En smak av Afrika - Det er Marulasesong folkens!
Landskapet her i Nord-Kamerun virker kanskje goldt og tørt nå, men kikker man etter, er det masse som skjer i naturen - ikke bare alle de triste økologiske og klimatiske problemene. Det er marula sesong! Marula er et vakkert tre som finnes mellom ørken og regnskog fra Senegal i vest til Sør-Afrika i sør og på Madagaskar. Det har vært kjent og har spilt en viktig rolle blant mange folk i Afrika i nesten 12 000 år og kalles mange steder for «Livets tre»(Sclerocarya birrea). Navnet kommer av gresk og betyr «hard nøtt» («skleros» «karya»). Navnet birrea kommer av det lokale navnet for treet i Vest-Afrika «birr».
Elefanter elsker marula og det er en symbiose mellom dette treet og elefantene. Til venstre er de enda oppegående og gafler i seg marula fra bakken og rister ned hva de ellers ikke får tak i. Nei da, for en gangs skyld er det ikke krypskyting. Elefantene til høyre er simpelthen sørpe fulle - av gjæret marula - og attpåtil en ellers så ansvarlig mamma med sine to små! Her er i de er i ferd med å sove ut rusen. Men de vet også kuren for å sobre opp. Straks de kan stå på beina igjen, drikker de masse vann og så er krisen over og verdigheten gjenvunnet
Frukten settes pris på av fugler, dyr og mennesker og har mange anvendelser. Lokalbefolkningen spiser frukten fersk. Den har en forfriskende sursøtlig smak. Den brukes også til å lage et lokalt øl, ved å blande de modne fruktene med vann og la det gjære i tre dager. Mest kjent i vår tid, er den Sør-Afrikanske kremlikøren Amarula. Mindre kjent er Serengeti Creem, som er et tilsvarende produkt. Elefanter har en spesiell forkjærlighet for marula. De elsker frukten og de er den viktigste frøsprederen for treet, men de spiser også bladene, kvister og barken. Derfor har firmaet som lager denne likøren også opprettet et fond for vern av elefanter og elefantene er deres varemerke. Av frøende utvinner man en verdifull olje som har mange anvendelser innen moderne medisin- og kosmetikkindustri. Ungene i Midjevin griller og knuser frøene før de spiser innholdet som har en nøtteaktig, peanøttliknende smak. Hjemme i Garoua lager vi en deilig forfriskende saft og smoothies av frukten.
Selskapet som lager Amarula dyrker ikke trærne. Frukten samles inn fra naturen, akkurat som elefantene, og bidrar til et levebrød for mange. Marulaoljen er svært verdifull og har mange anvendelser, spesielt innen kosmetikk.
Marula er et middels stort tre med lysegrå bark i samme familien som mango- og cashewtrær. Hos oss blomster de på bar kvist i slutten av tørketiden. Blomstene er uanselige på avstand, men tar man dem nærmere i øyesyn, er de meget vakre. Fruktene blir modne når det første regnet kommer, og bladene kommer når fruktene har falt av. Det vil si at de blir utvokst og faller av treet som lyse grønne og modnes på bakken til en lys gul farge. Dette skjer nå i mai. Blir fruktene liggende på bakken lenge, gjærer de, noe som kan få alvorlige følger for de som konsumerer dem. De blir simpelt hen fulle og det kan lede til meget komiske situasjoner. Elefantene vet hvor trærne er og kan gå lange veier for å finne dem, men det er ikke bare elefantene som elsker dem. I filmen «Animals are beautiful people» fra 1974, har Jamie Uys mesterlig festet dette til film, - en film jeg anbefaler på det varmeste på grunn av disse scenene som er kostelige – marulaens effekt på savannens ville innvånere.
Jeg må nevne en annen liten sak i forbifarten ved dette treet, som er viktig for oss som elsker sommerfugler. Det har seg nemlig slik at larven til en av verdens aller vakreste, største og mest spektakulære nattsvermere, Argema mittrei, nettopp lever av bladene på dette treet. Denne nattsvermeren, en silkespinner, har blitt sjelden og er utrydningstruet. Men det er et betydelig oppdrett av dem som langt på vei kan sikre arten en framtid, selv om urskogen på nordøst Madagaskar er i ferd med å bli hugget ned. Det tar larven over to måneder fra den klekkes til den forpupper seg. Nattsvermeren tar ikke til seg næring og lever bare 4-5 dager, formerer seg og dør. Jeg har alt dem fram flere ganger, og det er en stor opplevelse å være vitne til den åpenbaringen det er å se dem komme ut av puppene og folde ut vingene for første gang.
Til venstre silkespinneren Argema mittrei, - en åpenbaring av skjønnhet. Dette eksemplaret er en hann. Det ser vi på de lange halestjertene og de fjærformede følehorna. Til høyre i dyp samtale med Iskevo - forsker ved IRAD i Maroua, en meget kunnskapsrik og energisk mann som deler generøst av sin viten og erfaring - marula og mye mer!
|
Av en eller annen grunn har ikke marulatreet samme betydning her hos oss i Nord-Kamerun som i andre deler av Afrika. Dette må jeg gruble litt over. Jeg elsker elefanter og jeg har et nært forhold til dette treet. På denne turen lærte også jeg hvordan man kan plante treet fra frø og ved stiklinger. Jeg vet mye om hvordan elefantene gjør det. Vi har et nært samarbeid med en meget engasjert, kunnskapsrik og energisk forsker ved IRAD (Institut de Rescherch en Agriculture pour le Developpement) i Maroua, Iskevo Patchilta. Tenk om vi kunne kapitalisere på verdien av dette treet for mennesker, dyr og natur!? Jeg er i tenkeboks og skal diskutere mer med Iskevo.
Marulatreets frukter er et sikkert tegn på at regntiden for alvor er i anmarsj. Dessverre kan vi ikke lenger ta dette som noen sikkerhet her når det gjelder nedbør og positive utsikter til klimatiske forbedringer. Vi er i en negativ utvikling der store forandringer er på gang, og mange av faktorene råder vi ikke over lokalt. Selv om Marulatreet ikke har samme betydning for folk her som i Sør-Afrika, er ting på gang, og treet er likevel et viktig tre på savannen. Vi har det i tankene når vi nå skal begynne å bygge opp igjen den naturlige vegetasjonen lokalt i hele Midjevin kommune.
Man snakker ofte om «den blå timen» i Norge - tiden fra sola går ned og fram til det blir mørkt. Her er det «den gule timen» eller halvtimen om du vil, for her skjer det fort. Det er en tid på døgnet som settes stor pris på. Solnedgangene her kan være spektakulært vakre. I virkeligheten er det bare så prosaisk som refleksjoner av støv i atmosfæren, men det faktumet gjør ikke solnedgangen mindre vakker. Disse velsignede øyeblikkene feires gjerne med en stille time rundt bålet eller på verandaen, og med en eller annen drink i glasset, det engelskmennene kaller en «Sun-downer». Vi takker for dagen og følger solen ned bak horisonten i stille ettertanke, med for eksempel et glass Amarula - «A taste of Africa» og en liten skål til alle oss som elsker Afrika!
Beste hilsen fra
Dr. Per
Beste hilsen fra
Dr. Per