KONGEPYTON OG MENNESKER I KAMERUN
- om overlevelse og gjensidig avhengighet
- om overlevelse og gjensidig avhengighet
Kongepyton var en ganske vanlig slange før, men er nå blitt sjelden mange steder av forskjellige grunner. Den er meget populær som husdyr på grunn av sitt fredelige og fine vesen. Den inngår i mange stammers kulturelle og religiøse forestillinger.
Den har dessuten et verdifullt skinn og et velsmakende og etterspurt kjøtt. Alt dette har ført til at den enkelte steder er nærmest utryddet, mens den andre steder overlever, fordi den blir tatt vare på og beskyttet. Et slikt område er hos Mafafolket i Kozafjellene i Nord-Kamerun. |
Mafafolket lever i fjellene i Nord-Kamerun på grensen til Nigeria, der Boko Haram herjer som verst akkurat nå. Akkurat som oss har de fleste familiene landsbyer/hus i lavlandet og landsbyer i fjellene. De trakk opp i fjellene for å komme seg unna slaveekspedisjoner og tvangsislamisering - det foregår fortsatt i 2015! I gode år utnyttet de jordbruskressursene begge steder, omtrent som vi hadde gårder i lavlandet og setre oppe på fjellet. Mafaene dyrker 36 forskjellige hirsearter i terrasser oppover i fjellsidene. Etter regntiden bærer de matjorda opp igjen! Det fins ikke vann. Det henter de daglig 1000 meter lengre ned! De dyrker også mye peanøtter og bønner. Dyrene står i bitte små fjøs og fores med ugresset fra åkrene. Ingen ting går til spille. I vanskelige år kunne de flykte opp i fjellene og bli der i måneder og år. Derfra kunne de forsvare seg mot ytre fiender fra lavlandet - da som nå!
I dette området lever en berømt men uanselig liten gnager som heter jerboa, mer kjent som ”ørkenrotte”. Den ser ut som en liten kenguruhamster, og det finnes over 100 forskjellige arter. General Montgomery lot seg inspirere av dem, i måten de løper på, forsvinner og dukker opp igjen. Han hadde dem som ideal for å knekke General Rommel -”Ørkenreven” (Fenneken som er jerboaens hovedpredator)! Det står en kjempestatue av en jeroba, laget av gammelt krigsmateriell i Al-Amain til minne om dette! Jeg burde skrive en artikkel bare om disse ørkenrottene. Gjennom alle mine år i Sahara var de en kjærkommen distraksjon fra alle problemer når vi kjørte gjennom ørkenen om natta, - disse sjarmerende mini-kenguru-hamsterne som inspirerte Montgomery sin militære strategi og seier over nazistene i Nord-Afrika! Vet ikke hvor mange timer jeg har brukt på å studere dem som distraksjon, mentalhygiene og inspirasjon.
|
”Si ikke at du er liten”, sier Dalai Lama, ”hvis du har tilbragt en natt med en mygg!” |
Jerboaene er dessverre nesten utryddet i Kozafjellene på grunn av menneskelig aktivitet. Hele livssyklusen til jerboaene har vært nøye synkronisert med kongepytonens i dette området. Kongepytonen dukker opp fra dvale når regnet kommer, akkurat som jerboaene. De ”faller ikke ned fra himmelen med regnet” slik Mafafolket sier. Men nå har slangene synkronisert sine liv etter produksjonssesongen til Mafafolket, - mattilgang og reproduksjon. Kongepytonen har blitt antropoistisk hos Mafafolket. Det vil si at de nå lever i et gjensidig nytte-beskyttelsesforhold.
Kozaområdet er overbefolket og det er ikke en kvadratmeter jord som ikke er utnyttet. Det førte til at de naturlige næringsforholdene for jerboaene ble borte. Hva skulle kongepytonene gjøre? Dette var deres foretrukne mat i området! De fikk smaken på andre gnagere som lever i tilknytning til menneskenes jordbruk - korn, bønner og peanøtter. Det skjedde en ”shift”. Kongepytonene byttet jerboaene ut med andre gnagere knyttet til menneskenes jordbruk. Kongepytonene ble antropoistiske - dvs knyttet til menneskelige bosteder.
Ikke bare det, det utviklet seg et gjensidig avhengighetsforhold, en symbiose, mellom kongepytonen og Mafaene. Slangene tok seg av skadedyrene og Mafaene beskyttet slangene! De ble opphøyet til hellige dyr. Nå er kongepytonen det hele deres samfunn dreier seg om. Det er de som gir regn og fruktbarhet, det er de som gir lykke og velstand. Jeg vet ikke om noe sted i Afrika med en høyere frekvens av kongepyton. Hver familie har 5-6 stykker, minst! Dette forholdet er nøkkelen til vernet av kongepytonene som art i Nord-Kamerun! |
Når innhøstingen er over holdes det en stor fest. En okse som har stått på bås i 2-3 år blir vasket og sluppet ut. I fullmånen skal de unge mennene fange og nedlegge oksen. Den som vinner er sikret de unge damenes oppmerksomhet og status for livet. I de tre dagene kommer kongepytonen ut og danser med dem, sier de! Jeg tror det er kongepytonens paringstid. Men der har jeg et nytt og spennende eventyr å utforske og dokumentere, et eventyr om forestilling og biologisk virkelighet.
Tenk dere hvilken film det kunne bli!
Tenk dere hvilken film det kunne bli!
Det er prinsippet om gjensidig avhengighet mellom dyr og mennesker som vi i Wild Initiative bruker over alt for vern av arter og natur. Vi er som arter avhengige av hverandre. Vi må leve og la leve og ta vare på det miljøet vi deler. Se filmen vår om kongepyton på søndag eller på Doktor Per - TV2 Sumo. Les bloggen til Doktor Per om kongepyton.