Sommerfuglhåven
Det er ikke så lett å trappe ned
For seks måneder siden reiste jeg til Afrika for absolutt første gang i livet uten en sommerfuglhåv i kofferten! Sommerfuglhåven har pleid å være en like selvfølgelig del av mitt reiseutstyr som toalettmappa. De siste årene har jeg ofte kommet hjem uten å ha brukt den og jeg har tenkt at det nå kanskje er på tide å legge den på hylla. Forrige gang fikk jeg dessuten konfiskert et dyrt teleskopskaft i glassfiber i sikkerhetskontrollen. Den skulle vært i kofferten, ikke i håndbagasjen, men i travelheten havnet den altså i håndbagasjen. Ergerlig! Jeg har kommet dithen i livet at jeg nå må stramme inn på mine aktiviteter og prioritere strengere hvordan jeg skal bruke tiden, men så skjer det altså ting som tvinger meg til å revurdere.
|
Jeg har den fordelen at jeg vet hvordan naturen burde se ut i min krok av bushen når alt er i orden økologisk, med hvilke planter, insekter, dyr og fugler som naturlig hører til i de forskjellige biotopene. Derfor ser jeg med en gang når tingene ikke er som de skal være, og jeg ser det lenge før folk flest uten den bakgrunnen. I vinter har jeg gjentatte ganger blitt sjokkert over at jeg ikke ser de sommerfuglene jeg er vant til å se på den tiden av året. Andre arter så jeg, men i svært redusert antall. Et eksempel er Julesvalehalen som er svært vanlig, men som nå var nesten borte. Hos dem lever larvene nå på citrus. En annen var den kjente afrikanske Pacha’en, der larven lever på hirse. De så jeg ikke en eneste en av på seks måneder, midt i sesongen, og enda vi vasset i hirse!
En dag på vei hjem etter en tur lenger sør i landet så vi en sky med hvite sommerfugler som svermet over veien i en kraftig vind fra øst mot vest, sent på ettermiddagen. Har dere sett dette før, spurte jeg assistentene mine. Ingen hadde sett det. Fenomenet var høyst uvanlig. Vi stoppet bilen og forsøkte å fange noen av dem for å kunne identifisere dem. Det var umulig med bare hendene i den sterke vinden, men med en sommerfuglhåv, hadde det vært en smal sak. Det var bare det at jeg altså for en gang skyld ikke hadde en slik for hånden! Vi så dette fenomenet gjenta seg tre ganger før vi kom hjem.
Jeg vet stort sett hvilke sommerfugler jeg kan forvente å se til de forskjellige årstidene. Jeg vet hva de lever av og hvor jeg finner dem. I tropene er det slik at der den opprinnelige vegetasjonen får være i fred, der blir det sjelden problemer med skadeinsekter. Mange steder forstyrres denne likevekten ved at den naturlige vegetasjonen erstattes med store monokulturer, ofte av fremmede planter. Der kan det skje at enkelte arter «tenner» på en av de nye kultiverte plantene og så er katastrofen et faktum. Det skjer en «skift» fra den naturlige morplanten til den nye vertsplanten. Med ubegrenset mattilgang kan insektet da bli en virkelig landeplage.
Sommerfuglen til venstre er en kjær, gammel kjenning, Catopsila florella. Den er en kraftig flyger og har en migrasjon fra vest mot nord øst. Den har en tørketidsform og en regntidsform. Den er ikke kjent som skadeinsekt i jordbruket. Men noe har skjedd, for de trærne de lever på i dag er innført og fantes ikke der for 400 år siden. Foto Per Aarhaug |
De hvite sommerfuglene vi så hører til samme familie som kålsommerfuglene hjemme i Norge. Enkelte arter av dem kan «tenne» på kultiverte planter og volde store skader, selv om de normalt ikke gjør det. Noen arter kan migrere, men ikke i tette skyer som det vi så. Vanligvis er de stedbundne, opptrer i begrenset antall, men kan samle seg i stort antall enkelte steder for å drikke. Hva var økologisk galt? Hvilke nye avlinger ble dyrket i området? Hadde folk observert larveangrep? Mitt instinkt var å slå leir og finne ut av det med en gang, men pliktene kallet og folk ventet på meg. Dessuten hadde jeg heller ikke sommerfuglehåven med meg. Vel framme sendte jeg agronomen vår til landbruksmyndighetene for å spørre dem, men de hadde enda ikke fått meldinger om noe.
|
Nå har jeg skjønt at jeg aldri mer skal reise fra sommerfuglhåven min, så lenge det er liv og helse. Nei da, jeg skal ikke fange, preparere og montere dem i sommerfuglkasser og skap noe mer. Den tiden er forbi. Bortsett fra deres estetiske skjønnhet og intrikate biologi, var det også deres funksjon som økologiske indikatorer i naturen som fasinerte meg. Denne kunnskapen er noe jeg må fortsette å bruke til nytte både for mennesker og miljø. Jeg har tidligere skrevet en hel del om invasjon av hærlarver, om gresshoppesvermer og om biologiske insektmidler. Folk sier ikke fra før katastrofen er et faktum. Da er det for seint og ofte meget vanskelig å snu. I år reiser vi rundt regelmessig og overvåker.
|
Mange ting er i økologisk omkalfatring og ulage nå. Nesten alle problemene er menneskeskapte. Jeg innser at folk, dyr og natur trenger den kunnskapen og erfaringen som vi har. Tenk om jeg hadde hatt tid til å stoppe opp og finne ut av problemet med de hvite sommerfuglene med en gang, før det blir en katastrofe? Jeg må nok innrette meg slik at jeg kan bidra mer spontant med slike oppgaver framover. Det krever tilstedeværelse, tid, - og en sommerfuglhåv. Det gjelder å forstå og forebygge i tide, mens problemene enda er overkommelige og håndterbare. Kompetent observasjon av insekter er derfor både viktig og nyttig, så det er altså enda en «raison d’aitre» (livsberettigelse) for meg og min sommerfuglhåv.
Hilsen Dr.Per
Hilsen Dr.Per