Slanger og slangebitt
Forrige uke hadde jeg forelesning om dette emnet i Forum for Forebyggende Infeksjonsmedisin og Reisemedisin. I går publiserte BBC at den mest anerkjente produsenten, Pasteurinstituttet, legger ned produksjonen av det mest brukte og tilgjengelige slangemotgiften FAV-Afrique. Det er ikke mindre enn en tragedie av internasjonale dimensjoner når det gjelder behandlingen av slangeforgiftninger i Afrika. Jeg har sett dette problemet bygge seg opp over de siste 15 årene og ropt det ut, men det er som om jeg snakker for døve ører. Alle lagrene er tomme og de gode produsentene legger ned produksjonen. Det betyr at vi snart ikke har noen medisiner å behandle disse pasientene med. Dødeligheten varierer fra 35% til over 95 % for enkelte arter.
|
Dette problemet har blitt et av klodens mest neglisjerte helseproblemer i følge WHO. Bare Malaria dreper flere mennesker i tropiske land nå. Det er en eksplosjonsartet økning i antall slangebitt på grunn av industrielt jordbruk. Nye livsfarlige arter tilkommer som aldri var et problem før. Spesielt gjelder dette kobraer og mambaer, men også tropiske huggormer.
Bittene blir mer alvorlige fordi det er mer kontakt med menneskene. Menneskenes leveområder og aktiviteter overlapper, de faller sammen med slangenes. Det er det jeg kaller industriell antropoisme, – altså at slangene tilpasser seg menneskelige bosteder. Når dette finner sted naturlig representerer de liten fare for slangebitt. Men når det blir industrielt får det vidtrekkende økologiske, biologiske og zoologiske konsekvenser. Situasjonen kommer helt ut av kontroll og fører til den eksplosive økningen i hyppigheten av slangebitt. Dødeligheten går opp fordi slangeserum ikke er tilgjengelig for de som trenger den mest. Det er det jeg kaller Ebolasyndromet. Behovet er der men ikke markedet, for markedet tenker kommersielt, og de som trenger behandling kan ikke betale. Følgelig blir ikke slangeserum produsert. Og det er disse fattige menneskene som produserer alle våre basisvarer som kaffe, te, bananer, appelsiner, palmeolje, sukker, osv...som blir skadelidende. Sa du det ikke vedkommer deg!? |
På verdensbasis er lagrene med slangeserum tomme. De beste produsentene legger ned. Behandlingen har blitt en akademisk elitemedisin for de heldige få. Er det ikke rart? Legevitenskapen som har slangen som symbol, synes å ha glemt eller skjøvet fra seg slangebittet som globalt helseproblem. Derfor bidrar vi til moderne, forenklede og desentraliserte metoder både for tilgjengelighet av motgiften og for tilbud om behandling. Vi holder kurs både for profesjonelle helsearbeidere og for folk som skal leve og arbeide i tropene. Men viktigst av alt er rådgivning på nasjonale og internasjonale nivå.
Jeg ser ingen andre løsninger enn at det må statlig inngripen til både når det gjelder produksjon, innkjøp og distribusjon. Dette må skje regionalt av anerkjente produsenter og under internasjonal kontroll. Bare på den måten kan man komme rundt alle de hindringene som nå står i veien. Prinsippene er ikke nye, det er de samme som vi har brukt for å utrydde mange sykdommer.
Det spesielle her er at det er mange som trenger det, og at både medisinene og behandlingen er dyr og svært spesialisert.
Per Aarhaug
Jeg ser ingen andre løsninger enn at det må statlig inngripen til både når det gjelder produksjon, innkjøp og distribusjon. Dette må skje regionalt av anerkjente produsenter og under internasjonal kontroll. Bare på den måten kan man komme rundt alle de hindringene som nå står i veien. Prinsippene er ikke nye, det er de samme som vi har brukt for å utrydde mange sykdommer.
Det spesielle her er at det er mange som trenger det, og at både medisinene og behandlingen er dyr og svært spesialisert.
Per Aarhaug