En ny verdensmester
Kan dette være en ny verdensrekord i langdistanseflyging?
Lappspoven hekker på nordkalotten og kan fly til den andre enden av kloden for å overvintre. Da er det sommer der. Det finnes fem arter av dem, som alle har sine foretrukne trekkruter. Den «norske» arten, Lappspoven (Limosa lapponica), er en ganske stor vadefugl som hekker i Øst-Finnmark. Den kan overvintre en rekke steder i Sør-Norge, Europa, Vest-Afrikakysten og helt ned til Sør-Afrika på sine årlige migrasjonsflyginger. Noen av de fra Norge kommer hit til oss i Nord-Kamerun, men den jeg skal fortelle om her var også beskrevet som en lappspove som fløy fra Alaska til Tasmania, og satte dermed ny verdensekort i non-stop langdistanseflyging for fugler. Hvordan kan det være mulig? En liten historie som påkaller undring og forbløffelse.
|
Ny verdensrekord?
Ved radiomerking og satellittsporing kunne man følge en 5 måneder gammel lappspove fra Alaska til Tasmania, en øy sør for Australia. Det er en avstand på 13 560 kilometer tvers over Stillehavet. Det er to og en halv gang distansen mellom London og New York, eller en tredjedel av jordas omkrets. Fuglen fløy non-stop i over 11 dager og 11 netter, uten mat, drikke eller hvile, og med en gjennomsnittshastighet på 50 km/t. Den forrige verdensrekorden var også satt av en lappspove som i 2007 fløy non-stop fra Alaska og til New Zealand, en avstand på 11 680 kilometer.
Hvordan er dette fysisk mulig?
Vi kan se på slike tall og la oss imponere, men kikker vi litt nærmere på de anatomiske og fysiologiske mekanismene som ligger bak, så blir ikke prestasjonen noe mindre. Da de fleste antakelig ikke har grunnlagskunnskapen i anatomi og fysiologi her, skal jeg gjøre det meget enkelt, så alle kan forstå og sette pris på de utrolige faktaene som vil komme fram. Jeg skal spare dere for mange tall og fagspråk, men jo mer man vet, desto mer spennende blir det. Det er så imponerende at man nesten kunne skrive et utropstegn bak hver setning. For det første er fuglenes lunger og gassutvekslingssystem helt annerledes enn vårt og kanskje det mest effektive i verden. Det likner på krokodillenes og dinosaurenes. Vi tror derfor at krokodillene stammer fra forhistoriske øglefugler. Det er nesten ikke til å tro, ikke sant?
Anatomien og fysiologien
Våre lunger er to store sekker som kan utvide seg og trekke seg sammen med hjelp av mellomgulvet og musklene i brystveggen og diverse andre mekanismer. Når vi puster inn trekkes frisk luft inn med surstoff. Gassutvekslingen skjer i bitte små blærer helt ytterst i lungevevet. Når vi puster ut skiller vi ut kvelstoffene. Om vi kunne brette ut alle de små blærene fra lungene til et voksent menneske, ville de kunne dekke en håndballbane. Dette er imponerende nok, men det er enda mer imponerende hos fuglene.
Fuglenes lunger er stive og består av mange rør. Det er lettest å forestille seg fuglenes pusteprosess i fire faser. Du kan forestille deg lungene som en mikroskopisk bunt med sugerør. I den bakre delen av buken er det store luftlommer som inneholder frisk luft som fylles ved innpust. Luften går derfra og framover gjennom rørene i lungene, der den gir fra seg oksygen og tar opp kvelstoffene, og så fortsetter til luftlommer foran lungene. Derfra blir den brukte lufta skilt ut ved utpust. Alle de fire trinnene foregår over to inn- og utåndinger og fører til at det er en konstant flyt av frisk luft gjennom lungene, en vei. Du kan også si at fuglene «puster med baken» og får frisk luft ved både inn- og utpust.
Lungene til fuglene er mange ganger mer effektive enn våre, og de kan regulere effekten etter behov. De puster inn når de løfter vingene og ut når de slår vingene ned. Pustingen er synkronisert med vingeslagene. De har ikke mellomgulv og bruker ikke brystkassa som oss. Mange arter kan fly meget høyt, der mennesker ikke kan puste. En kamerat av meg som er flykaptein, sa han hele tiden var redd for å fly i gåsetrekket. Ofte så han gjess rett utenfor cockpitvinduet når han fløy i 10 000 meters høyde!
Fuglene produserer mye varme når de flyr, og de regulerer overskuddsvarmen gjennom pustingen. For å greie slike flygninger som denne lappspoven må de spare på bruken av energi og sørge for at de har nok til hele turen. På et moderne cargofly har man en ingeniør og en «loadmaster» som passer på slikt, men hvordan kan en liten lappspove greie det? Hjertemusklene og brystmusklene utvider seg for å kunne ta opp mer oksygen og energi. De lagrer fett i kroppen for reisen, men ikke mer enn at det skal holde for turen, for de må ikke være for tunge. I tillegg brukes 25% av kroppens indre organer, som lever, tarmkanal og nyrer. Disse organene kan fornye seg når de kommer fram. Deler av hjernen kan kobles ut slik at de kan hvile litt mens de flyr. All unødvendig ressursbruk, som fordøyelse, skrus av. Åndedrettet, hjertemuskler, sirkulasjon og muskler til flyging, blir prioritert. I tillegg til dette skal de navigere, forholde seg til vinder, holde riktig kurs og høyde. Hvordan kom alt dette i stand i en liten fugleskrott på knapt en halv kilo, og på under 5 måneder? Den hadde jo heller aldri lært det eller gjort det før, verdensmesteren. «It blows my mind!»
Jo mer man vet om dette, jo mer imponerende blir det. Jeg er lege og biolog, men også flyger. Det nevner jeg bare for å understreke at jeg vet hva det dreier seg om, og hvor imponerende denne prestasjonen er på alle nivå. Å si at jeg er imponert over lappspoven er en underdrivelse, men så er jeg da også ganske lettstimulert for ting som dette. Jeg synes det er fascinerende. Er rik safariklient av det grove slaget, sa en gang etter en safari: «Doktor, jeg er ikke en veldig religiøs mann, men om det finnes en Gud, så er det veldig mye av ham her!» Historien om lappspovens prestasjon og verdensrekord kan bringe noen og enhver til slike tanker.
Det er så mange ting som er vanskelige her, og som har krevd all vår oppmerksomhet de siste årene med Boko Haram og Covid-19, og alt som følger med av nød og begrensninger. Nå er det også krig i Europa. Vi har måttet konsentrere oss om nødhjelp og selvberging, men under det hele er naturvern en integrert del av all vår virksomhet. Det har blitt lite skrevet fra oss om dyr og naturvern, selv om det alltid har vært en hovedbeskjeftigelse. Naturen og dyrelivet her lider på grunn av menneskets demografi, med tap av villmark, forurensning, avskoging og utrydning av de ville dyrene. Denne lille påminnelsen med lappspoven burde vekke undring hos oss alle, og mane til ny bevissthet, engasjement og innsats for vern av natur og dyreliv. Det er mye viktigere for oss enn vi kanskje erkjenner til daglig.
Lappspoven kommer ikke hit til regnskogen der jeg er nå, men jeg håper å komme meg nordover snart, til området rundt Tchadsjøen, så kanskje jeg får se noen der før de drar nordover igjen til dere.
God helg folkens
Hilsen Dr. Per
Lappspoven kommer ikke hit til regnskogen der jeg er nå, men jeg håper å komme meg nordover snart, til området rundt Tchadsjøen, så kanskje jeg får se noen der før de drar nordover igjen til dere.
God helg folkens
Hilsen Dr. Per