelp til selvberging
og inntektsgivende arbeid i sitt lokalmiljø.
Hvordan hjelpe? Sjekk her