Ifølge fylkesmannen i Mayo-Kani, Bernard Messape, ble de syke isolert og behandlet lokalt.
Alle som hadde vært i kontakt med de døde og syke ble isolert og behandlet med antibiotika.
De døde ble begravet på stedet i henhold til strenge medisinske rutiner for å hindre spredningen av sykdommen. Omfattende desinfeksjon av alle steder forbundet med begravelsen ble også gjennomført.
De som er smittet og døde, deltok i en begravelse forrige mandag 01.07. Angivelig skal de ha spist mat som stammet fra Garoua.  Det er lite mat å få tak i Midjivin. Området omring Pitoua,
15 kilometer nord for Garoua, har kolerautbrudd hvert år. Pitoua er Nord-Regionens største marked, og er av nasjonal betydning. Smittespredning derfra er derfor velkjent.
Vi har utbrudd av kolera hvert år i Kamerun, spesielt i de to nordlige regionene, samt omkring hovedstaden Yaounde og havnebyen Douala. Antallet av smittede og døde varierer mye fra år
til år, men har blitt mindre fra år til år. Kameruneserne er meget flinke med å håndtere epidemier, men de lokale hygieniske og sanitære forholdene gjør at flere områder er meget utsatte for denne og andre sykdommer knyttet til hygiene og vanskelige sosiale forhold.
​Pasteur Instituttet i Garoua har et mobilt team som hjelper de lokale helsemyndighetene med diagnostikk og håndtering av epidemier.
Wild Initiative har ikke engasjert seg mye i helsearbeidet i Midjevin, fordi den katolske misjonen og kommunen etter hvert også har en rimelig god hånd om dette nå, selv om det ikke alltid har vært slik. Men det er en annen historie.
Vi følger spent med på hvordan denne situasjonen utvikler seg, og på de familiene som er rammet.
Dr. Per

Landskapet her i Nord-Kamerun virker kanskje goldt og tørt nå, men kikker man etter, er
det masse som skjer i naturen. Det er blant annet marulasesong! Marula er et vakkert tre
​som finnes mellom ørken og regnskog fra Senegal i vest til Sør-Afrika i sør, og på Madagaskar. Det har vært kjent og har spilt en viktig rolle blant mange folk i Afrika i nesten 12 000 år,
​og kalles mange steder for Livets tre (Sclerocarya birrea). 

Frukten settes pris på av fugler, dyr og mennesker og har mange bruksområder. Lokalbefolkningen spiser frukten fersk, den har en forfriskende sursøtlig smak. Frukten brukes også til å lage et lokalt øl ved å blande de modne fruktene med vann og la det gjære i tre dager. Mest kjent hos oss er den Sør-Afrikanske kremlikøren Amarula.
Elefanter har en spesiell forkjærlighet for marula. De elsker frukten og de er den viktigste frøsprederen for treet. De spiser også bladene, kvister og barken. Derfor har firmaet som lager denne likøren opprettet et fond for vern av elefanter, elefantene er deres varemerke. Av frøene utvinnes en verdifull olje som har mange bruksområder innen moderne medisin- og kosmetikkindustri. Ungene i Midjevin griller og knuser frøene før de spiser innholdet som har en nøtteaktig, peanøttlignende smak.
​Hjemme i Garoua lager vi en deilig forfriskende saft og smoothies av frukten.

​Av en eller annen grunn har ikke marulatreet samme betydning hos oss i Nord-Kamerun som i andre deler av Afrika. Dette må jeg gruble litt over. Jeg elsker elefanter og jeg har et nært forhold til dette treet. På denne turen lærte jeg hvordan man kan plante treet fra frø og ved stiklinger. Jeg vet mye om hvordan elefantene gjør det! Vi har et nært samarbeid med en meget engasjert, kunnskapsrik og energisk forsker ved IRAD (Institut de Rescherch en Agriculture pour le Developpement) i Maroua, Iskevo Patchilta. Tenk om vi kunne kapitalisere på verdien av dette treet for mennesker, dyr og natur!? Jeg er i tenkeboksen og skal diskutere mer med Iskevo. Vi har det i tankene når vi nå skal begynne å bygge opp igjen den naturlige vegetasjonen lokalt i hele Midjevin kommune. 

​Dr Per

Dette er en forkortet versjon, hele reisebrevet kan leses her>>

​I år har vi arbeidet sammenhengende i tre uker, og mange nye landsbyer i Midjevin kommune
er nådd. Over halvparten av kommunens innbyggere, ca 20 000 mennesker, har nå blitt introdusert for øko-ovnprosjektet og lært å lage ovner. Det betyr at vi holder framdriftsplanen, og at hele kommunen vil være dekket om to år. Resultatene er meget gode. Pastor Bouba sier han ikke vet om noen som har gått tilbake til å koke på tre steiner etter å ha prøvd øko-ovnene våre. En kvinne fortalte begeistret at hun kunne arbeide hele dagen med to kvister, der hun før trengte et favn med ved. 

​Vi utdanner lokalbefolkningen underveis. ​De deltar alle praktisk, skulder til skulder med våre instruktører, slik at de lærer det og får det inn i hendene under veiledning.
Det er en stor glede å få være med på dette arbeidet. Takk til alle dere som bidrar og støtter oss!

​Dr Per

Her en natt bråvåknet jeg av at et stort insekt krabbet over ansiktet mitt. Jeg tenkte det måtte være en stor edderkopp. Det stresset meg ikke, men jeg liker ikke å ha dem på meg. Vi har
da heller ikke noen farlige slike her i området.  Her i huset får ingen lov til å drepe edderkoppene. Spindelvev fjernes kun av estetiske grunner og hvis de ikke er vedlikeholdt. Edderkoppene holder orden på fluer og mygg! Jeg satte meg opp, tente lys og så etter dyret. Plutselig kjente jeg at det krafset energisk oppe i håret mitt, så jeg strøk det av. Kjempekakerlakken var uheldig å falle på ryggen. Før den rakk å summe seg og komme på rett kjøl, var den død. Kan ikke huske at jeg har sett kakerlakker i dette huset før. Ingen katastrofe. Dessuten er de spiselige. Vel, jeg spiser dem ikke, men apekattene mine elsker dem. Kakerlakkene er ikke greie å ha i hus, for de kan spise opp og ødelegge det meste, fra mat og klær til bøker. Det tolereres ikke.

​Vanligvis sover jeg ikke i senger men rett på golvet, spesielt i den varme årstiden slik som nå. Sementgulvet er det kjøligste stedet og best egnet til å senke kjernetemperaturen i kroppen når man blir overopphetet. Kald dusj er ikke nok. Det finnes dessuten ikke på den årstiden. Det kan bli ekstremt varmt her på det verste. Sengene er greie til å organisere saker og ting på. Her har jeg en lokal matte nederst mot bakken eller gulvet og over den et persisk teppe. Over det igjen et laken og så et laken, dynetrekk og eventuelt et ullteppe, alt etter hva temperaturene tilsier. Jeg legger et håndkle over bagen min og så er det pute. I tørketiden er det lite mygg og andre insekter. Da bruker jeg ikke myggnett. I regntiden derimot er det «tonnevis» av dem, spesielt etter regnvær. Da bruker jeg myggnett. Noe annet er ulevelig og uforsvarlig. 

​Folk som skal til Afrika er ofte livredde for edderkopper, skorpioner og slanger. Der de fleste ferdes er sjansene for å se dem svært liten. Derfor er de heldige hvis de får se dem i det hele tatt. Alt er avhengig av hvor du er, til hvilken årstid, og når på døgnet.
Der vi ferdes og bor må vi passe på hele tiden. Det er naivt å leve som om de ikke er der.
​I tropene må man alltid være på vakt og ta sine forholdsregler. Man må ha sunne og fornuftige rutiner, uten å stresse. Man tar for eksempel aldri på seg et par sko uten å ha sjekket om ikke andre har søkt nattely der. 

​La meg gi noen eksempler:
Vanligvis er stiletthuggormene nattdyr og aktive i regntiden. De lever i huler i bakken og det er meget sjelden vi ser dem. Et år midt i tørketiden og midt på lyse dagen fant jeg en like ved verandaen min. Jeg hadde fire folk som sov på verandaen uten beskyttelse av noe slag! Disse slangene er ekstremt giftige og det finnes ingen motgift.
Et år jeg sov på gulvet mitt og skulle på badet på morgenen, ble jeg møtt av en teppehuggorm på vei inn på rommet. Den står for 90% av alle dødsfall ved slangebitt «world wide». 19 % av de som dør av slangebitt her, blir bitt om natten av denne slangen, mens de sover på sine matter inne i sine hytter! Også den et nattdyr man sjelden ser om dagen. Noen må ha glemt å lukke en ytterdør om kvelden.
Under feltarbeid i fjor var min sønn på utetoalettet for å stelle seg en morgen, da han kom og ba meg se på noe. Det var en skorpion på badet hvor alle gjestene i tur og orden ville komme i samme ærend den morgenen. Det var i den kaldeste årstiden og skorpionen burde vært i dvale i en hule et helt annet sted.
Og her for et par dager siden satt jeg på senga og filosoferte litt da en skolopender kom der jeg nettopp hadde ligget. Akkurat den var ikke giftig, men ikke trivelig å ha i hus! Her må man alltid være på vakt. Uvitenhet, likegyldighet og frykt hos menneskene er de farligste tingene her.

Moralen er: Hold dører og vinduer lukket, spesielt om du har lys ute. Bruk myggnetting og ikke les på senga! Riktig brukt beskytter myggnettet mot det meste.
Men tror du at matta di beskytter nedenifra? Å nei da, der det er husdyr er det flått, de kryper opp gjennom matta og finner veien til din kropp, selv i tørketiden. Vanligvis får du dem på deg fra gresset i regntiden. Derfor er rutinen å spraye ditt leie med insektmiddel før du organiserer deg for kvelden – eller matta du oppholder deg på dagtid, for den saks skyld.
Men alt dette er bare bagateller. Det er deilig å leve i bushen og ute i landsbyene.
​La ikke dette hindre dere fra å komme på besøk.
Ha en fin dag alle sammen.
Dr. Per

Vi/jeg har en moralsk forpliktelse ovenfor Sadjo ettersom han ble skadet under arbeid hos
​oss. Eksempelet hans viser hvordan vi arbeider for å skaffe ham en stabil inntekt uavhengig av oss, og dessuten gi ham adgang til de rettighetene vi tar for gitt, som helse og skolegang for seg og sin familie. Det er altså ikke «bare» en planteskole. Det er også hjelp til selvhjelp for de som arbeider der. Dette er en grunnleggende prinsipp i vår filosofi i Wild Initiative.

Vi skrev litt om Sadjo i forrige reisebrev, han har ansvaret for en planteskole. Sadjo har begrenset skolegang, men han har lært å stelle og pode trær. Hans far var jeger/krypskytter og tradisjonell medisinmann. Sadjo var også profesjonell krypskytter, helt til han kom på bedre tanker og kom til meg for å hjelpe meg med å ta vare på dyrene, - for resten av sitt liv. Den erkjennelsen kom til ham i en dramatisk drøm. Den drømmen kastet om på hele livet hans og førte ham til meg.
Det er en sterk historie, verd å fortelle en gang!
Sadjo har arbeidet hos oss i mange år som sporer, viltvokter og dyrepasser. Han er spesialist på klippepyton. Under innspillingen av en film om de utrydningstruede ørkenkrokodillene,
fikk han en tommel bitt av - av en krokodille. Den var så ille tilredt at jeg måtte amputere
det som var igjen ved grunnleddet. I den lokale tradisjonen og uten noen sosiale rettigheter betyr det at jeg er ansvarlig for ham og hans familie - resten av livet. Utenom sesongen passer han
nå på mitt menagerie av husdyr og ville dyr, og driver det han kan av jordbruk med det handicappet han har og med mye fantomsmerter. Sadjo har gått kurs hos oss og er nå i tillegg instruktør på øko-ovner. I regntiden har han en ekstra inntekt ved å fange og selge frosk, men viktigst nå er planteskolene.

​Vi har investert i Sadjo for å komme i gang med en planteskole, og for å gi ham en stabil inntekt. Vi kjøper trær fra ham og bygger opp en sosial sparekasse. Han får utbetalt 50% kontant. 25% går til en sparekasse for driftsutgifter som såkorn og gjødsel, og 25% til en sosial kasse for å dekke helse- og skolekostnader. På den måten får vi ham også bort fra avhengighet av vår private økonomi. Han har en sønn på universitet i Ngaoundere. Det er vår regnskapsfører, Adama, som organiserer dette. Det er slik vi arbeider på alle plan – «hjelp til selvhjelp».
Vi er stolte av Sadjo og det er viktig at han, og vi, får full uttelling for innsatsen med planteskolene. Jeg hadde ikke ventet det resultatet jeg fant. Noe av det jeg er mest stolt av er alle de ville trærne vi har lykkes med å få fram, blant annet 12 000 Acasiatrær av tre arter. Disse gjenoppretter den lokale økologien, gir arabisk gummi og beiter til geiter. For å være klare neste år, starter vi i år med planting av tre nye ville Acasiaarter for å skape beiter for sauer og sikre krokodilledammene - sikre drikkevann. Det fins ikke slike frø på markedet, så jeg må lære Sadjo hvor vi finner dem, når og hvordan vi sanker dem. Dette må planlegges to år i forveien.

Dette er virkelig effektiv hjelp til selvhjelp i vid forstand,
​ikke bare et spørsmål om å produsere planter. 
«Hjelp oss å hjelpe»!
 
Vipps enkeltgaver til 86540 
eller bruk vårt konto nr 1280 27 51816
 
Beste hilsener fra Garoua - Kamerun
Dr. Per

​Vi har nå 4-5 måneder på oss før det blir for seint for i år.  Hvordan skal vi greie å få plantet ut nesten 25 000 trær om vi ikke har nok midler? Vi hadde håpet å greie 5 000, men nå klarer vi bare vel 3 000. Vi har alle planene klare og alt personell som skal til. Vi er på plass nå - per i dag. 
Dette er et løp mot tiden og et nødrop om hjelp.
 
Vipps enkeltgaver til 86540
eller bruk vårt konto nr 1280 27 51816
 
Beste hilsener fra Garoua - Kamerun
Dr. Per

​Vi kom litt seint i gang med innkjøp av såkorn i år, men nå er stua ved basen vår i Garoua full og verandaen fylles opp. Til uka skal det transporteres opp til Midjevin, for da starter vi opp med distribusjon via kooperativene våre. Dette såkornet er spesielt tilpasset de endrede klimatiske forholdene i Sahel og erfaringene våre så langt er meget gode.

Det er alltid viktig at nødhjelp følges opp av langsiktige forebyggende tiltak samt å gjenskape
nytt bærekraftig livsgrunnlag. Arbeidsområdet vårt i Midjevin har de siste årene vært preget
av krigen mot Boko Haram, med alt det medfører av usikkerhet. Det er også betydelige klimaforandringer med stadig stigende temperaturer i tillegg til ujevn og sviktende nedbør som
både har lokale og internasjonale årsaker. Mønsteret de siste årene har vært noen få regnskyll
og så en lengre tørke. Det vanlige kornet tørker da ut og det er ikke tid til å så på nytt.
​Så kommer det kraftig regn som ødelegger det som måtte ha overlevd.
Såkornet som vi distribuerer har mange gode egenskaper. Bedre spireevne gjør at vi kan dyrke
et mye større areal, kort strålengde gjør det mer tolerant for vind, kortere veksttid gjør
det mindre avhengig av jevn nedbør i vekstperioden, - og det gir bedre avlinger. I fjor startet
vi dessuten opp forsøksvis med samplanting, der vi mellom hirsen også planter bønner
​og peanøtter. De to siste artene er naturlig gjødsling fordi de binder nitrogen fra luften.
Dessuten holder de på fuktigheten, hindrer ugress og avrenning/erosjon. Alt dette er svært
​viktig når vi har begrensede ressurser og befolkningen arbeider for hånd og med hakker.
 
Vi legger ikke opp til noe industrielt jordbruk for noen få. Vi vil at så mange som mulig
kan produsere det de trenger for å leve godt og å ha noe ekstra for sine øvrige behov. Vår rolle
er å orientere dette samfunnet i riktig retning i samarbeid med de lokale lederne. Vi bringer
ny kunnskap og teknologi og integrer denne inn i den lokale kulturen og tradisjonen.

Oddlaug Elgetun påpeker at en av de viktigste sidene hun ser ved Wild Initiative sitt arbeid,
er samarbeidet med den lokale befolkningen, uten egeninteresser eller korrupsjon. Det er
virkelig en hjelp til selvhjelp. Disse faktorene har vært avgjørende for hennes interesse for
​Wild Initiative.
Hun har selv vokst opp på gård og fra barnsben av lært å ta aktivt del i gårdsarbeidet med husdyr, grønnsaksproduksjon, frukt og bær. Hun giftet seg senere til gård med korndrift som hovedaktivitet. Gjennom alt dette har hun utviklet en stor interesse for økologisk landbruk og miljøspørsmål.
Oddlaug Elgetun er utdannet bibliotekar og har arbeidet som det i sin hjemkommune. I tillegg til egen familie, har hun gjennom årene lagt for dagen et stort engasjement for barn og unges oppvekstsvilkår med oppstart av allidrett og korttidsbarnehage. Hun har vært og er aktiv i mange lag og foreninger. I politikken har hun sittet i formannskapet og kommunestyret, hvor hun var mest opptatt av miljøspørsmål. Hun har også vært legdommer i Tingretten og i mange år engasjert i de gamles ve og vel på det lokale sykehjemmet.
Wild Initiative ønsker henne velkommen i fellesskapet og ser fram til å nyte godt av hennes engasjement og ressurser for de sakene vi brenner for, og som betyr så mye for mange som er mindre privilegerte enn oss.
​

Steinar studerte medisin i Oslo. Han startet som kirurg, men mesteparteten av sin medisinske karriere har han arbeidet som radiolog på Rikshospitalet. Med sin kompetanse som røntgenlege har Steinar bidratt betydelig når vi nå skal prøve å utstyre et par sykehus med nye laboratorier for bildediagnostikk = røntgenutstyr.
Steinar er like mye kunstner som han er lege. Hans favoritteknikk er tresnitt, men han maler også bilder med oljefarger, lager akvareller og eksperimenterer med andre teknikker.  Teknisk er han inspirert av japansk tresnittkunst og han har ofte hentet motiver etter hukommelsen (og foto) fra Kamerun. De senere år har han vært opptatt av motiver fra Middelhavsområdet med dets spesielle natur og lys. Han har bidratt med sin kunst mange ganger for å støtte sine hjertesaker. Eplet faller ikke langt fra stammen. Hans datter Ragna Marie, er smykkekunstner og bidrar på sin måte med det.
Steinar Aasen besøkte nylig Kamerun med sin kone Anne Kristine for et gjensyn på gamle tomter sammen med henne. Hun er jordmor. Det gjenkalte mange tanker og følelser over alt som var forandret, på godt og vondt. Fra sine opplevelser på denne turen trekker han spesielt fram besøket i Midjevin, et av prosjektområdene til Wild Initiative.
Der fikk Steinar og Anne Kristine med selvsyn se hvilket engasjement og oppslutning prosjektene har, og hvilken tillit Wild Initiative nyter i lokalsamfunnene hvor de arbeider.
I en Sahelsavanne i økologisk krise med matmangel og usikkerhet, fortalte Steinar at det som gjorde sterkest inntrykk på ham, var møtet med håpet. Wild Initiative har med sine prosjekter omkring økoovner, nødhjelp, skogplanting, reformering av jordbruket, sikring av vann og andre prosjekter, greid å samle befolkningen og gitt dem tilbake håpet og troen på framtiden.
​Den slags observasjoner og vurderinger fra en som vet hva han skal se etter, er av uvurderlig betydning for Wild Initiative. Vi ser det ofte ikke selv og har vanskelig for å se tingene objektivt utenfra. Dette tror vi blir et av Steinars viktigste bidrag til det arbeidet han nå går inn i.
For Wild Initiative er Steinar en viktig observatør og samtalepartner. Han vil også være en viktig person når vi planlegger prosjekter og diskuterer prioriteringer og deres gjennomførbarhet fordi han kjenner fallgruvene og vet hvilken tid det tar å institusjonalisere nye tanker innen en ny kultur og i nye sosiale sammenhenger.

Wild Initiative ønsker Oddlaug og Steinar velkommen på laget og ser fram til
å samarbeide om saker som er så viktige for oss alle sammen! 

Geir Haavemoen
Styreleder

I forbindelse med at Åshild Gahnstrøm Smedvig nylig fylte 60 år ønsket hun å markere dette med en gave til Wild Initiative. Vi setter vi stor pris på dette! Det gleder oss at vi som har kommet til skjels år og alder og stort sett har det vi trenger kan dele med andre på denne måten.
Vi takker alle vennene hennes som har fulgt opp hennes appell om en gave til Wild Initiative for
å feire hennes runde dag! Her er noe av det Åshild skrev til oss:
 
”Jeg ble kjent med Wild Initiative for noen år siden. Det fascinerte meg å lese om engasjement for truede dyrearter i mitt fødeland Kamerun, hvor jeg bodde med min familie i over 12 år.
Jeg ble grepet av nysgjerrighet, respekt og takknemlighet for at noen tok fatt i dette. Jeg ser
at helheten i disse prosjektene er ivaretatt, menneskene som individer og samfunn, dyrene som arter i sitt naturlige miljø, kort sagt hele skapelsen.
Ildsjelene bak dette er barndomsvenner. De arbeider i nært samarbeid med lokalbefolkningen, fagfolk og myndigheter.
Dette er et prosjekt jeg applauderer helhjertet og støtter etter beskjeden evne. Jeg håper min
​60 årsdag vil inspirere og utløse et skred av store og små bidrag og at det kan bli til velsignelse for mange. Her har jeg tillit til at hjelpen virkelig kommer fram til de som har behov for det.”
 
WILD INITIATIVE TAKKER ÅSHILD.

Lørdag 17.11.2018 ble det avholdt årsmøte i Wild Initiative. De formelle sidene av virksomheten ble gjennomgått og nytt styre ble valgt. Vi ønsker med dette årets valg å skille styrefunksjonen fra den daglige ledelsen i Norge og Kamerun. Dette vil ivareta de formelle sidene av virksomheten på en bedre måte. Geir Haavemoen ble gjenvalgt som styreleder.
Nye styremedlemmer er Oddlaug Elgetun og Steinar Aasen.
 
Medlemskontingenten blir som før og vil bli sendt ut på nyåret 2019.
 
Styrets beretning ble lagt fram. Der framkommer det en forsiktig gjenopptaking av aktivitetene etter lengre tid med opphold grunnet den sikkerhetsmessige situasjonen knyttet til Boko Harams herjinger i prosjektområdene våre.
Leder - og instruktørkurs for produksjon av økoovner, undervisning i energiøkonomi og brenselsøkologi ble gjennomført for gamle og nye instruktører i samarbeid med lokale partnere. Planer ble lagt for å nå 5 store landsbyer med knapt 10 000 mennesker med økoovnprosjektet for 2018.

• Matvaresituasjonen i området forverret seg med mangel på regn og svikt i kornproduksjonen. Nødhjelp ble gjennomført for å avverge sult hos de mest trengende i samråd med ansvarlige ledere i kommunen og etter nøye registrering i hver eneste landsby.
• Møter ble avholdt med befolkningen for å organisere kooperativer og for å bidra med å skape inntektsgivende arbeid. Et første skritt for kvinnene var produksjon av neemolje. Wild Initiative arbeider mot å nå både nasjonale og internasjonale markeder.
• Det ble arbeidet mye med omplassering av våre kritisk utrydningstruede ørkenkrokodiller og ørkenskilpadder. Vi har tomt, men mangler midler til å skaffe dem den nødvendige infrastrukturen. Det samme gjelder andre problemer knyttet til sjeldne arter. Her haster det nå med å finne løsninger. Wild Initiative gjorde også en del konsulentarbeid i forhold til lokal zoologisk hage og veiledning ved Garoua Wildlife School.
• Prosjektene med havskilpadder i Ebodje er et prosjekt som tynger ledelsen. Der trenger vi å renovere forskningsstasjonen, skaffe nye sanitæranlegg, nytt forsknings- og patruljeringsutstyr samt å bygge en moderne lodge som kan skaffe mer inntekter enn det vi gjør per i dag med økoturister. Dette haster og vi står i stampe finansielt.
• På den sosiale siden utredet, organiserte og finansierte vi medisinsk hjelp til mange. Dette er en betydelig belastning på medlemmenes private økonomi og vi arbeider med løsninger for å skaffe felles løsninger og gjøre de enkelte mer selvstendige økonomisk ettersom det ikke finnes offentlige tjenester som de fleste har tilgang på.

 
Mange nye aktiviteter planlegges for 2019-sesongen. Vi ønsker også i større grad å løsrive drift og økonomi fra initiativtakerne og formalisere virksomheten videre, både i Kamerun og i Norge. De som ønsker å lese årsberetningen i sin helhet, kan se den på hjemmesidene våre under OM OSS – Styre og stell.
 
Hilsen
Geir Haavemoen
Styreleder