Når elefantene slåss går det utover gresset!
Om Martha, fotball, storpolitikk og en symaskin
Opprinnelig var det slik at Kamerun i år skulle være verter for den Pan-Afrikanske cupen i fotball, CAN-19 (Coupe Africain des Nations). Arrangementet ble flyttet, først til Gana og så til Egypt. Det skyldtes sikkerhetssituasjon i Kamerun med Boko Haram i nord og konflikten med Engelsk Kamerun i sør-vest. Dette har blitt en kraftig økonomisk nedtur for Kamerun som angivelig hadde investert langt over evne, 1 200 milliarder Fcfa, sies det. I Garoua ble det iverksatt store prosjekter, blant annet oppgradering av fotballstadion, tre nye firestjerners hoteller og mye mer - deriblant en ny paradegate. Det er vanskelig å forstå en slik investering når Garoua ikke en gang kan fylle sine eksisterende hoteller.
|
Dagen da bulldoserne kom
Hva har så alt dette med Martha å gjøre? Jo, hun og mange andre bodde og hadde sine aktiviteter midt mellom byens fotballstadium, to nye hotellkomplekser og festplassen. Det skulle etableres en paradegate nettopp der hvor de hadde sine hus. En dag fikk Per en fortvilet telefon fra en annen av våre protesjeer i området, Patricia. Henne hadde vi skaffet skole, fagutdanning som frisør og etablert med egen salong. Salongen lå i det utsatte området.
Nå hadde de alle fått 48 timer på å flytte fordi kommunen skulle rasere alle hus som lå innenfor 25 meter fra veien. Paradegata skulle innvies i forbindelse med fotballcupen. Så kom bulldoserne, og på noen dager lå alt de hadde i ruiner. Ikke snakk om erstatning. Ingen hadde forsikringer - som om de hadde vært verdt noe. Ingen hjelp til de som var skadelidende og satt på bar bakke med sine virksomheter og familier. |
Bydelen så ut som en slagmark. Hundrevis av mennesker ble brutalt satt på gata over natta. Vi vet ikke omfanget av dette enda, eller hvor mange mennesker som er berørt. Dette er vanlige mennesker som driver ærlig arbeid og som strever hardt for å få endene til å møtes med de mest grunnleggende behovene, som mat og drikke, klær og hus, skole og helse.
Da nyheten kom var vi bekymret for Martha. Hun holdt til et par kvartaler lenger opp i gata. Martha er overhodet for en familie på 13. Hun har hjelp av sin mor som dyrker mais og peanøtter i regntiden og en bror, Garga, som er skredder. Martha hadde vi hjulpet i gang for seg selv etter at hun mistet jobben sin på flyplassen. Hun drev et serveringssted med telefontjenester og utleie av bryllupstøy og utstyr. Alt bidrag fra flere av Wild Initiatives medlemmer. Også Martha hadde endelig kommet ovenpå økonomisk. Så kom bulldoserne.
Martha er en tapper kvinne. Hun hadde heldigvis et ekstra lagerrom hvor de stuet seg sammen med sine eiendeler den første tiden. Noen av storfamiliens barn fikk hun satt bort hos venner. |
Martha reiser seg fra ruinene - igjen
De fleste som har besøkt oss i Garoua, har truffet Martha. Hun er på sett og vis blitt en del av Wild Initiativefamilien. Under sitt siste besøk var Per veldig spent på å se hvordan det gikk med henne. Martha har funnet midlertidige løsninger for alle sine. Selv har hun leid et rom ved siden av baren hvor hun bor med datteren sin. Oppe i alt dette har hun greid å reise seg på nytt økonomisk. Det er en stor prestasjon når man vet at hun ikke hadde noe kapital eller reserver å falle tilbake på.
En dag Per besøkte henne var han overrasket over berget av kasser med tomgods som ventet på lastebilen fra bryggeriet med nye leveranser. Martha har greid å få en grossistavtale med bryggeriet slik at hun nå er underleverandør i kvartalet sitt. Det betyr mindre inntekter per enhet, men mye større omsetning - og mye mer arbeid. Per ble imponert. Martha er en meget dyktig forvalter, men suksessen har en pris, hun har nesten ikke noe privatliv. |
SymaskinMen et problem var å få i gang syatelieret igjen. Dette var noe vi kunne hjelpe med. Hun fikk en ny symaskin, og forvalter bruken av denne slik at broren kan komme i gang igjen.
Den symaskinen kom fra venner i Lillesand. Takk for hjelpen! Da vet dere altså hvorfor vi samler på symaskiner. Hver symaskin blir en ny arbeidsplass og selvstendig inntekt! Det var siste symaskin i denne omgang. Vi trenger flere. |
Når internasjonale organisasjoner, stat og lokale myndigheter strides (elefantene), da går det ut over gresset (de små som er i veien). Martha er en av mange små som sto i veien for de store.
Vi har kunnet bidra til et selvstendig og verdig liv. Verdig for oss alle, blir det når det ikke er snakk om veldedighet, men gjensidig omsorg, tillit og respekt.
Vi har kunnet bidra til et selvstendig og verdig liv. Verdig for oss alle, blir det når det ikke er snakk om veldedighet, men gjensidig omsorg, tillit og respekt.