Foto Martin

​Reisebrev fra Dr Per

«GÅ TIL MAUREN OG BLI VIS!»
 Om Eugene Marais og termittkoloniens superorganisme

I forrige reisebrev skrev jeg litt om hvordan vi samarbeider med termittene om å lage økoovner. Her skal jeg skrive litt mer om termittene. Det var et hell for meg at jeg tidlig i livet kom over banebrytende og helt sentrale personligheter innen flere fagfelt som interesserte meg, som etologi (læren om dyrs adferd), sosiologi og antropologi. Disse personene fikk en stor betydning for meg og måten jeg senere har kommet til å betrakte ting på - og måten jeg tenker på. En av disse personene var Eugene N. Marais. Den mest kjente boken han skrev, «Die Siel van die Mier» (Maurens sjel), handlet om termitter. Der fremsatte han tanken om at hele termittkolonien med alle sine forskjellige funksjoner burde betraktes som en helhetlig integrert superorganisme. Det var en besnærende tanke for en ung biologi- og medisinstudent. Eugene Marais regnes i dag som etologiens far, 50 år før det ble en anerkjent vitenskapsgren.

Eugene Marias
Jeg har vært fasinert av termitter siden barndommen og har gjennom årene lært en hel del om dem. 

​Marais er antakelig lite kjent i Norge, så jeg føler kanskje at han trenger en litt nærmere presentasjon. Eugene N. Marais
(09.01.1871 – 29.03.1936), var afrikaander (Boer) fra Sør-Afrika.

​Han var en kjent forfatter med mange talenter. Opprinnelig reiste han til England for å studere medisin, men slo over på jus og ble advokat. Før det hadde han jobbet på et advokatkontor og allerede markert seg som journalist. Han gav ut sin egen avis (Land en Volk) på afrikaans (gammel afrikanisert nederlandsk). Etter boerkrigen i 1905, der boerne tapte for engelskmennene, trakk han seg tilbake til Waterbergene - et villmarksområde utenfor Pretoria, og engasjerte seg i skriverier på afrikaans som poet, journalist og selvlært naturvitenskapsmann.  

Fra Wikipedia

​Marais er også kjent som grunnleggeren av afrikaans som skriftspråk. Han var kanskje den første som for alvor fikk meg interessert i afrikaans. Marais skrev og publiserte sine artikler og bøker på afrikaans. Men han deltok ikke i internasjonale vitenskapelige fora og ble derfor plagiert av flere, blant annet av Nobelprisvinner Maurice Maeterlinck, som aldri hadde vært i Afrika og aldri sett en termitt. Men han kunne hollandsk! Noe av problemet var nettopp at Marais av prinsipp og konsekvent skrev på afrikaans og ikke engelsk. Mange av hans verker ble først tilgjengelig på engelsk og andre språk etter hans død. Det førte til plagiat og tyveri av hans ideer, tanker og arbeider, basert på årelange feltstudier. Det såret ham dypt. Marais hylles i dag som et geni og en helt, langt ut over Sør-Afrika og afrikandernes (boernes) rekker. Han regnes som en av Sør-Afrikas store sønner og største poeter. Han betyr mye for afrikandernes (boernes) identite,t både språklig og som folk.
Men så var det termittene da.

Termitter

​Det finnes termitter på alle kontinentene bortsett fra Antarktis, mer enn 3000 arter. Over tusen av disse artene lever i Afrika og man mener det fortsatt er mange arter som enda ikke er beskrevet. Hver art har sin egen særegne organisasjon. Termittene er svært gamle på kloden vår og meget vellykkede utviklingsmessig sett. De har antakelig utviklet seg fra kakerlakker og er også beslektet med knelere. De kalles ofte for «de hvite maur», men de er slett ikke beslektet med maur. De er sosiale insekter, men svært forskjellige fra andre sosiale insekter som maur, bier, veps og humler.

Fra Wikipedia

Fra Wikipedia

Øverst til venstre «kongen» (A). B, C og D den primære, sekundære og tertiære «dronninga». Hvis noe skulle skje med «førstekona», sender kongen ut hormonelle signaler som setter nummer to i drift og så videre. De har altså en reserve. E er to forskjellige typer krigere. F en arbeider - det finnes mange spesialiteter innen arbeiderne.

​Termittene har en ufullstendig metamorfose. De utvikles fra egg som kan ha inntil fire hamskifter, til nymfer som kan ha tre hamskifter, til voksent insekt som kan anta flere former, arbeidere og soldater som er sterile, eller kjønnsmodne individer, konger og dronninger som kan sverme og danne nye kolonier- termittuer. Det er feromoner (hormoner) fra dronningen som bestemmer hva det skal bli. Termittdronningene er klodens lengstlevende insekt og kan bli 50 år gamle. Hvorfor de lever så lenge er et annet meget spennende biologisk emne.

​Termittkolonien som en superorganisme
Marais’ teori og tanke var den at en termittkoloni måtte betraktes som en helhetlig og integrert organisme med alle de funksjonene og strukturene som man kjenner, for eksempel fra menneskekroppen. Det er en spennende tanke som har hjulpet med forståelse av mange forhold innen biologien. Bli med på termittenes eksempel:

​Hjernen, nervesystemet og hjertet er kongen og dronningen. De styrer alt med hormonene de utsondrer. Sirkulasjonen i tua sikres gjennom et intrikat system av kanaler og ganger. Gassutvekslingen (lungene) - respirasjonen reguleres ved geniale system basert på temperaturgradienter, vind-, sug og Venturieffekt (støvsugerprinsippet). På den måten får de CO2 og Co ut (tyngre enn luft) og oksygen inn, samt holder temperatur og luftfuktighet konstant på det nivået de ønsker. Soldatene og selve tua er «musklene» og «skjelettet». De forsvarer tua mot ytre fiender og holder hele strukturen og kolonien oppe. Arbeiderne fungerer som blodet, de sørger for mat og drikke til dronning og konge, nymfer og krigere. Krigerne har så voldsomt utviklet hode og kjever at de ikke kan spise selv, de må mates. Fordøyelsessystemet er hagene hvor de dyrker sopp for å fore de forskjellige individene. De omsetter dødt plantemateriale til mat og bygningskomponenter ved hjelp av protozoer og bakterier som produserer enzymer, som igjen blant annet kan bryte ned cellulose.

Foto Oddlaug Elgetun

Fra Wikipedia

Foto Per Aarhaug

En termittue er et biologisk monument og kan leve svært lenge. Til venstre en termittue utenfor huset mitt i Garoua. Skjematisk framstilling av en slik tue. Til høyre fra en disseksjon av en termittue som skulle fjernes.

​Kongen og dronninga er meget produktive. Kongen parrer seg med dronninga hele livet. Hun kan legge inntil 40 000 egg (Diploide) i døgnet. Hun er så diger at hun ikke kan bevege seg, og må derfor mates. «Sykepleierarbeidere» fjerner eggene fortløpende og oppbevarer dem i rugekamre med riktig temperatur og fuktighet. Andre servicearbeidere forer nymfene, krigerne og dronninga. Andre igjen bygger og vedlikeholder tua. Hvordan de gjør det, og hvordan det organiseres, er et eget spennende kapittel for seg. Andre arbeidere er ute og henter mat og byggematerialer. De kan også lage «dype brønner» for å skaffe vann. De trenger mye vann for sin væskebalanse, og enkelte brønner kan være titallsmeter dype. En termitt kan bære halvparten av sin vekt i vann. Det ville tilsvare at jeg med mine 100 kilo, bar 50 liter vann!

Bildet til venstre viser strukturen i det indre «redet» i tua. Også hønsene koser seg med termitter, mens vi arbeider med økoovner. På bildet til høyre kan man se både arbeidere, nymfer og krigere. Foto Per Aarhaug

Jeg er lettstimulert og lar meg lett undre og imponere over ting i naturen. Dette med termitter er en av de mange tingene som garantert vipper meg helt av pinnen intellektuelt, så fantastisk er det i alle sine intrikate og perfekte biologiske løsninger, i en velorganisert kompleksitet, ned til hver eneste detalj. Det er slik ellers rasjonelle vitenskapsfolk går fra evolusjonistisk- til kreasjonistisk tenkning. «Det kan da bare ikke være mulig at dette er tilfeldig?», sier de og blir simpelthen intellektuelt og emosjonelt overveldet! «Gå til mauren og bli vis», sa kong Salomo. Takk for følget.
 
Hilsen Dr Per

Hjelp oss å hjelpe naturen og menneskene!
Vipps:        86540                         Bank:   1280 27 51816                            
Bli medlem eller fast giver!

Hjem