Fra en klippehule i sandfjellene ved Garoua Jeg har vært fascinert av den afrikanske klippepytonen siden jeg var liten gutt. Hos Baya-folket ble hulene til Klippepytonen arvet fra far til sønn. De jaktet dem på en bærekraftig måte. I den delen av landet la klippepytonen som regel eggene sine i hulene til jordsvinet. Andre steder legger de eggene siner i huler i fjellene av sandstein og granitt. Derav navnet klippepyton.
Sammen med en kamerat, Adamou David, ble jeg tidlig med ut på savannen sammen med hans onkler og lærte å fange pytonslanger og å håndtere dem. En hardlivet og utrolig forestilling er at Baya-folket lar slangen sluke foten opp til låret for så å skjære den opp og ta livet av den. Dette har jeg aldri sett eller hørt om fra virkeligheten.
 Fotsålene på min sønn, Peter, i det han forsvinner ned i en jordsvinhule etter en pytonslange. Denne gangen riktignok bare for å fotografere. |  Nede i hulen lå det en praktfull pytonslange som nettopp hadde skiftet ham. Den lå i forsvarsposisjon, klar til å angripe en inntrenger. |
Klippepyton spiser ikke levende vilt – heller ikke mennesker, men de vil helst ha maten selvdrept og varm! Derimot krabber vi inn i hulene til jordsvinet, finner slangene og trekker dem ut. Unge slanke gutter har den helt riktige størrelsen for den jobben. Det er rikelig skummelt og farlig nok. Mellom Adamou og meg har det blitt en livslang konkurranse om hvem som kan fange den største pytonslangen. Ordet slange har mellom oss blitt nesten ensbetydende med klippepyton. Det var ”vår” slange, men det er jo også slangenes slange i biologisk og paleontologisk forstand.
Kunnskapen om å fange pytonslanger, brukte jeg da jeg seinere skulle rehabilitere en nasjonalpark og oppdaget at klippepytonene ble utryddet av krypskyttere som ødela hulene deres. Da jeg kom over slike der de ikke hadde fått tak i slangen, fanget jeg slangen, tok den hjem og lot den legge eggene sine hos meg. Badet hadde riktig temperatur og fuktighet – rundt 30 grader. Da fikk jeg stor sett ha badet mitt for meg selv, for det var ikke mange som turde trekke ned buksene i nærvær av ei diger pytonpurke! Etter at ungene var klekket og sterke nok til å klare seg selv, satte vi dem ut igjen for å gjenopprette bestandene der de var utryddet.
Kunnskapen om å fange pytonslanger, brukte jeg da jeg seinere skulle rehabilitere en nasjonalpark og oppdaget at klippepytonene ble utryddet av krypskyttere som ødela hulene deres. Da jeg kom over slike der de ikke hadde fått tak i slangen, fanget jeg slangen, tok den hjem og lot den legge eggene sine hos meg. Badet hadde riktig temperatur og fuktighet – rundt 30 grader. Da fikk jeg stor sett ha badet mitt for meg selv, for det var ikke mange som turde trekke ned buksene i nærvær av ei diger pytonpurke! Etter at ungene var klekket og sterke nok til å klare seg selv, satte vi dem ut igjen for å gjenopprette bestandene der de var utryddet.
Klippepyton på gjestebadet
Hulene slangene velger, er geniale. De holder rett temperatur og fuktighet uansett hvor varmt eller kaldt det er ute. Men hunnen kan i tillegg manipulere temperaturen med nesten 12 grader ved å skjelve. Temperaturen er avgjørende for kjønnsfordelingen i kullet! Hulene de velger, er vendt mot sørvest som er ideelt på den tiden de trenger dem. Temperaturen bør være mellom 27-32 grader. Jeg har studert og observert dette ute i naturen i årevis.
Takk for følget så langt. Fortsettelse følger …
Mvh
Doktor Per
Takk for følget så langt. Fortsettelse følger …
Mvh
Doktor Per
RSS Feed
