Ny jordbruksesong med forbedret såkorn
Kitikil (til venstre) er instruktør i Wild Initiative og Ernest (til høyre) er agronom. Her er de på feltarbeid for å inspisere oppstarten på årets jordbrukssesong med forbedrede frøsorter og for å se på insektskader.
Foto Wild Initiative
|
Da kan vi melde at nok en sesong med forbedret såkorn er i full gang. I år har vi plantet til rett tid som følge av fem år med daglig kartlegging av meteorologiske data.
Vi har også kommet i gang med produksjon av biologisk insektmiddel basert på kjerner fra neem-treet. Vi var derfor veldig spente når vi fikk høre at det hadde vært insektangrep på noen av åkrene. Kanskje kunne vi hjelpe? Ernest, agronomen vår, og Kitikil, en av de lokale instruktørene, har vært på en inspeksjonsrunde og har mye positivt å melde. |
Når må man så det forbedrede såkornet?
Etter mange år med eksperimentering litt i blinde har vi endelig holdepunkt i nøyaktige observasjoner for å fastsette tidspunktet for såing til siste uka i juni. Dette tidspunktet var stabilt for alle undersøkelsene vi gjorde, selv om nedbørsmengden varierte med mer enn 30% fra år til år, og med skjev fordeling gjennom regntiden. Typisk har det vært at det kommer litt regn tidlig etterfulgt av noen uker med tørke, og så på nytt godt og ofte med regn i siste perioden. Vi sår i begynnelsen av den andre perioden. Les mer om det her. Vi kommer til å fortsette å overvåke og samle meteorologiske data systematisk.
Monner det vi gjør?I fjor var det noen som kommenterte at den mengden såkorn som vi distribuerte ikke var så stor. Det er sant at vi gjerne skulle distribuert mye mer, men vi har måttet forholde oss til stramme budsjetter. Det er også slik at for hirsen så går det med 8-12 frø på en kvadratmeter, avhengig av jordsmonn og planteteknikk. Tilsvarende kreves det 250-300 frø for å så en kvadratmeter med hvete. Det betyr at vi med samme mengde såkorn kan beplante et areal som er mer enn 30 ganger så stort som for hvete, og med samme antall korn. Det betyr igjen at vi får 15 ganger så store avlinger, selv om hvete produserer mer per kvadratmeter. Husk også at alt jordbruket skjer med håndkraft.
|
Dr. Per og Ernest studerer meteorologiske data og beregner gunstigste tid for såing ut ifra vekstdøgn for hver art. Foto Wild Initiative
|
Vi understreker at vår aktivitet er strategisk for å oppnå en høyere grad av selvberging med hensyn til matvareproduksjon samt holde kostnader nede. Det hindrer sult og fraflytting. Vi har sett overraskende gode resultater i de syv årene vi har holdt på. Så ja, det monner!
Insektangrep
Kitikil viser her en åker som er snauspist av larvene. Foto Ernest Djallo
|
Bli med og hjelp! Vårt kontonr er 1280 27 51816 Vipps til Aksjon Solidaritet Vipps nr 86541 Økoovner Vipps nr 86540 |
Bildet viser angrep fra hærlarver, tatt for 3 år siden. Foto Adama Albert
|
Området vi arbeider i er fra år til annet hjemsøkt av insektangrep. Det dreier seg først og fremst om gresshopper, men i senere år også hærlarver, noe som er et relativt nytt fenomen hos oss. Dette er larven til en nattsvermer som i naturlig tilstand lever på gressarter. Der hvor det er store monokulturer kan disse larvene hoppe over på kultiverte planter som hirse og mais. Da blir det katastrofe. Det finnes gode insektmidler som kan brukes, men de må brukes riktig og til riktig tid for å være effektive. De er lite kjent og vanskelig tilgjengelig. Derfor har vi utviklet et biologisk insektmiddel som er billig, hvor alle ingrediensene er lokale og lett tilgjengelige. Se vår artikkel om det. Denne gangen var det bare hirsen som var angrepet, og angrepene var begrenset. Derfor mistenker vi at det dreier seg om hærlarver. Det ble ikke funnet noen larver, men åkrene som var angrepet var helt snauspist. Det kan tyde på at dette bare er den første bølgen, primærangrepet. Andre bølge, sekundærangrepet, blir mye, mye verre. Da gjelder det å være klar i tide. Det vil folk neppe være, og de er derfor heller ikke forberedt. Vi får beskjed når alt er for sent og katastrofen er et faktum. Det er mønsteret vi har sett de siste årene.
Jorderter. Foto Ernest Djallo
|
Peanøtter. Foto Ernest Djallo
|
Bønner. Foto Ernest Djallo
|
Hvordan ligger vi an i år?
Resultatene så langt i år er veldig lovende. Jordene står fine med jorderter, peanøtter og bønner.
Vi har nå distribuert frø av rød og hvit hirse, peanøtter, hvite bønner og jorderter. Alt ser svært lovende ut så langt, slik det vises av bildene overfor. Men i regionen generelt er situasjonen meget alvorlig, og man frykter matvaremangel. FN tror 3-5 millioner trues av sult om man ikke lykkes med matvareproduksjonen. Vi har de siste syv årene erfart at den matvarehjelpen vi har bidratt til har hjulpet de mest vanskelig stilte gjennom krisen. Men vi må passe på. Flere år har folk spist såkornet på grunn av sult. I år har vi sjekket at alle hagene er klargjorte før vi gir såkorn. De som ikke har klargjort åkrene, får ikke såkorn. Nå krysser vi fingrene og vet at tiden fram til innhøsting er den vanskeligste for befolkningen med hensyn til mat.
