Her om dagen la Arne Victor Garvi ut dette bildet av en slange fra sitt arbeidsområde i Zinder i Niger. Jeg har arbeidet mange år i Sahel uten noen gang å ha sett denne slangen i våre katastrofeområder. Det er en indikator på et økologisk problem fordi slangen er dagaktiv, og den er vanlig og lett å observere. Jeg ser etter slikt over alt og der jeg ikke finner den til rett tid og på rett sted, der er det et økologisk problem! Slik kan vi bruke frekvensen og tettheten av denne slangen som et mål på den økologiske helsetilstanden i sitt hjemmeområde.
 
Denne slangen hører til familien av snoker (Colubridae) og er en slekt i løpesnokgruppen (Lytorhynchus) eller ‘Racer snakes’. På engelsk har den flere navn som ‘Diadem Sand Snake’ eller ‘Crowned Leaf Nose Snake’. Det første navnet henspiller til tegningene mellom øynene som likner et diadem. Det andre navnet er en beskrivelse av neseskjellet som likner et blad og diademet som en krone. Det fins 11 arter, de fleste i Midtøsten, og bare en art hos oss i Sahel, nemlig denne «diademsnoken».
 
Diademsnokene er dagaktive og spiser for det meste firfirsler, insekter og smågnagere som de kan fange i flukt. De fleste slangene i Sahel og Sahara er nattaktive. Diademsnokene lever stort sett på bakken, men de er også flinke til å klatre. De har en enorm utbredelse. De ganske store, slanke og beveger seg meget raskt. Derav - Racer/Løper navnet. De kan bli lengre, men er sjelden over 1,5 meter og er helt ufarlige for mennesker, så la dem få leve!
 
Som en topp-predator betyr diademsnokens nærvær i Arne Victors prosjektområde at han har lykkes med regenerasjon av ville planter/vegetasjon. Det fremmer artsmangfoldet av byttedyr som denne slangen lever av. Du kan si at den er en slags indikator på at Arne Victors prosjekt er på rett spor og vender tilbake til normalt økologisk liv og likevekt, etter branner, hogst, overbeiting, jordbruk og klimatiske problemer. Jo høyere frekvens og tetthet av disse slangene, jo mer vellykket er hans arbeid.
 
Det skjer mye feil på dette området for tiden, og med store internasjonale midler. Det fører ofte ikke fram dit man ønsker. Vi som har en bærekraftig økologisk målsetning for vårt arbeid, har hatt helt andre prioriteringer og målsetninger. På grunn av trange budsjetter, Boko Haram, Covid og klimaproblemer, har vi i Wild Initiative måttet prioritere nødhjelp, matvareproduksjon og energihjelp. Når det gjelder trær har vi måttet konsentrere oss om vedproduksjon for å begrense avhugging, samt frukttrær. Men vi har også en stor produksjon av ville trær. Det som er hovedmålsetningen er restituering av den opprinnelige vegetasjonen, med en liten vri mot det å gi de forskjellige trærne og buskene en praktisk og økonomisk nytteverdi for at folk skal ta dem i bruk og beskytte dem. Men det koker alltid ned til økonomi.

​Hans Einars kone er fra Zambia, og de har tanker om å starte et liknende prosjekt der for å forbedre kvinnenes livssituasjon og å verne om miljøet på landsbygda.

​Det er ikke første gangen Hans Einar reiser til Kamerun og vi ser fram til å ta i mot ham der.
Etter årets sesong vil mer enn 35.000 mennesker være nådd med dette prosjektet som er en hjørnestein i et område der det er energiknapphet, der kvinnenes livsvilkår er vanskelige og naturen lider.

Følg med på Hans Einars reise og bli med på et siste løft, slik at vi kan gjennomføre årets aksjon etter planen. Vi er snart i mål med årets budsjett for prosjektet.

​Sissel Aarhaug er daglig leder i Wild Initiative. Nå reiser hun til Kamerun etter lengre tids fravær på grunn av Covid 19. Denne pandemien har vært en bremse og en demper på det meste av aktivitetene våre, både i Kamerun og her i Norge.

​Sissel har det administrative- og økonomiske ansvaret i Wild Initiative. Oppgavene hennes
​i Kamerun denne gangen, som tidligere, er å harmonisere de administrative og regnskapsmessige rutinene. Det er store utfordringer med aktivitet i Kamerun og regnskap i Norge! Det er vanskelig med dokumentasjon og enda vanskeligere med dokumentasjon som tilfredsstiller norske regnskapskrav. Økonomien i prosjektområdet foregår med kontanter og uten papirer,
og de fleste voksne kan ikke lese og skrive!

​Vi har gjort flere forsøk på å komme videre med elektronisk regnskapsførsel, men det har ikke vært mulig så langt. Internett har derimot gjort det mulig med en nærmere kontakt og overføring av dokumenter begge veier. Nå vil vi forsøke å komme enda et hakk videre, for
​å redusere stress og arbeid og for å sikre en bedre flyt i regnskapsførselen.  Det er dette Sissel skal arbeide med.

​Sissel er født og oppvokst i Kamerun og har sterke bånd til land og folk, så hun gleder seg nok også til å komme tilbake til kjente trakter igjen, og bli inspirert. Vi ønsker henne god tur og lykke til med arbeidet.

Prosjektleder fru Djoulde til venstre og lederen for kvinnegruppene i Midjivin, fru Asta, til høyre. To sterke kvinner som har stått sentralt i landsbyutviklingen i kommunen de siste 11 årene. Det har nå blitt en stor bevegelse som skaper frihet, selvstendighet og håp for framtiden.
​Å satse på kvinner gir resultater!

Fru Djoulde følger med og har regelmessig kontakt med kvinnegruppene og med instruktørene våre i felt. Hun forteller at kvinnegruppene blir flinkere og flinkere til å organisere seg, ikke bare omkring øko-ovnene, men nå også om hagebruk, kornproduksjon, husdyrhold og flere andre aktiviteter.
Kvinnegruppene takker Dr Per og Wild Initiative for det arbeidet som er gjort i forhold til kvinnene for å bygge opp solidaritet og samhold. ​Fru Djoulde forteller også at dette har ført til økt selvstendighet, selvforsyning og autonomi, en prosess som gror seg sterkere for hvert år.
Åkrene med hirse, jorderter, peanøtter og bønner står nå meget fint de fleste stedene! Et par landsbyer har ikke vært heldige med hirsen, men ellers det ser bra ut.

​Arbeidet vårt i Midjivin kommune følger en fast rytme avhengig av årstidene:

• Økoovner fra desember til ut februar (mai).
• Fotballturnering og tog på den nasjonale ungdomsdagen 11. Februar
• Såkorn og jordbruk fra månedskifte mai/juni
• Nasjonaldagen 20. Mai - barnetog
• Treplanting fra juni - september (Planteskole hele året)
• Innhøsting oktober - desember

​I år ble fotballturnering og barnetog avlyst over hele landet på grunn av Covid-19 pandemien på ordre fra presidenten og statsministeren. På kvinnedagen 8.mars var det strenge tiltak om sosial avstand, håndhygiene og munnbind. Samtidig kom det klare retningslinjer fra statsministeren på alle medier om strengere tiltak, inklusive forbud mot store forsamlinger.

​I Midjivin vil det ikke være mulig å begrense folkemengden som samles rundt våre aktiviteter. Det vil heller ikke være mulig å holde avstand, sikre munnbind eller håndhygiene til alle.
Dessuten har Nord-Kamerun vært hjemsøkt av ekstremvær, med kraftige sandstormer og intens varme. Myndighetene har bedt folk holde seg inne og beskytte seg om de må gå ut. Våre folk arbeider ute og reiser rundt på to- og trehjuls motorsykler. Dette er en stor fysisk belastning og en helserisiko som vi ikke finner riktig å utsette våre folk for, selv om de er villige til å gjøre det.

Dr Per har bursdag 25 februar. Vi i Wild Initiative ønsker å markere bursdagen ved å minne
om noen saker vi vet står hans hjerte nær. Dr Per bruker mye av sin tid på ting som er til
​stor nytte for mange, både mennesker og dyr.
Hva kan du gjøre? Støtt økoovnprosjektet vårt!
Vi mangler midler til å gjennomføre årets feltarbeid.
VIPPs til 86540 eller bruk konto nr 1280 27 51816
Les mer om årets forberedelser her:
https://www.wildinitiative.com/oslashkoovner-ny-sesong.html

​Les ellers mer om Dr Pers arbeid på www.wildinitiative.com
Dere kan også se noen av filmene på TV 2 - SUMO TV ”Doktor Per”.
Hilsen Geir Haavemoen, Styreleder i Wild Initiative

Arbeidet som Wild Initiative gjør i Kamerun var noe som Anne Grete Aarhaug var levende opptatt av. Mange ganger de siste årene var det hennes plan å engasjere seg innen flere av prosjektene. Et av dem var å redigere en nettside på engelsk samt arbeide for å reise midler for prosjektene i Norge og i utlandet. Hun håpet også å kunne komme til Kamerun og engasjere seg direkte i forskjellige prosjekter der nede. Arbeidet med vern av natur og bidra til landsbyutvikling sto hennes hjerte nær. Dessverre ville sykdommen det annerledes. I forbindelse med hennes bortgang og bisettelse ønsket Anne Grete derfor en gave til Wild Initiative for de som måtte ønske det. Mange har tatt opp den utfordringen. Disse pengene vil nå gå til såkorn, treplanting og økologiske ovner for å forebygge sult etter år med Boko Haram og dårlige avlinger.
 
Wild Initiative vil med dette takke for alle bidrag. De som ønsker det kan lese mer om Wild Initiative på www.wildinitiative.com  eller dere kan følge oss på Wild Initiative/FB.

Med vennlig hilsen
Geir Haavemoen
​styreleder

​Der jeg vokste opp hadde vi nilkrokodiller. En av fars jaktkamerater, Ngangnyi, var også min jaktmentor i mange år. Han hadde et enormt krokodillekranium i gården sin som jeg pleide å sitte på. På vei til og fra sine aktiviteter satte far meg ofte av hos Ngangnyi for at jeg skulle tilbringe dagen sammen med ham. Det var noe av det beste og viktigste for meg i min barndom. Jeg lærte det meste fra grunnen av, fra det små til det store. Dessverre var det lange opphold mellom mine kontakter med Ngangnyi og tiden var alltid begrenset, men vi hadde en magisk kontakt. Om sant skal sies, så var faktisk krokodiller aldri på vår agenda eller det «pensumet» han hadde for meg. Men så var det det enorme krokodillekraniet da!

​Mange år senere og i en helt annen sammenheng, når jeg begynte å snuse i dette med ørkenkrokodiller, ble jeg frustrert. Jeg visste ikke en gang om «ørkenkrokodiller» da. Mine «krokker» ble ikke så store som jeg forventet og håpet. Jeg var faktisk litt flau på deres vegne. Hvorfor finner ikke jeg de seks meter lange og et tonn tunge monstrene alle snakker om? Det var ingen konflikter med mennesker fra mine «krokker». De var annerledes i utseende og adferd. Her var det ting som ikke stemte. Der nilkrokodiller lever i nærheten av mennesker er det alltid konflikter! Ikke så her. På 23 generasjoner kjente man ikke en eneste konflikt i området jeg arbeidet! Hva var galt med mine krokodiller?

​Vel, hele poenget er at de simpelthen ikke er nilkrokodiller, men ørkenkrokodiller. Jeg valfartet til et krokodillesentrum i Sør Frankrike for vitenskapelig samarbeid. Det var faktisk der de gjorde meg oppmerksomme på hva dette måtte være. Viktig å skaffe DNA bevis, så jeg satte i gang for å samle blodprøver og vevsprøver. Dermed snudde hele saken seg på hodet og jeg satt plutselig på unike data. Jeg satte i gang med å skrive en nasjonal verneplan. Dette arbeidet er underveis og skal samordnes i en internasjonal verneplan i regi av IUCN.

Jeg ser en kraftig økologisk degradering med destruksjon av deres habitat og grunnleggende livsbetingelser. Det er også endringer i holdningen til disse dyrene som forverrer mulighetene for å overleve som art. Konfliktene i forhold til befolkningen går begge veier. Der konfliktene i form av tap av husdyr er størst, har befolkningen begynt å ta sakene i egne hender når de ikke har fått støtte og hjelp fra de tradisjonelle eller offentlige myndigheter. Der krokodillene blir borte, savnes de og befolkningen angrer på at de bidro til at de ble borte. Befolkningen ønsker krokodillene, betrakter dem som hellige og tilskriver dem grunnleggende goder som vann, helse og gode avlinger.

Vi skal gjøre det vi kan for å bidra til å berge dem som art, både for deres egen skyld,
men også for menneskenes skyld. Vi trenger konkret hjelp - idealisme er ikke nok. Vi
har mer enn 40 krokodiller som trenger omplassering. De trenger mat hver dag.
Dessuten må vi verne deres hjemmeområder, hvor de har muligheter for mat
og reproduksjon i sikkerhet. Dere kan være med på dette spennende prosjektet og bidra
​til at det lykkes.
 
Hilsen Dr. Per
Wild Initiative

​Styremedlem Oddlaug Elgetun besøker Midjivin

​Kontakt Oddlaug om dere har pent brukt idrettstøy og idrettsutstyr. Vi vil gjerne ha for komplette lag, men tar også i mot individuelle ting som kan brukes som treningsutstyr. De fleste lagene er i ungdomsskolen. Det meste er av interesse. I Norge vokser man jo ofte ut av sko og tøy før det blir utslitt. Det kan vi bruke her nede.
Her er noen priser:
Komplett fotballdrakt med sokker og støvler/sko kjøpt der nede er 375 NOK.
Drakt med trykk, men uten støvler og sokker: 165,-     
Sokker og støvler: 210,-           
Fotball og pumpe: 300,-

Ifølge fylkesmannen i Mayo-Kani, Bernard Messape, ble de syke isolert og behandlet lokalt.
Alle som hadde vært i kontakt med de døde og syke ble isolert og behandlet med antibiotika.
De døde ble begravet på stedet i henhold til strenge medisinske rutiner for å hindre spredningen av sykdommen. Omfattende desinfeksjon av alle steder forbundet med begravelsen ble også gjennomført.
De som er smittet og døde, deltok i en begravelse forrige mandag 01.07. Angivelig skal de ha spist mat som stammet fra Garoua.  Det er lite mat å få tak i Midjivin. Området omring Pitoua,
15 kilometer nord for Garoua, har kolerautbrudd hvert år. Pitoua er Nord-Regionens største marked, og er av nasjonal betydning. Smittespredning derfra er derfor velkjent.
Vi har utbrudd av kolera hvert år i Kamerun, spesielt i de to nordlige regionene, samt omkring hovedstaden Yaounde og havnebyen Douala. Antallet av smittede og døde varierer mye fra år
til år, men har blitt mindre fra år til år. Kameruneserne er meget flinke med å håndtere epidemier, men de lokale hygieniske og sanitære forholdene gjør at flere områder er meget utsatte for denne og andre sykdommer knyttet til hygiene og vanskelige sosiale forhold.
​Pasteur Instituttet i Garoua har et mobilt team som hjelper de lokale helsemyndighetene med diagnostikk og håndtering av epidemier.
Wild Initiative har ikke engasjert seg mye i helsearbeidet i Midjevin, fordi den katolske misjonen og kommunen etter hvert også har en rimelig god hånd om dette nå, selv om det ikke alltid har vært slik. Men det er en annen historie.
Vi følger spent med på hvordan denne situasjonen utvikler seg, og på de familiene som er rammet.
Dr. Per