Per Aarhaug foreleser om slanger og slangebitt
på en fagkonferanse i FIRM (Forum for Forebyggende Infeksjonsmedisin og Reisemedisin) i Oslo 29-30.08.2015.
I den anledning har Wild Initiative (WI) snakket med ham.
på en fagkonferanse i FIRM (Forum for Forebyggende Infeksjonsmedisin og Reisemedisin) i Oslo 29-30.08.2015.
I den anledning har Wild Initiative (WI) snakket med ham.
Per Aarhaug er en anerkjent og mye brukt ekspert på diagnostikk og behandling av slangebitt langt ut over sitt fødeland Kameruns grenser. Men Per er også genuint interessert i slangene, i deres biologi og økologi. Per mener han har flere ting å presentere som vil overraske. Han er svært opptatt av sammenhenger, av å forstå tingene i sin helhet. |
WI: Hva er det som er så spesielt med slanger?
Per: Jeg tror ikke jeg har noe kort og enkelt svar på det. Frykten for slanger er den mest utbredte fobien (angstnevrosen) i menneskeheten. Enkelte forskere lurer nå på om den er en nedarvet forsvarsmekanisme eller en sykdom. Menneskene har et frykt-fryd blandet forhold til slanger. Alle kulturer har en slangekult som er mystisk, mytisk og religiøs. Slangene assosieres med det sanselige og syndige, og med det opphøyde og guddommelige. Jeg tror at mitt første forhold til dem var det estetiske, det uutgrunnelige og mystisk skumle. Nå som jeg vet mer er det mindre mystisk, men ikke mindre spennende.
Per: Jeg tror ikke jeg har noe kort og enkelt svar på det. Frykten for slanger er den mest utbredte fobien (angstnevrosen) i menneskeheten. Enkelte forskere lurer nå på om den er en nedarvet forsvarsmekanisme eller en sykdom. Menneskene har et frykt-fryd blandet forhold til slanger. Alle kulturer har en slangekult som er mystisk, mytisk og religiøs. Slangene assosieres med det sanselige og syndige, og med det opphøyde og guddommelige. Jeg tror at mitt første forhold til dem var det estetiske, det uutgrunnelige og mystisk skumle. Nå som jeg vet mer er det mindre mystisk, men ikke mindre spennende.
WI: Hva var det som tente din interesse for slanger?
Per: Sant og si vet jeg ikke, men to episoder før skolealder sitter festet i hukommelsen. Den ene var en diger neshornhoggorm, som en av fars jegere kom trekkende med for å vise fram. Ingen annen slange i verden ser ut som den. Jeg var mektig imponert over slangens farger, skjønnhet og den respekten og frykten som den ble gjort til del. Den andre var en liten grønn slange i mors rosebusker foran verandaen. En annen av fars jegere hugget den og rosebusken i fillebiter før vi i det hele tatt rakk å oppfatte situasjonen. Jeg husker jeg syntes det var urimelig og meningsløst – helt ute av anstendige proporsjoner. Siden har mye fulgt. Vår nærmeste nabo i mange år var en amerikansk lege som het Conrad Eastwold. Han var jeger og han samlet på slanger, – en hobby han delte med sin norskættede kone Alice. Han var langt forut for sin tid, for han laget motgift for bruk på misjonssykehuset der han arbeidet. Jeg lærte alt det grunnleggende om håndtering av slanger av dem. En gang på mangoslang i middagshvilen kom jeg over en ”boomslang” oppe i mangotreet. Den anses i dag blant verdens 8 farligste slanger. Jeg fanget den og det ble en del virak rundt det. Jeg skulle ha sittet på skolen og gjort lekser. Jeg ventet straff og måtte gå forbi skolen på vei hjem med min fangst. Reaksjonen ble noe helt annet enn jeg hadde ventet meg. ”Tante” Ingebjørg (Oftebro) så meg og hanket meg inn. Så spennende! Kom og fortell de andre elevene om dette. Gå så og legg den fra deg og kom og gjør leksene dine. Hun har en STOR klem til gode fra meg for den episoden. Slike lærere hadde vi! |
|
WI: Du har selv blitt bitt av slanger flere ganger og har helseproblemer som følge av det. Hva får deg til å drive på med dette? Er det ikke farlig?
Per: Jeg har fått det spørsmålet mange ganger og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal svare. Jeg har alltid vært fascinert av slanger og jeg har stelt med dem til og fra hele livet, men jeg er ingen hobbysamler med huset fullt av terrarier. Jeg har stelt med slanger av nysgjerrighet og av pedagogiske, medisinske og vernemessige årsaker. Jeg har aldri vurdert denne aktiviteten ut fra de farene den representerer. Jeg oppsøker ikke farer for spenningens skyld og hengir meg ikke til dumdristighet. Jeg studerer alt nøye og tar alle forholdsregler.
En gang jeg holdt kurs for Mattilsynet, spurte de også om det samme. Når jeg tenkte over saken, kom jeg til at jeg faktisk bare har arbeidet med meget farlige slanger, med ett eneste unntak – kongepytonen. Da dreide det seg om vern av arten.
Sant og si synes jeg det er flaut å bli bitt med den profilen jeg har. Men fiskeren får krok i fingeren og syklisten velter på sykkel. Det betyr ikke at de ikke er flinke fiskere eller syklister. Det er en kalkulert risiko ved det meste. Å sykle i trafikken er en kalkulert risiko som er akseptert. Å stelle med farlige slanger er det ikke. Mitt arbeid med slanger, deres biologi og økologi, har vært viktig for mange, mennesker som dyr, og det naturlige miljøet vi deler. Jeg kalkulerer risikoen hele tiden, men av og til må man improvisere, og det kan være farlig.
Per: Jeg har fått det spørsmålet mange ganger og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal svare. Jeg har alltid vært fascinert av slanger og jeg har stelt med dem til og fra hele livet, men jeg er ingen hobbysamler med huset fullt av terrarier. Jeg har stelt med slanger av nysgjerrighet og av pedagogiske, medisinske og vernemessige årsaker. Jeg har aldri vurdert denne aktiviteten ut fra de farene den representerer. Jeg oppsøker ikke farer for spenningens skyld og hengir meg ikke til dumdristighet. Jeg studerer alt nøye og tar alle forholdsregler.
En gang jeg holdt kurs for Mattilsynet, spurte de også om det samme. Når jeg tenkte over saken, kom jeg til at jeg faktisk bare har arbeidet med meget farlige slanger, med ett eneste unntak – kongepytonen. Da dreide det seg om vern av arten.
Sant og si synes jeg det er flaut å bli bitt med den profilen jeg har. Men fiskeren får krok i fingeren og syklisten velter på sykkel. Det betyr ikke at de ikke er flinke fiskere eller syklister. Det er en kalkulert risiko ved det meste. Å sykle i trafikken er en kalkulert risiko som er akseptert. Å stelle med farlige slanger er det ikke. Mitt arbeid med slanger, deres biologi og økologi, har vært viktig for mange, mennesker som dyr, og det naturlige miljøet vi deler. Jeg kalkulerer risikoen hele tiden, men av og til må man improvisere, og det kan være farlig.
WI: Hva mener du at du kan tilføre av ny informasjon under forelesningene dine?
Per: Jeg vil bort fra de eksotiske grøsserframstillingene av dette emnet, de har som oftest større underholdningsverdi enn
faglig innhold. Emnet er meget alvorlig. Det er seks grunnleggende ting jeg vil presentere:
1) Diagnostikk og behandling av slangebitt er mye mer kostbart og komplisert enn mange tror. Medisiner, utstyr og
kunnskap er ikke tilgjengelig for de som trenger det mest.
2) Slangeserum har aldri vært så bra som nå, men det er for dyrt å produsere. Markedet har ikke råd. Negative
markedskrefter har knust de seriøse produsentene.
3) Produksjonen av slangeserum har stupt, og på verdensbasis er lagrene tomme. Samtidig har behovet aldri vært så stort.
4) Økningen i slangebitt skyldes menneskeskapte økologiske endringer, demografi og teknologisk utvikling.
5) Verdens Helseorganisasjon (WHO) sier at på global basis er behandlingen av slangebitt et av de mest neglisjerte
helseproblemene. Bare malaria har flere dødsfall.
6) Innen reisemedisin forblir fortsatt problemene med slangebitt et eksotisk problem som kun berører meget små grupper. Men fagfolkene står i sammenhenger som kan være viktige. Problemene med slangebitt rammer i liten grad de rike
reisende fra i-land, men store grupper av fattige i den tredje verden.
Det er veldig bra at FIRM tar opp dette temaet for å bevisstgjøre fagmiljøet her hjemme.
Per: Jeg vil bort fra de eksotiske grøsserframstillingene av dette emnet, de har som oftest større underholdningsverdi enn
faglig innhold. Emnet er meget alvorlig. Det er seks grunnleggende ting jeg vil presentere:
1) Diagnostikk og behandling av slangebitt er mye mer kostbart og komplisert enn mange tror. Medisiner, utstyr og
kunnskap er ikke tilgjengelig for de som trenger det mest.
2) Slangeserum har aldri vært så bra som nå, men det er for dyrt å produsere. Markedet har ikke råd. Negative
markedskrefter har knust de seriøse produsentene.
3) Produksjonen av slangeserum har stupt, og på verdensbasis er lagrene tomme. Samtidig har behovet aldri vært så stort.
4) Økningen i slangebitt skyldes menneskeskapte økologiske endringer, demografi og teknologisk utvikling.
5) Verdens Helseorganisasjon (WHO) sier at på global basis er behandlingen av slangebitt et av de mest neglisjerte
helseproblemene. Bare malaria har flere dødsfall.
6) Innen reisemedisin forblir fortsatt problemene med slangebitt et eksotisk problem som kun berører meget små grupper. Men fagfolkene står i sammenhenger som kan være viktige. Problemene med slangebitt rammer i liten grad de rike
reisende fra i-land, men store grupper av fattige i den tredje verden.
Det er veldig bra at FIRM tar opp dette temaet for å bevisstgjøre fagmiljøet her hjemme.
WI: Men er det da noen løsninger på disse problemene? Hvordan skal man gripe det an?
Per: Det finnes eksisterende løsninger på mange av problemene, men det kreves politisk vilje og penger. Den viljen mangler
på alle plan og over hele kloden. Derfor kaller WHO det en neglisjert helsekatastrofe av globale dimensjoner. På andre felt kreves det mye forskning og arbeid fordi det er nyskapte problemer som man enda ikke helt forstår mekanismene av.
De fleste er simpelt hen ikke klar over problemene. Vi må få dette opp på dagsordenen. Vi må få det frem i debatter og fora der ting bestemmes og planlegges. Vårt arbeid i Wild Initiative er et bidrag til dette. Forelesninger som disse kan bidra til å bevisstgjøre fagfolkene på disse problemene. Det kan få nye ringvirkninger – ”positive looper” i retning av løsninger. Vi snakker om innfløkte og tidkrevende prosesser. See? Ja, det fins løsninger!
Per: Det finnes eksisterende løsninger på mange av problemene, men det kreves politisk vilje og penger. Den viljen mangler
på alle plan og over hele kloden. Derfor kaller WHO det en neglisjert helsekatastrofe av globale dimensjoner. På andre felt kreves det mye forskning og arbeid fordi det er nyskapte problemer som man enda ikke helt forstår mekanismene av.
De fleste er simpelt hen ikke klar over problemene. Vi må få dette opp på dagsordenen. Vi må få det frem i debatter og fora der ting bestemmes og planlegges. Vårt arbeid i Wild Initiative er et bidrag til dette. Forelesninger som disse kan bidra til å bevisstgjøre fagfolkene på disse problemene. Det kan få nye ringvirkninger – ”positive looper” i retning av løsninger. Vi snakker om innfløkte og tidkrevende prosesser. See? Ja, det fins løsninger!