De hellige ørkenkrokodillene
 Foto Wild Initiative | Krokodiller er egentlig bare en sidelinje til det vi driver med for tiden, men i et samfunn der alt dreier seg om krokodiller er det ikke til å unngå, spesielt ikke for en som meg. Det er også helt i samsvar med Wild Initiative sin filosofi, nemlig å verne om dyr og mennesker og deres miljø. Mine reptilvenner er spesielt sultne på noe virkelig «reptilsnacks», so here we go: Vi arbeider på en dokumentarfilm om de sjeldne ørkenkrokodillene (Crocodylus suchus). På denne ekspedisjonen har vi fått lagt til flere viktige brikker i dette puslespillet. Vernesituasjonen til disse ekstremt sjeldne krokodillene degraderes fra år til år. Det har vi dokumentert. Videre har vi vist at det nytter med vernetiltak. Denne arten ble genetisk erkjent først i 2011. Jeg begynte å skrive om dem i 1994. |
Der jeg vokste opp hadde vi nilkrokodiller. En av fars jaktkamerater, Ngangnyi, var også min jaktmentor i mange år. Han hadde et enormt krokodillekranium i gården sin som jeg pleide å sitte på. På vei til og fra sine aktiviteter satte far meg ofte av hos Ngangnyi for at jeg skulle tilbringe dagen sammen med ham. Det var noe av det beste og viktigste for meg i min barndom. Jeg lærte det meste fra grunnen av, fra det små til det store. Dessverre var det lange opphold mellom mine kontakter med Ngangnyi og tiden var alltid begrenset, men vi hadde en magisk kontakt. Om sant skal sies, så var faktisk krokodiller aldri på vår agenda eller det «pensumet» han hadde for meg. Men så var det det enorme krokodillekraniet da!
Vel, vakre er de kanskje ikke. Men deres historie på vår klode og tilpasning til sitt miljø avkrever respekt og beundring. Det er ikke uten grunn at egypterne og mange andre folk anser dem for hellige dyr. Faktisk ble de første registrert fra gamle egyptiske mumier i British Museum! Foto Per Aarhaug
Mange år senere og i en helt annen sammenheng, når jeg begynte å snuse i dette med ørkenkrokodiller, ble jeg frustrert. Jeg visste ikke en gang om «ørkenkrokodiller» da. Mine «krokker» ble ikke så store som jeg forventet og håpet. Jeg var faktisk litt flau på deres vegne. Hvorfor finner ikke jeg de seks meter lange og et tonn tunge monstrene alle snakker om? Det var ingen konflikter med mennesker fra mine «krokker». De var annerledes i utseende og adferd. Her var det ting som ikke stemte. Der nilkrokodiller lever i nærheten av mennesker er det alltid konflikter! Ikke så her. På 23 generasjoner kjente man ikke en eneste konflikt i området jeg arbeidet! Hva var galt med mine krokodiller?
Vel, hele poenget er at de simpelthen ikke er nilkrokodiller, men ørkenkrokodiller. Jeg valfartet til et krokodillesentrum i Sør Frankrike for vitenskapelig samarbeid. Det var faktisk der de gjorde meg oppmerksomme på hva dette måtte være. Viktig å skaffe DNA bevis, så jeg satte i gang for å samle blodprøver og vevsprøver. Dermed snudde hele saken seg på hodet og jeg satt plutselig på unike data. Jeg satte i gang med å skrive en nasjonal verneplan. Dette arbeidet er underveis og skal samordnes i en internasjonal verneplan i regi av IUCN.
Jeg ser en kraftig økologisk degradering med destruksjon av deres habitat og grunnleggende livsbetingelser. Det er også endringer i holdningen til disse dyrene som forverrer mulighetene for å overleve som art. Konfliktene i forhold til befolkningen går begge veier. Der konfliktene i form av tap av husdyr er størst, har befolkningen begynt å ta sakene i egne hender når de ikke har fått støtte og hjelp fra de tradisjonelle eller offentlige myndigheter. Der krokodillene blir borte, savnes de og befolkningen angrer på at de bidro til at de ble borte. Befolkningen ønsker krokodillene, betrakter dem som hellige og tilskriver dem grunnleggende goder som vann, helse og gode avlinger.
 |  |
Vi laget en film om disse krokodillene i dette området i 2011 for å illustrere konfliktene. Det året tok krokodillene over 350 sauer og geiter. Jeg ble tilkalt for å finne en løsning for både krokodillene og menneskene. Jeg hadde laget en plan for å fange, flytte og restituere deres hjemmeområde, men vi fikk ikke tillatelse fra myndighetene. I dag er hjemmeområdet deres fullstendig degradert. Krokodillene er borte, og befolkningen angrer og savner dem. Uvitenhet og fordommer blokkerte prosjektet, men vi kan enda snu situasjonen hvis det er politisk vilje og midler. Befolkningen vil!
| Selv om dette er alvorlig og seriøst arbeid, så er det ikke til å legge skjul på at det også er utrolig spennende og givende, med store ringvirkninger for lokalsamfunnet. Det gir også perspektiver på jorda vår som er skremmende. Disse dyrene har overlevd dinosaurene og er over 200 millioner år gamle på vår klode. Nå er de i ferd med å dø ut på grunn av måten vi forvalter jorda på. Det er for galt. | VIPPS 86540 Bank 1280 27 51816 |
Vi skal gjøre det vi kan for å bidra til å berge dem som art, både for deres egen skyld,
men også for menneskenes skyld. Vi trenger konkret hjelp - idealisme er ikke nok. Vi
har mer enn 40 krokodiller som trenger omplassering. De trenger mat hver dag.
Dessuten må vi verne deres hjemmeområder, hvor de har muligheter for mat
og reproduksjon i sikkerhet. Dere kan være med på dette spennende prosjektet og bidra
til at det lykkes.
Hilsen Dr. Per
Wild Initiative
men også for menneskenes skyld. Vi trenger konkret hjelp - idealisme er ikke nok. Vi
har mer enn 40 krokodiller som trenger omplassering. De trenger mat hver dag.
Dessuten må vi verne deres hjemmeområder, hvor de har muligheter for mat
og reproduksjon i sikkerhet. Dere kan være med på dette spennende prosjektet og bidra
til at det lykkes.
Hilsen Dr. Per
Wild Initiative
Slik ser de altså ut – ørkenkrokodillene. Foto Per Aarhaug, februar 2020
RSS Feed
