STRENDENE I EBODJE ERODERER BORT – HVORFOR?

Per går igjennom siste årets data sammen med stasjonssjefen Tobi og antropolog/filmfotograf Mohamadou. Foto Peter Aarhaug

En av de mange truslene mot lærskilpaddene i Ebodje er at strendene hvor de legger eggene sine eroderer bort foran øynene på oss. Vi er ikke helt sikre på hvorfor dette skjer, eller hva vi kan gjøre for å endre denne negative utviklingen.

Over de siste 15 årene har vi observert en kraftig erosjon av strendene i Ebodje. Vi har sett at de har trukket seg innover med 3-10 meter bare
de siste seks årene. Strendene blir flatere, og bankene mot landet innenfor blir høyere. Denne kombinasjonen har vidtrekkende konsekvenser for havskilpaddene som kommer inn for å legge eggene sine.

konsekvenser av erosjon

Alle kan se at bankene innenfor sandstrendene er høye. Det betyr
at skilpaddene ikke kan komme opp til stedene hvor de legger
eggene sine.
Eggene må legges så høyt at de ikke skal drukne ved flo sjø.
Ingen havskilpadde i verden kan klatre opp en loddrett banke på
over en meter. Hvis de skulle være så heldige å finne en
vei opp, så er det dessuten så mye røtter at de ikke greier å grave
dypt nok for å legge eggene sine.
Det betyr at eggene blir eksponert for plyndring av varaner,
fugler og ikke minst krabber. Krabbene er verst, nest etter mennesker.

Sissel står på stranden i Ebodje i februar i 2016. Se på alle trærne i strandsonen. Dette er ikke normalt. Mellom 6-7 meter strandlinje er tapt siden forrige gang vi var der i februar 2014, men hellingsgraden på stranda er enda så vidt OK. Foto Per Aarhaug

Tobi, stasjonssjefen vår, og hans folk patruljerer strendene hver natt fra eggleggingen begynner i oktober til begynnelsen av mars, når eggene klekkes. Egg som er lagt for lavt samler vi til vårt eget klekkeri hvor de får utvikle seg i sikkerhet, og så slippes ut i havet når de er blitt litt sterke. Vi håper dermed at de skal greie seg bedre og få en høyere overlevelse. Reder med egg som er lagt trygt, markerer vi og overvåker helt til de klekkes.
Vi har ved flere anledninger sett at samme skilpadde gang på gang forsøker å komme opp på strendene til et egnet sted for å legge eggene sine, uten å lykkes. Dette fører til at suksessraten for disse redene faller dramatisk. Færre skilpaddeunger kommer ut i havet fra år til år.

Dette var situasjonen rett nedenfor forskningsstasjonen i 2016. Det har blitt en banke på mellom 30-50 centimeter. Allerede det kan være for vanskelig for skilpaddene å forsere. Foto Per Aarhaug

Samme banken fotografert i desember 2017. Nå er banken på over en meters høyde og ytterligere 5-6 meter strandlinje er tapt. (Det hvor terrenget innenfor er bratt, skjer utgravingen fortere og er mer synlig enn der det er flatt.) Foto Per Aarhaug

Vi vet fra tidligere hva konsekvensen av issmeltingen ved polene betyr for heving av vannstanden i verdenshavene, og hva det eventuelt kan føre til for havskilpaddenes reproduksjon. Nå gjør vi observasjoner i Ebodje og bidrar blant annet til å planlegge forskning på dette. Vi vil starte en systematisk innsamling av meteorologiske og andre data for å kartlegge disse endringene over tid. Håpet er å forstå/finne en sammenheng mellom det vi observerer og hvilke bakenforliggende årsakssammenhenger det kan ha. Gjennom det håper vi også å finne løsninger på hvordan vi kan forebygge.

Men hva kan årsakene være til denne dramatiske og akselererende utviklingen? Om det er slik at verdenshavene har hevet seg på grunn av issmelting ved polene, hvor mye
er det i så fall i vårt område? Kan dette bokstavelig talt vaske strendene på havet? En annen ting er konsekvensene av en
stor dypvannshavn som er konstruert 15 kilometer lengre nord. Vi ser at erosjonen er størst nærmest denne havna, og
så avtar gradvis jo lenger bort vi kommer. Suksessraten for klekking faller også jo nærmere denne havna vi kommer.
Vi antar altså at de enorme konstruksjonene endrer mønsteret til bølgene slik at de graver ut strendene mer enn de gjorde før. Begge disse tingene ønsker vi nå å kartlegge systematisk.

Stranden mellom forskningsstasjonen og økoturisthuset desember 2017. 5-6 meter strandlinje er borte på ett år! Foto Per Aarhaug

I mellomtiden fortsetter Tobi og hans folk å patruljere strendene i Ebodje hver eneste natt i sesongen, i et håp om
å hjelpe så mange som mulig av de nyutklekkede skilpaddeungene. Av de fire artene vi har her, har vi sett en klar bedring for tre av artene, men ikke for den største
og mest sjeldne - lærskilpadden.

Denne trenden ser nå dessverre ut til
å snu i feil retning igjen.

De metodene vi har brukt så langt gir oss ikke de dataene vi trenger fort nok. Det haster. Derfor prøver vi å tenke ut nye metoder nå. Mye av dette er personell- og utstyrskrevende. Det koker ned til penger - som vanlig. Vi har nå en doktorgradsstipendiat som skal arbeide med dette på heltid. Han er ikke finansiert. Vi forsøker å løse oppgave for oppgave og ser ikke etter hele pakken med en gang.

Vi vil fortelle mer om dette arbeidet i kommende innlegg. Men vi trenger hjelp utenfra for å bli mer effektive. Vi trenger båter og mopeder, hensiktsmessig utstyr og mer folk. Alle kan hjelpe med dette og alle er velkomne til å bidra.

Hjem