Kjære venner,
Vi var på slutten av tredje uka uten gass i Garoua og kokte på våre utmerkede økoovner. Det fins fortsatt ikke gass i byen og de vet ikke når de får det inn. Reserveflaska vår var også tom. Jeg kjører to systemer for å sikre meg at jeg i alle fall har et system tilgjengelig. Grrr... -planlegging! I går kveld var jeg på byen med Mai og lette etter gass. Når det ikke finnes, er det her bare et spørsmål om hvor og hvordan man finner «det som ikke finnes»! Christelle ringte meg opp underveis og fortalte at hun hadde funnet en flaske på sitt gamle arbeidssted. Jeg hadde vært der minst tre ganger de siste ukene og fått beskjed om at de var tomme. I morges dro jeg dit sammen med henne. Jeg ble fortalt som tidligere at de ikke hadde. Christelle gikk ut av bilen og sa, - et øyeblikk... Det endte med at vi fikk gass der de «ikke hadde»! Underveis fortalte Christelle historien som følger:
Vi var på slutten av tredje uka uten gass i Garoua og kokte på våre utmerkede økoovner. Det fins fortsatt ikke gass i byen og de vet ikke når de får det inn. Reserveflaska vår var også tom. Jeg kjører to systemer for å sikre meg at jeg i alle fall har et system tilgjengelig. Grrr... -planlegging! I går kveld var jeg på byen med Mai og lette etter gass. Når det ikke finnes, er det her bare et spørsmål om hvor og hvordan man finner «det som ikke finnes»! Christelle ringte meg opp underveis og fortalte at hun hadde funnet en flaske på sitt gamle arbeidssted. Jeg hadde vært der minst tre ganger de siste ukene og fått beskjed om at de var tomme. I morges dro jeg dit sammen med henne. Jeg ble fortalt som tidligere at de ikke hadde. Christelle gikk ut av bilen og sa, - et øyeblikk... Det endte med at vi fikk gass der de «ikke hadde»! Underveis fortalte Christelle historien som følger:
Utenom sesongen med oss har Christelle i to år arbeidet på en bensinstasjon hvor hun tjente ganske bra. Hun hadde også et godt forhold til sine kolleger, men sjefen var et problem. Det tok ikke lang tid før sjefen hennes begynte å gjøre upassende tilnærmelser til henne. Han var gift. Hun var forlovet. Hun avviste ham. Men han plaget henne daglig, og var irritert og sint over å bli avvist. Etter noen måneder fikk hun valget om å tvangsislamisere seg, eller å bli sagt opp fra jobben om hun nektet. Det gjorde ikke arbeidsforholdene hennes bedre, men hun var populær og alle de andre støttet henne, så sjefen turde ikke si henne opp. Det ville i så fall bli bråk og anklager om usaklig oppsigelse.
|
Sjefen ble ikke mer vennlig innstilt over å bli satt til veggs og la opp en felle for henne. Hver dag gjorde de opp kassa og overleverte dagens omsetning til sjefen. Hver ansatt hadde en kasse og en bok som ble levert inn sammen med oppgjøret. Sjefen førte oversikt over omsetningen til alle de ansatte. En dag kalte han inn Christelle og fortalte at hun manglet innlevering av omsetning for 7 dager! Med andre ord ble hun anklaget og anmeldt for å ha underslått penger og politiet ble tilkalt.
Det viste seg at den ene politimannen var Christelle sin forlovede. Sjefen la fram sine bøker og anklaget Christelle for underslag – men han hadde med vilje ikke ført dem inn! Jeg har lært henne å føre dobbelt og holde det hemmelig, nettopp for å forebygge slike ting. Sjefen la bare fram sin egen logg, ikke den ansattes. Christelle hadde sin egen hemmelige logg der alle beløp og datoer var registrert. Dette var et ganske klønete forsøk fra sjefen på å lage vanskeligheter for Christelle. Han spilte på at «sjefen alltid har rett», dessuten at han var muslim og mann av rett stamme. Christelle var «bare» en ung kvinne og «vantro» (kristen) fra en lavstatus stamme.
Politiet luktet lunta og ga sjefen en advarsel, de spurte rett ut om hva slags problem han hadde med Christelle. Han burde være glad for at det ikke var Christelle som hadde anlagt sak mot ham. Saken ble henlagt med en advarsel til sjefen. Dette var ikke første gangen han gjorde slikt. Christelle sa opp jobben fordi den ble ulevelig. Noen måneder etter ble sjefen omplassert og Christelle bedt om å komme tilbake. Hun takket nei. Hun kan ta vare på seg selv og er seriøs i forhold til livet og arbeidet sitt. Hun var takknemlig for mine råd og hun har blitt veldig flink med regnskaper! |
Poenget med denne lille «Me too» historien fra hverdagen vår er å illustrere at fenomenet eksisterer her også - på alle plan og med mye mer alvorlige utslag enn mange andre steder. I Kamerun er de flinke til å innlemme kvinner i de fleste yrker nå, men diskrimineringen av jenter og kvinner, og mishandlingen av dem, har en lang vei å gå. I Wild Initiative har vi alltid lagt vekt på å rekruttere kvinner, selv om det medfører ekstra arbeid og problemer i form av ekstra sikkerhet, skjerming og logistikk. Men det går begge veier. Vi klager ikke over «ekstraarbeid» med kvinner. Det er godt å ha kvinner på laget. De skaper som regel en god atmosfære, og de tar seg av oss som vi tar oss av dem.
Det krever kanskje en forklaring å si at det er mer problemer med kvinnelige ansatte? La meg gi et par eksempler. En kvinne vi hadde finansiert internasjonal utdanning for ble nærmest frosset ut fra sin lederstilling hos oss fordi hun var kvinne, bekjente seg til feil tro, var av feil stamme og fra sør i landet, selv om hun var født og oppvokst i nord og snakket språket. En annen ble voldtatt på vei til jobben hos oss. Alle lo av meg og mente det var en håpløs sak jeg aldri ville nå fram med. Jeg ble sint, profilerte saken offentlig og satte advokatene mine på den. Det endte med at overgriperen fikk over seks års fengsel - til alles forskrekkelse! Jeg ble kontaktet av høy og lav for å frafalle saken. Jeg avviste alt og sa at vi skulle la loven tale og følge den. Et sted må vi jo begynne. Vi har lagt vekt på det pedagogiske og på eksempelets makt. Mange ganger har det vært utfordrende og vanskelig, både for kvinnene og for oss, når det kolliderer med diskriminerende holdninger av alle slag.
|
Generelt stiller vi ikke spørsmål ved kjønn, språk, stamme eller religion, men vi kjønnskvoterer! Av og til starter vi et prosjekt for kvinner og opplever at mennene strømmer til, som for eksempel med økoovnprosjektet. Andre ganger starter vi et prosjekt for menn, som for eksempel kornproduksjon. Nå er nesten alle kvinnegruppene våre involvert. Jevnt over har vi like mange kvinner som menn blant våre instruktører og ledere. Alle må være kompetente for sine oppgaver, de må være tolerante, ha omsorg for - og hjelpe hverandre. Vi opplever lite kjønnsdiskriminering innen våre rekker og vi slår hardt ned på det med en gang om vi oppdager noe. Vi er glade i våre kvinner og stolte av dem. Det blir lagt merke til. Eksempelets makt i praksis er vårt pedagogiske prinsipp, eller som kvinnene selv sier det: «Hold opp å skryt - vis meg!». Det var noe av det vi gjerne ville.
Hilsen Dr. Per
Hilsen Dr. Per