Miljøutfordringene i Midjevin
I Midjevin forholder vi oss til en hel kommune med 37 000 innbyggere som vesentlig lever av jordbruk og litt husdyrhold. Klimatisk ligger Midjevin i en meget sårbar, tørr tornesavanne med lite vann og skrint jordsmonn. Miljøproblemene der nå kan sammenfattes til «lite bærekraftig bruk av de eksisterende naturlige ressursene». Dette kan vi brekke opp i en rekke kritiske underpunkter. Det er dette vi allerede har grepet fatt i på flere nivå med våre prosjekter
i Midjevin. Vi beskriver dette nærmere i flere artikler framover.
i Midjevin. Vi beskriver dette nærmere i flere artikler framover.
Mangel på energi til husholdningene lokalt og regionalt
Ved er hovedenergikilden i husholdningene, både på landsbygda og i byene. Det igjen betyr avskoging av en sårbar Sahelsavanne til eget forbruk samt for salg til byene. I tillegg kommer mangelen på arbeid, der salg av ved blir en nærliggende inntektskilde. Naturen greier ikke å fornye vegetasjonen i takt med avvirkningen.
|
Økoovnprosjektet vårt begrenser skogavvirkningen og gir alternative energikilder i form av skogplanting.
|
Mangel på vann
Midjevinområdet har stor mangel på vann. De vannressursene som er tilgjengelige er basert på nedbør og begrensede naturlige reservoarer. Disse har tradisjonelt vært godt forvaltet og var forutsetningen for alt liv i dette området. Nå med invasjon av kveg fra naboland i krig blir vannressursene brukt opp, og de tradisjonelle kontrollmekanismene har brutt sammen.
|
Mudring av krokodille-dammene og kontroll med vannet der er et viktig prosjekt for oss.
Det sikrer drikkevanns-kildene og vern av krokodillene for framtiden. |
Svikt i jordbruksproduksjonen
Kommersiell bomullsdyrking har utarmet jorda og eksponert den for erosjon. Resultatet er at mange områder ikke lenger kan dyrkes uten tilførsel av kunstgjødsel. Mangel på regn, og ujevnt regn, fører til at man ikke får fram avlinger av de tradisjonelle jordbruks-produktene som hirse, peanøtter og bønner.
|
Våre nye kornsorter sikrer matvareproduksjonen, selv under endrede klimatiske forhold.
Våre dyrkingsmetoder tar vare på jorda, begrenser erosjon og reduserer behovet for kunstgjødsel og insektmidler. |
Mangel på beiter
Beiter har ikke vært et tradisjonelt problem da befolkningen stort sett ikke har avlet storfe, kun sauer og geiter. På grunn Boko Haram og ufred i området har store flokker kveg flommet inn og på kort tid konsumert alle tilgjengelige beite- og vannressurser. Det har ført til at lokalbefolkningen ikke kommer seg igjennom de årlige tørkeperiodene slik de gjorde før. Dette igjen skaper konflikter mellom nomadene og de fastboende.
|
Kontroll med husdyrholdet
og gjenskaping av beitene vil sikre en bærekraftig dyrehold. Tradisjonelt har lokalbefolkningen ikke hatt kveg, men sauer og geiter. |
Kultur og sosiale kontrollmekanismer i oppløsning
Menneskene og samfunnene i Midjevinområdet har levd der i flere hundre år, basert på bærekraftig bruk. Sekulariseringen av samfunnet, den demografiske og økonomiske utviklingen har ført til at den tradisjonelle kulturen og dennes sosiale styrings- og kontrollmekanismer er i raskt forfall fordi den har mistet sin autoritet i prosessen.
|
En viktig oppgave er å ta vare på denne tradisjonen og styrke den fordi den er viktig for folks identitet og tilhørighet! Dette bidrar vi til ved å integrere og styrke den lokale tradisjonen i vårt arbeid.
Vi har også dokumentert mye av dette på film. |
Flyktningeproblematikken
Sahelsonen er kjent med naturlige sykliske klimaendringer. Det vi opplever nå synes derimot langt på vei å være menneskeskapte klimaendringer som har flere av sine årsaker langt utenfor regionen. Disse forandringene kan vi ikke forvente kan endres på kort sikt, vi må regne med dem i overskuelig framtid. På toppen av dette kommer politisk urettferdighet og skjevfordeling av godene, krig og uro, svikt i matvareproduksjonen og ressursknapphet, arbeidsløshet, svikt i varehandelen samt flere andre faktorer. Dette er kjernen i flukten fra Sahel - den internasjonale flyktningeproblematikken i området. Vi har sett at de som flyktet fra området vårt de siste fem årene, cirka 20% av befolkningen, nå har vendt tilbake til en enda verre situasjon enn den de forlot.
|
Flyktningeproblematikken er meget reell og Kamerun har flere hundre tusen. De fleste av de som flykter, rømmer fra økologisk krise, krig og urettferdighet. Lykkes det ikke å snu denne utviklingen er det duket for en stor utvandring i overskuelig framtid. Det er utfordringen vi står ovenfor.
|
Alle kan se at dette koker ned til at naturen slites ned økologisk og på en måte som ikke er bærekraftig. Videre ser vi at
de menneskelige aktivitetene og bruken av landet er direkte avhengig av naturen og de naturlige ressursene. Hvis denne bruken ikke skjer på en bærekraftig og fornybar måte går det mot en slik krise. Hvis man ikke lenger kan produsere nok mat, tvinges det fram en flukt fra området. Det er det vi opplever i hele Sahelsonen nå og det er det mye av vårt engasjement i Midjevin dreier seg om.
de menneskelige aktivitetene og bruken av landet er direkte avhengig av naturen og de naturlige ressursene. Hvis denne bruken ikke skjer på en bærekraftig og fornybar måte går det mot en slik krise. Hvis man ikke lenger kan produsere nok mat, tvinges det fram en flukt fra området. Det er det vi opplever i hele Sahelsonen nå og det er det mye av vårt engasjement i Midjevin dreier seg om.