Oaser med vann, frukttrær og hellige krokodiller
Slik så det ut for fem år siden i oktober. Kvinnene i bildet er på vei for å hente vann i en «evig kilde» ved foten av fjellet. Dammen med vannliljer i forgrunnen er en hellig krokodilledam med krokodiller. Nå er alt tørket ut og borte. Vi vil gjenskape artsmangfold, bærekraftig produksjon i en stolt kulturell sammenheng. Foto Per Aarhaug
Alle frukttrærne i Midjevinområde har dødd ut de siste årene på grunn av vannmangel. Vi arbeider nå med kartlegging av områder der vi kan skaffe nok vann året rundt. Videre har vi planter klare som folk kan få til planting på sine egne eiendommer. Det er trær som sitroner, guava, papaya og cashewtrær som tuntrær. Dette er knyttet opp mot, og en naturlig videreføring av økoovnprosjektet
I år hadde vi planer om å etablere en planteskole i Midjevin kommune i månedsskiftet mai/juni. Mange vil huske at vi måtte utsette dette allerede i mars på grunn av mangel på vann. Sammen med lokalbefolkningen og prosjektmedarbeiderne våre har
vi i Wild Initiative måtte tenke igjennom strategiene for vår produksjon av trær og skogplanting på nytt. Det gjelder neemtrær
til brensel, frukttrær og ville trær. Nå fikk vi til slutt bra med regn og vi har en hel del setteplanter som er klare, både fra egen produksjon og fra nære samarbeidspartnere. Men det var for sent i sesongen til at vi turte plante dem.
vi i Wild Initiative måtte tenke igjennom strategiene for vår produksjon av trær og skogplanting på nytt. Det gjelder neemtrær
til brensel, frukttrær og ville trær. Nå fikk vi til slutt bra med regn og vi har en hel del setteplanter som er klare, både fra egen produksjon og fra nære samarbeidspartnere. Men det var for sent i sesongen til at vi turte plante dem.
Det første skrittet for oss nå er at sultanen og landsbysjefen tar ansvaret for å etablere en stor felles frukthage på en 20 mål stor
tomt som er velegnet og hvor vi kan skaffe vann hele året. Sentralt i denne frukthagen vil vi etablere en planteskole der vi skal produsere trær for hele kommunen. Frukthagen skal bestå av tørkeresistente trær som dadler, cashewtrær, sitron- og guavatrær. Både sultanen og landsbysjefen er mønsterbønder og oppdrettere av husdyr i området. De har derfor forutsetninger for å ta vare
på plantene, sikre prosjektet som en modell, og på den måten vise betydningen av dette for befolkningen. Det vil også forberede grunnen strategisk når vi til sommeren tar opp igjen prosjektet med planteskolen.
tomt som er velegnet og hvor vi kan skaffe vann hele året. Sentralt i denne frukthagen vil vi etablere en planteskole der vi skal produsere trær for hele kommunen. Frukthagen skal bestå av tørkeresistente trær som dadler, cashewtrær, sitron- og guavatrær. Både sultanen og landsbysjefen er mønsterbønder og oppdrettere av husdyr i området. De har derfor forutsetninger for å ta vare
på plantene, sikre prosjektet som en modell, og på den måten vise betydningen av dette for befolkningen. Det vil også forberede grunnen strategisk når vi til sommeren tar opp igjen prosjektet med planteskolen.
|
|
Vi kan redusere prisen på setteplanter med 75 % for noen arter ved å produsere dem selv. Samtidig skaper vi arbeid og sikrer oss den beste frøkvaliteten. Vi har allerede to planteskoler i drift. Men ved å lage en egen planteskole i kommunen blir de selvforsynt. Foto Per Aarhaug
I vinter starter vi arbeidet med å utrede og prosjektere planene for å sikre vannkildene. Disse må også beplantes etter samme filosofi som vi har beskrevet ovenfor for å gjenskape det økologiske miljøet og mikroklima omkring dammene. Samtidig må plantene/trærne gi mat, inntekter og ved til de som er satt til å ta vare på og forvalte disse vannkildene.
Treplating blir en stor oppgave i mange år framover og vi skal gå både praktisk og pedagogisk til verks. Vi skal også gjøre dette
på en vitenskapelig måte, for å kunne måle resultatene og vise effekten av de forskjellige tiltakene. På lokalplanet gjøres dette ved
å stenge av forskjellige områder med elektriske gjerder hvor man gjennomfører konkrete tiltak og så ser på resultatene. I en inngjerding får man ikke ha husdyr. Så ser man hvor fort naturen regenerer. I neste planter vi spesielle lokale trær (Acasia senegal) og ser hvor fort dette gir beiter for geiter samt arabisk gummi. Slik vil vi fortsette. Får vi med oss alle i kommunen vil vi etter
hvert kunne se effekten på vegetasjonen via satelitt og følge det på den måten. I prosessen utdanner vi både lokalbefolkningen og studenter. Vi har god erfaring med dette, men det blir første gangen vi gjør det i så stor skala.
på en vitenskapelig måte, for å kunne måle resultatene og vise effekten av de forskjellige tiltakene. På lokalplanet gjøres dette ved
å stenge av forskjellige områder med elektriske gjerder hvor man gjennomfører konkrete tiltak og så ser på resultatene. I en inngjerding får man ikke ha husdyr. Så ser man hvor fort naturen regenerer. I neste planter vi spesielle lokale trær (Acasia senegal) og ser hvor fort dette gir beiter for geiter samt arabisk gummi. Slik vil vi fortsette. Får vi med oss alle i kommunen vil vi etter
hvert kunne se effekten på vegetasjonen via satelitt og følge det på den måten. I prosessen utdanner vi både lokalbefolkningen og studenter. Vi har god erfaring med dette, men det blir første gangen vi gjør det i så stor skala.
Et lite neemtre. Foto Per Aarhaug
|
Trærne koster forskjellig. Neemtrærne er billigst. De kan vi produsere for cirka en krone. Daddelpalmene er de dyreste og koster omkring 75 kroner for stykket å produsere.
Frukttrærne våre, som er podet og forbedrede varianter, koster cirka 40 kroner per stykk. Til å begynne med gir vi neemtrær som belønning til alle som aktivt deltar i økoovn-prosjektet, på den måten sparer vi vegetasjonen. Etter hvert tenker vi at befolkningen selv kjøper trærne fra egen planteskole. Vi trenger cirka 5000 frukttrær til de familiene som deltok i økoovnprosjektet i år, pluss til fellesbeplantning. Vi regner med at beplantning til ved, skog og frukttrær til vinteren vil koste ca 50 000 kroner. |
