Til tross for intens varme, strømbrudd og vannmangel, er det smil og stor glede i Wild Initiative gjengen i Garoua for tiden, ja nesten et streif av lykke. I mer enn 5 år har vi samlet meteorologiske data fra hver eneste dag året rundt. Vi har blant annet registrert hvert eneste regnskyll, intervallene mellom dem og mengde nedbør. Men vi har også sett på avrenning og fordampning og mange andre faktorer. Basert på dette vet vi nå hva som er mulig og ikke mulig, og ikke minst når vi må så.
Det viser seg at mengde regn per måned eller per tiende dag ikke gir noen forklaring på hvorfor vi ikke lykkes enkelte år, når vi teoretisk skulle være godt innenfor alle marginer. Derimot var det en aha-opplevelse å forstå at antall regnskyll og regelmessigheten mellom dem, var viktigere enn mengden regn per regnskur. Det i seg selv er ingen makeløs oppdagelse, men tidspunktet er avgjørende viktig. Gode regnskyll der det var stor avrenning var lite gunstig. Basert på dette definerte vi nye terskelverdier og analyserte år for år. Til vår overraskelse ble resultatet sammenfallende for hvert år, selv om total nedbør varierte med over 30%. Det er betryggende, men vi lever allikevel med trange klimatiske marginer totalt sett, selv med de tilpassede frøsortene. Flere av de tradisjonelle avlingene er gitt opp på grunn av manglende nedbør. Våre avlinger greier seg bra.
I år har vi endelig kunnet mate inn alle dataene og begynt å analysere dem. Vi har kunnet framstille histogrammer og kurver som gjør det lett å forstå sammenhengene og hvordan vi bør planlegge framover, basert på presise lokale observasjoner og verdier. Vi skulle gjerne hatt kapasitet til flere statistiske analyser for å teste dataene vi har samlet. Etter hvert skal vi skrive ut disse resultatene på en lettfattelig måte slik at de kan bli tilgjengelige for alle de som trenger denne informasjonen.
|
Til nå har fastsetting av tidspunkt for såing vært basert på min synsing ut fra referansedata og lokalkunnskap. Lokalbefolkningens observasjoner av de meteorologiske forholdene har vært nyttige, men ikke nøyaktige nok for vårt formål. Men nå kan vi altså beregne tidspunktet for såing samt forventet innhøsting ganske nøyaktig, og det er forbausende stabilt selv med varierende nedbør. Det er en stor lettelse, mindre trolldom og synsing, mere fakta.
Jeg har i mange sammenhenger her nede flytt på folks forestillinger om mine «overnaturlige evner». Det har ofte gitt meg uberettiget innflytelse og autoritet, som igjen har avhjulpet mange vanskelige situasjoner, men det er slett ikke noe jeg legger opp til, - tvert imot. Noen eksempler er mitt arbeid med slanger, løver og elefanter, dyr som omfattes med mye fantasi og fordommer. Jeg bruker enhver anledning til å forklare at det ikke er trolldom, men kunnskap og erfaring.
To av mine «vær-trollmenn-kolleger». Til venstre sjefskrokodillemesteren som mener han kan se inn i framtiden. Han ser for seg at det blir bra med regn i år. Til høyre regnmannen. Han mener han kan tilkalle regnet når det uteblir. Begge har høy status, men ser på seg selv som beskjedne og ydmyke tjenere i samfunnets tjeneste. De lever i en animistisk tradisjon. Mitt problem er hvordan vi best kan utnytte det regnet vi faktisk får - altså lite regnmakeri og trolldom fra min side.
Foto Per Aarhaug |
Slik også med disse nye frøsortene. Vi kan skjønne at det for folk uten naturvitenskaplig innsikt er vanskelig å begripe at deres korn tar over seks måneder på å modnes, og vårt bare litt over tre måneder. Det ser jo helt likt ut. De har ingen måter å forklare det på annet enn at det må være overnaturlig. Det er heller ikke vi som har utviklet disse forbedrede frøsortene. Vi hjelper bare med å tilpasse dem til den lokale situasjonen for å sikre matvareproduksjonen og hindre fraflytting - økologiske flyktninger. I det perspektivet spiller jeg gjerne rollen som «vitenskapelig trollmann»!
Hilsen Dr. Per
Hilsen Dr. Per