Reisebrev fra Dr Per
Regnbueagam
De som har tilbragt litt tid i Afrika sør for Sahara kan ikke ha unngått å se disse vakre firfirslene. Det er spesielt de fargerike hannene som tiltrekker seg oppmerksomhet, men folk flest vet veldig lite om dem. Før levde de mest ute i naturen men har nå tilpasset seg mennesker,
og er svært vanlige over alt i landsbyer så vel som i byer. Der det er mye insekter, der finnes det agamer. Folk lar dem være i fred og de er faktisk meget nyttige. Rundt huset mitt i Garoua finnes det tre kolonier. Enten jeg slapper av på verandaen mot vest og nord, eller sitter på kontoret eller på soverommet mot øst, så ser jeg dem hele dagen, om jeg har tid til å kikke meg litt rundt. |
Det finnes 37 arter av agamer i Afrika og du må være spesielt interessert for å holde dem fra hverandre. I Kamerun har vi selveste referansen og den mest kjente av dem, nemlig ‘Agama agama’. Den har mange navn på mange språk. Klippeagam, rødhodet agam eller regnbueagam, er alle vanlig brukte og populære navn. For en gangs skyld har ikke dette navnet en eller annet sofistikert gresk eller latinsk opprinnelse, det stammer fra et vestafrikansk språk og betyr simpelt hen kameleon. Det skyldes deres evne til å skifte farge. Spesielt iøynefallende er dette hos hannene som har oransjerøde hoder, mørkeblå kropper og hvite, oransje og blå haler. De er meget flotte.
Agamer lever for det meste av insekter, men de spiser også frukt og grønnsaker. Derfor har de utviklet skarpe tenner og sterke kjever. Insektene fanger de med tunga, nesten som kameleonene. De kan skyte ut tunga, som på tuppen har et klebrig slim som byttet sitter fast i. Insektene trekkes inn i munnen, knuses og fortæres. Jeg har vært litt fasinert av hvordan hendene og føttene deres er utformet. Tærne er ikke som hos oss. Hos oss er stortåa svært utviklet og spiller en dominerende rolle i vår balanse og gange. Men hos agamene er stortåa tilbakedannet og liten, mens lilletåa er velutviklet. Dette er mest iøynefallende på bakføttene. Den slags kan jeg bruke timer på å gruble over i søvnløse timer. Det er selvfølgelig en god grunn for det et sted, som jeg ikke har skjønt enda.
|
|
En agamekoloni består av en dominerende hann og et halvt dusin hunner, samt hanner med lavere rang. I territoriet er det alltid et utkikkspunkt hvor sjefen sitter og holder øye med sitt territorium. Derav kommer navnet klippeagam. Det er bare den dominerende hannen som kan pare seg med hunnene. Dersom andre vil slippe til hunnene, må de detronisere sjefen eller etablere seg selv utenfor hans territorium. Disse kampene kan gå på liv og lemmer løs, for agamer har sterke kjever og skarpe tenner. Det er ikke uvanlig å se disse firfislene med avbitte haler og bein! Men det er slitsomt å være kar og forsvare sitt territorium hele tiden. Det som definerer territoriet, er tilgangen på mat, ikke damer. Damene er ofte et ork for ham, de kommer til den sjefen som har det beste territoriet.
Det betyr igjen at når parringstiden kommer i begynnelsen av regntiden, så er de dominante hannene ganske slitne etter å ha forsvart territoriet sitt et helt år. Det er litt morsomt å observere. Hunnene sniker seg opp mot ham og vipper opp halen ertende, som om de vil si «kom å ta meg da vel - om du orker!». Så bærer det av sted - han innhenter dem og naturen går sin gang. Det er et slit! Men han vet at dersom han ikke stiller opp så er naboen klar, full av energi fordi han ikke har behøvd å forsvare et territorium et helt år! Livet er ikke rettferdig. |
Agamer er egentlig ikke polygame av natur, men de er pragmatiske. Alle får de det de vil, om han far orker da. Hunnene graver en grop med forbeina og munnen, der hvor det er løv i forråtnelse og hvor solen skinner. Det sørger for en jevn temperatur og riktig fuktighet. Der legger hun de fine, hvite, ovale, bløte eggene sine. Antallet avhenger av arten, men mellom 5-12 egg er vanlig. Fostrene til agamene er termoregulerte. Hanner klekkes ved 29 grader og hunner ved 26-27 grader.
Agamene er dagaktive. Om dagen har jeg som regel dørene åpne. Det betyr at de løper inn og ut som de vil, og rydder opp det jeg har av insekter inne. De vet hvor insektene er og finner dem. Ofte gjemmer de seg bak gardiner eller under møbler. Selv om de tåler mye varme, søker de ly for varmen når temperaturen blir over 38 grader, og det gjør den regelmessig i Garoua. Gjester reagerer ofte på agamene når de kommer, men venner seg fort til å leve sammen med dem, selv om det krafser og kryper over alt. De gjør ingen katt fortred. Jeg har heller aldri hørt vaskehjelpen klage over en ekstra lort her eller der. Fordelene med å leve sammen med dem oppveier langt bakdelene, som ikke er mange. Så når du en gang kommer på besøk, så hører altså agamene til i min økologisk integrerte bolig. Et voila og velkommen!
Dr Per Wild Initiative arbeider med naturvern og landsbyutvikling.
Bli med på dette spennende arbeidet du også. Vipps 86540 Bank 1280 27 51816 |