KRIG ER KATASTROFE FOR ALLE
Ikke bare for mennesker - også for dyr og natur
Ikke bare for mennesker - også for dyr og natur
Per Aarhaug skriver:
Hele Nord-Kamerun har blitt et eldorado for krypskyttere skriver ”L’Oeil du Sahel”, den største lokale avisen i Nord-Kamerun. Alle dyrearter et utsatt. På forsiden av utgaven fra 22 juli 15 er hovedoppslaget om Boko Haram og behovet for nye leire for flyktninger fra Nigeria, samt et oppslag om krypskyting i Nord-Kamerun. Avbildet ser vi et par menn som sitter ved siden av en skutt ørkenkrokodille. Disse er totalfredet og har vært det lenge, siden de ble anerkjent som egen art (2011) og kritisk utrydningstruet.
Dette var samme dag som Boko Harams dobbeltattentat på hovedmarkedet i provins-hovedstaden Maroua. Naturen og de ville dyrene er det slett ingen som snakker om i alt det grusomme som skjer nå.
Hele Nord-Kamerun har blitt et eldorado for krypskyttere skriver ”L’Oeil du Sahel”, den største lokale avisen i Nord-Kamerun. Alle dyrearter et utsatt. På forsiden av utgaven fra 22 juli 15 er hovedoppslaget om Boko Haram og behovet for nye leire for flyktninger fra Nigeria, samt et oppslag om krypskyting i Nord-Kamerun. Avbildet ser vi et par menn som sitter ved siden av en skutt ørkenkrokodille. Disse er totalfredet og har vært det lenge, siden de ble anerkjent som egen art (2011) og kritisk utrydningstruet.
Dette var samme dag som Boko Harams dobbeltattentat på hovedmarkedet i provins-hovedstaden Maroua. Naturen og de ville dyrene er det slett ingen som snakker om i alt det grusomme som skjer nå.
Første gangen jeg arbeidet i Tchad var det krig. Siste gangen jeg arbeidet der var det krig, og det har vært krig til og fra hele tiden i mellom. De store dyreflokkene vi så over alt, ble meid ned av soldater. De er borte nå sjiraffene, sabeloryxen, de spiralhornede oryxsen, damasgasellen, rødpannegasellen, strutsene – alt…. Trekkrutene til elefantene mellom Yankari i Nigeria, via Waza og Kalamaloue i Kamerun og til Zakouma i Tchad er for lengst brutt for alltid og de fleste elefantene er slaktet ned.
|

Da jeg begynte arbeidet med løvene i Kamerun midt på nittitallet, trodde myndighetene de hadde 230 løver igjen i Waza Nasjonalpark. Vi fant ut at det riktige tallet svingte rundt 50. Ved siste telling var det 13 igjen, det er tre år siden – og nå? Allerede da jeg tok det medisinske ansvaret for dem, spurte jeg min favorittsporer Falama om hvordan det stod til. Han ville ikke svare, men så ned i sanden og spurte meg: ”Docta – du har kjent denne parken like lenge som meg. Hva ser du?” Jeg vet så altfor godt hva jeg så, jeg orket ikke å svare. Gepardene er borte, vannbukkene er borte, bøflene er borte, rødpannegasellen er borte. Vannhullene tørker opp fordi man har demmet opp elva. Det er Kameruns mest kjente nasjonalpark og løvene var hovedtrekkplasteret! Nå er det katastrofe, kraftig akselerert av Boko Haram og alt som følger. Vårt arbeid med løvene i Waza, har gått i stå, men vi har folk på plass og vi følger med. Vi må være der i kulissene og følge med, hvis ikke er det ingen…
Neshornene var en annen kamp – den er tapt. Det var en egen art svart neshorn, (Diceros bicornis longipes). Jeg var med på å lukke det kapittelet i 2006 - da måtte vi bite i det sure eplet og akseptere at det var slutt for alltid. Vi begynte kampen i 1993. Da skrev jeg min første kriserapport. «Mine» siste tre neshorn ble skutt i 1997, tre uker før jeg kom jeg med utstyr for å overvåke dem 24/24. Siden har vi kjempet i mange år mot politikere på høyeste hold mot handelen på neshorn og neshornprodukter. Det har nesten kostet meg og flere av mine medarbeidere livet - flere ganger. Nå er disse neshornene borte for alltid – og det skjedde i fredstid!
Vi har for lengst begynt nedtellingen for elefantene i Kamerun. Vi har mistet 60% av alle våre elefanter på drøyt ti år, fra vi talte dem første gang i 1997. Vi hadde flest i Vest-Afrika. Jeg brukte fire år på en nasjonal forvaltningsplan for elefanter. Vi ropte oss hese om internasjonal hjelp, uten å få hensiktsmessig hjelp. Bare nye journalister og filmteam for en situasjon vi allerede hadde overdokumentert. Vi fikk problemer med myndighetene for å spre dårlig publisitet for turisme i Kamerun! Vi ble satt tilbake - ikke hjulpet. Det er et stort sår innvendig hos meg nå som ikke lenger lar seg hele eller lege. Elefanter var mitt liv. Det er ikke lenger tårer og stemme, men marerittene er regelmessige!
Krig i Nigeria, krig i Tchad, krig i Sentral-Afrika og nå i Kamerun… Befolkningen der jeg bor og arbeidet har hatt underskriftskampanjer. Myndighetene ber meg ta opp igjen arbeidet i Elefantsonen. En embedsmann høyt oppe i det politiske systemet i Miljøverndepartementet i Yaounde sa nylig at alt har gått i stå siden jeg gikk fra kommandoen mot krypskyting i Nord-Kamerun. ”Hva skal vi gjøre for at du kommer tilbake og tar opp arbeidet igjen?” Vel jeg er ikke 40 lenger, og det må økonomi, politisk vilje og handling til. |
|
Akkurat nå er det ørkenkrokodillene. Orker jeg en runde til? Det har jo ikke blitt lettere. OK, jeg sa A i 1989, så nå får vi kjøre løpet så lenge det går… Men vi trenger midler! En ny verneplan og forvaltningsplan. Jeg har den snart klar og skal til Abidjan på IUCN’s (Crocodile Specialist Group’s) møte i desember. Vi har nye landsbyutviklingsprosjekter. Ny film? Vi er meget langt på vei og starter ikke på bunnen, men vi trenger hjelp, også til å slippe daglige bekymringer. Vi har mange års formell erfaring pluss alt det private, vi har gode medarbeidere og mange muligheter – om vi får lov. Men hittil har arbeidet blitt gjort på frivillig basis og uten vederlag.
|
Det som er sikkert er at vi ikke greier dette alene lenger. Dere må alle bli med oss denne gangen. Bare billetter og logistikk er et problem. Det er selvfølgelig ikke bare ørkenkrokodillene som behøver hjelp, men akkurat nå er det dem vi må prioritere.
Afrikas dyreliv er en verdensarv som vi alle har del i. I Kamerun har de mer enn nok med Boko Haram og andre grunnleggende behov nå. Det blir garantert for seint om ikke vi alle engasjerer oss nå. Kameruns myndigheter sier helt klart at de ikke kan prioritere dette og at verdenssamfunnet må se sitt ansvar. Det betyr deg og meg. Jeg skal gjøre mitt – hva med deg?
Les om suchuskrokodillene og vårt arbeid med dem på nettsidene og under bloggene. Det er der vi nå hjelper befolkningen og krokodillene med å komme igjennom en krise pga Boko Haram og følgene av det. www.wildinitiative.com
Alle programmene i Doktor Per kan også ses på TV2 Sumo.
Les også på Dr Pers blogg her>> Bakgrunn
Afrikas dyreliv er en verdensarv som vi alle har del i. I Kamerun har de mer enn nok med Boko Haram og andre grunnleggende behov nå. Det blir garantert for seint om ikke vi alle engasjerer oss nå. Kameruns myndigheter sier helt klart at de ikke kan prioritere dette og at verdenssamfunnet må se sitt ansvar. Det betyr deg og meg. Jeg skal gjøre mitt – hva med deg?
Les om suchuskrokodillene og vårt arbeid med dem på nettsidene og under bloggene. Det er der vi nå hjelper befolkningen og krokodillene med å komme igjennom en krise pga Boko Haram og følgene av det. www.wildinitiative.com
Alle programmene i Doktor Per kan også ses på TV2 Sumo.
Les også på Dr Pers blogg her>> Bakgrunn