TØRKE OG VANNMANGEL I MIDJEVIN
Midjevin ligger midt i kjerneområdet for det som er beskrevet som Afrikas største og raskest voksende kriseområde. Her finnes ingen naturlige elver eller sjøer med permanent vann. Behovet for vann dekkes normalt av den årlige nedbøren, tradisjonelle grunne brønner og krokodilledammene eller kulier som de heter lokalt. Kuliene er naturlige dammer som er gravet ut av regnvannet på topografisk strategiske steder. Men legenden vil ha det til at det er en sjø inne i fjellet som er full av krokodiller. Den tradisjonelle oppfatningen er at det er krokodillene som skaffer vannet, og at vannet aldri tar slutt.
Vel nå har det tatt slutt - det er ikke mer vann igjen!
Vel nå har det tatt slutt - det er ikke mer vann igjen!
Foto Adama Albert
|
Dette er den naturlige krokodilledammen som tillot grunnleggingen av Midjevin som landsby – den største i distriktet med > 3000 innbyggere. |
Foto Adama Albert
|
Nå er dammen tørrlagt, bare litt grumsete vann pipler fortsatt fra de «uutømmelige kildene inne i fjellet». Dette har ikke skjedd i manns minne! Disse bildene er fra 25 mars i år! |
|
Dagens hovedreservoar for Midjevin, en kunstig laget dam, er nå helt uttørket. Bildet er fra 25 mars i år. Dette er første gang den har gått tørr siden den ble laget. Normalt tar man ikke i bruk dammene før i slutten av januar. I år begynte de å bruke dem i november. |
Foto Adama Albert
|
|
Dette bildet er tatt for fem år siden, fra nesten
samme punkt. Ved normal bruk holder vannet seg til juni når regner kommer tilbake. Nå er alt tørt og det er mer enn to måneder til regnet kommer – hvis det kommer. |
Foto Per Aarhaug
|
De fleste brønnene er tørre og trenger å utdypes og renses. Dette er tiden å gjøre det på for å sikre litt mer vann
til neste år.
Foto Adama Albert
|
Foto Adama Albert
|
Foto Adama Albert
|
|
I Midjevinområdet har folk kunnet leve i flere hundre år takket være tradisjonen med krokodillene og en bærekraftig forvaltning av kuliene. Det står helt sentralt i deres kultur, og er en forutsetning for bosetning i dette området. Det vil si at reguleringen og tilgang til dammene er strengt regulert for å bevare vannkvaliteten og mengden. For eksempel fikk ingen dyr komme i nærheten eller drikke direkte fra dammene. De siste 15 årene har det skjedd et sammenbrudd av disse tradisjonene, og en invasjon av kveg kommer til dammene på grunn av tørke og krig andre steder. Kontroll- og vernetiltakene rundt krokodilledammene har falt sammen, og i løpet av ganske få år har denne livsnerven simpelthen tørket ut. Dette var hellige steder for befolkningen og adgangen var strengt regulert. Nå er krisen et faktum. |
Dette er Krokodilledammen, kulien, ved landsbyen Mahai. Dammene var et lite paradis – en oase i ødemarken. Nå er de fleste døde – det er nytt av året. Herfra flyttet Per Aarhaug en stor problemkrokodille for noen år siden. Da så dammen slik ut. Foto Per Aarhaug
Dette bildet er fra januar i år. Den holdt vann helt til regntiden kom i mai og berget folk gjennom den tørre perioden. Foto Per Aarhaug
|
Problemet er tørke og vannmangel. Kontrollsystemene har brutt sammen. Nå er det fritt fram for alt og alle!
Alle kaster seg over de små vannressursene som er igjen – krokodilledammene. Tidligere hadde bare autoriserte personer adgang. Ingen fikk vaske klær der. Husdyr hadde ingen tilgang.
Nå kommer kveg og drikker - ukontrollert. Griser velter seg i søla. Ender og gjess roter rundt i mudderet. Vannet er ikke lenger egnet som drikkevann, og dammene er invadert av hyasinter og andre planter som mangedobler fordampningen og bidrar til uttørking. Vegetasjonen omkring er nedslitt.
Alle kaster seg over de små vannressursene som er igjen – krokodilledammene. Tidligere hadde bare autoriserte personer adgang. Ingen fikk vaske klær der. Husdyr hadde ingen tilgang.
Nå kommer kveg og drikker - ukontrollert. Griser velter seg i søla. Ender og gjess roter rundt i mudderet. Vannet er ikke lenger egnet som drikkevann, og dammene er invadert av hyasinter og andre planter som mangedobler fordampningen og bidrar til uttørking. Vegetasjonen omkring er nedslitt.
Alle de tradisjonelle kontrollsystemene har falt sammen på grunn av press utenfra om vannressursene. Foto Per Aarhaug
|
Første gang Per Aarhaug var her holdt han på å bli skutt til tross for at han hadde tillatelse og var der for å hjelpe. Nå er det fritt fram og alt går galt. Foto Per Aarhaug
|
Her må alle skadelige planter fjernes, normal vegetasjon plantes tilbake, dammen mudres og hele området må sikres med solide gjerder og vakthold. Det er kamp om vannressursene. Foto Per Aarhaug
|
|
Konfliktene med krokodillene øker. De finner ikke mat
og er underernærte. Når de flykter blir de drept av folk som ikke respekterer tradisjonen. Dette er det siste beviset på at alt har gått galt. I følge tradisjonen er det slik at når krokodillene har det godt, så har menneskene det godt. Nå er det ikke lenger levelig verken for mennesker eller dyr. Det som er enda verre, er at det ikke er mange andre steder å gå til eller rømme for noen. I et samfunn som dette, hvor krokodillene er totemdyret og hvor alt dreier seg om krokodillene og vannet, må disse også være en del av løsningen. Der hvor mennesker og dyr mangler mat og vann kan begge parter gripe til
desperate tiltak selv om de er gjensidig avhengige av hverandre. Det er derfor viktig å gripe problemet an fra begge ender. Les vår forrige innlegg her>> |
Per Aarhaug diskuterer flytting av en farlig krokodille og vedlikehold av dammen. Foto Sissel Aarhaug
En svært avmagret krokodille. Foto Per Aarhaug
|
HVA KAN GJØRES?
|
Vi har arbeidet i dette området til og fra siden 1994. Vi kjenner samfunnene her meget godt. Det er mange grep som må tas i rask rekkefølge eller parallelt nå for å begrense den katastrofen og utvandringen som vil komme om vi ikke lykkes. |
|
|
Vi trenger masse hjelp, vi behøver den raskt om vi skal kunne snu denne prosessen! Om du vil være med, send ditt bidrag til Wild Initiative konto nr 1280 27 51816 Merk bidraget med Solidaritet! |
|
