En hovedoppgave for Wild Initiative denne vinteren blir å prosjektere en redningsplan for krokodille-dammene. Sikring av vann samt bærekraftig jordbruk og husdyrhold vil bidra sterkt til å sikre gode levevilkår for mennesker og dyr i denne regionen. Det er også den beste måten å hindre fraflytting og flyktningproblemer. Samtidig er dette midt i hjertet av Wild Initiative sin filosofi om å verne natur og
sikre en bærekraftig bruk av naturressursene. Problemet er komplekst og vi må arbeide parallelt på flere fronter samtidig for å lykkes. Følg med så får du oversikten etter hvert.
sikre en bærekraftig bruk av naturressursene. Problemet er komplekst og vi må arbeide parallelt på flere fronter samtidig for å lykkes. Følg med så får du oversikten etter hvert.
En krokodilledam i økologisk balanse er hele livsnerven i det naturlige miljøet i Midjevinområdet. De spiller en kritisk rolle når det gjelder tilgang på vann der det ikke finnes andre vannkilder, men de har også en åndelig og kulturell betydning for samfunnet. Det er små naturperler – paradis i ødemarken – og av uvurderlig verdi. |
Vannhyasinter
Problemet ”tar av” i Midjevin:
Krokodilledammene er ikke bare tilholdssted for de hellige og kritisk utrydningstruede ørkenkrokodillene, de er også befolkningens viktigste drikkevannskilde. I år, for første gang i manns minne tørket flere av krokodille-dammene helt opp, tidlig på året. |
Det er mange årsaker til det. Sviktende nedbør, invasjon av kveg, kollaps i de sosiale kontrollmekanismene omkring forvaltningen av de sparsomme vannressursene samt invaderende planter som vannhyasinter. Men det fins løsninger på problemene
Når man får vannhyasintene inn i elver og sjøer kan disse bli helt gjengrodde, ødelegge næringsomsetningen i vannene og forringe artsmangfoldet. Mange lurer på hvordan dette skjer og hva konsekvensene er for krokodilledammene? Den direkte og umiddelbare effekten er at dammene vil tørke ut fortere enn vanlig. Med dagens overforbruk av vann vil disse kritiske vannkildene tørke ut før tiden. Vannhyasintene er den siste ”spikeren i kista”, eller dødsdommen for vanndammene som vannkilde om ikke noe drastisk gjøres i tide. Etter den tørken vi hadde tidlig i år eksploderte veksten, og det stopper ikke av seg selv fordi planten ikke har noen naturlige fiender. Vannhyasintene øker også fordampingen av vannet, en prosess som intensiveres av de høye temperaturene. Når plantene dekker hele vannoverflaten kan ikke sollyset trenge ned i vannet. Dette reduserer fotosyntesen i de naturlig tilhørende plantene, og vannet blir næringsfattig.
Vannressursene i hele Midjevinområdet er truet og drives ikke lenger bærekraftig. Det er ikke samsvar mellom behov og tilgang.
Det er flere mulige løsninger men ikke alle er like realistiske
Dyrefôr
|
Det er et stort behov for dyrefôr, og planten benyttes til dette andre steder. Dette er absolutt noe vi bør utforske lokalt og finne løsninger på, se om det er hensiktsmessig.
|
Kompost
|
Vannhyasintene kan brukes som kompost. Erfaringen fra andre land er at det blir svært lite biomasse igjen av denne planten når den tørker ut eller forråtner. Det blir altså mye arbeid til liten nytte, men er verdt å vurdere til begrenset hagebruk.
|
Nyttegjenstander
|
Planten kan nemlig brukes til å lage mange ting fra kuvertbrikker til kurver, fra gulvmatter til potteskjulere. Dette er blitt en industri i land som Vietnam, og IKEA kommersialiserer disse produktene. Vi vil svært gjerne se om det fantes et marked for slike produkter i regionen, og om det kunne representere inntektsgivende arbeid for folk. Det er en bruk av planten vi gjerne skulle lært mer om.
|
Hva bør vi da gjøre med vannhyasintene i Midjevin?
Når problemet er kommet så langt som nå er det for sent med enkle fysiske eller mekaniske metoder for å fjerne plantene. De har bare verdi så lenge det er behov å dekke som arbeidskilde ved produksjon og salg av nytteprodukter eller som fôr. Kjemiske midler er effektive, men økologisk uakseptable.
Det finnes et par arter små snutebiller der både billene og deres larver kun lever på vannhyasinter. Billene skader blomstene og hindrer planten i å formere seg. Larvene lever i stilkene og spiser dem, slik at plantens flytesystem punkteres så de synker og råtner. Når plantene dør, dør også billene ut. Dette synes, alt tatt i betraktning, å være den beste løsningen, og er i tillegg svært interessant. Metoden er velprøvd andre steder i verden, også i Afrika (Kenya, Uganda og Tanzania). Metoden er også kjent og anerkjent i norske forskermiljøer. Billene må produseres og settes ut lokalt.
En løsning på hyasintproblemet alene løser ikke vannproblemet i krokodilledammene
Mange andre planter, som heller ikke hører hjemme der, er også skadelige og har invadert dammene. Vi kan ikke løse dette problemet lenger på annen måte enn å gå nøye til verks med flere grunnleggende tiltak parallelt
|
- Dammene må mudres for å fjerne uønskede planter og gjøre dammene dypere og videre. På dette stadiet betyr det gravemaskin.
- Kantene må sikres med gjerder – naturlige og kunstige, og beplantes i vid omkrets slik det var før. Vi har planteskole og kunnskap om vegetasjonen og botanikken.
- Husdyr må ikke ha tilgang. Dette gjelder spesielt kveg og griser. Ender og gjess er gunstige da de holder uønsket vegetasjon i sjakk.
|