Det er mye fantasi, frykt og utrolige forestillinger knyttet til klippepyton-slangen. Folk tror den har overnaturlige og mystiske evner, og de er livredde for dem. Noen tror den er besatt av djevelen selv. De mener den kan ha horn og at den spyr ild som en drage. Andre tror at folk kan skape seg om til en pyton og på den måten hjemsøke sine fiender på magisk vis og til og med drepe dem. På grunn av dette er ulykker og konflikter med klippepyton svært underrapportert hos oss. Folk dreper dem ikke og sladrer ikke, for de vet aldri hvem som egentlig skjuler seg i slangens skinn! |
Klippepytonen egner seg dessuten slett ikke som kjæledyr. De er meget aggressive og farlige. En klippepyton har ikke noe å gjøre i et privat hjem!
Der jeg bor nå, holder klippepytonen til i huler i sandfjellene langs Benoue-floden. De tilbringer ofte dagene i hulene i fjellet og natta til å jakte i sumpene langs elva. På veien treffer de ofte mennesker og husdyr, og da kan det bli konfliktfylt og farlig.
Et barn eller en geit, er et enkelt måltid for en pyton om de skulle krysse hverandres stier. Fiskere kan få dem i redskapen sin. Ender, gjess, geiter og sauer blir fanget og spist av pytonen hvis de kommer i nærheten av hulene eller der den ligger i overgrodde dammer og vannløp. Når det skjer, blir jeg ofte bedt om hjelp til å fange dem og flytte dem, da folk er redde og ikke tør gripe inn selv, av frykt for overnaturlig hevn. De vet at jeg er ”ren”. Det vil si at jeg aldri dreper eller skader slangene. Andre dreper dem, men ofte skjer det i skjul av folk som ikke tror på eller respekterer deres trolldom. Kjøttet, skinnet og fettet (medisin) oppnår høye priser på det illegale markedet. Da pytonen er i ferd med å bli borte fra mye av sitt utbredelsesområde, har vi sett det som en oppgave å berge disse slangene og flytte dem til steder der de kan være trygge og ikke farlige for folk og husdyr.
Der jeg bor nå, holder klippepytonen til i huler i sandfjellene langs Benoue-floden. De tilbringer ofte dagene i hulene i fjellet og natta til å jakte i sumpene langs elva. På veien treffer de ofte mennesker og husdyr, og da kan det bli konfliktfylt og farlig.
Et barn eller en geit, er et enkelt måltid for en pyton om de skulle krysse hverandres stier. Fiskere kan få dem i redskapen sin. Ender, gjess, geiter og sauer blir fanget og spist av pytonen hvis de kommer i nærheten av hulene eller der den ligger i overgrodde dammer og vannløp. Når det skjer, blir jeg ofte bedt om hjelp til å fange dem og flytte dem, da folk er redde og ikke tør gripe inn selv, av frykt for overnaturlig hevn. De vet at jeg er ”ren”. Det vil si at jeg aldri dreper eller skader slangene. Andre dreper dem, men ofte skjer det i skjul av folk som ikke tror på eller respekterer deres trolldom. Kjøttet, skinnet og fettet (medisin) oppnår høye priser på det illegale markedet. Da pytonen er i ferd med å bli borte fra mye av sitt utbredelsesområde, har vi sett det som en oppgave å berge disse slangene og flytte dem til steder der de kan være trygge og ikke farlige for folk og husdyr.
Klippepytonen er en av de aller eldste slangene på jorda vår og stamfaren til de fleste andre slanger. Men det er enda mye vi ikke vet om dem. Det ville være synd om disse fantastiske dyrene skulle bli borte fra jorda på grunn av menneskenes grådighet og frykt, uten at vi har lært hverandre bedre å kjenne. Derfor arbeider vi med vern av pytonslangen og dens leveområder, med forskning, oppdrett og holdningsskapende virksomhet. Opplysning og formidling av kunnskap er noe av det viktigste vi gjør.
Derfor tar vi i mot besøkende av alle slag som turister, lærere og journalister, barn og voksne, amatører og profesjonelle og vi holder kurs for helsepersonell og biologer. Alle får den biologiske informasjonen om klippepytonen på sitt nivå, men vårt strategiske ”evangelium” munner alltid ut i dette: ”Låt dom få leva, dom er ju så skjøna!”
Derfor tar vi i mot besøkende av alle slag som turister, lærere og journalister, barn og voksne, amatører og profesjonelle og vi holder kurs for helsepersonell og biologer. Alle får den biologiske informasjonen om klippepytonen på sitt nivå, men vårt strategiske ”evangelium” munner alltid ut i dette: ”Låt dom få leva, dom er ju så skjøna!”
Veldig få forblir uberørt av dette. En kar som hadde seilt halve verden rundt, kjørt moped fra nord til sør i Amerika, krysset Australias ørken og hoppet i fallskjerm, sa at det å vasse rundt i bushen nattestid med oss etter pytonslanger, var det mest spennende han hadde opplevd i hele sitt liv.
En annen meget kjent fransk TV-journalist som kom for å lage en reportasje, sa at hun var livredd for og hatet slanger – ikke så bra utgangspunkt for reportasjen! Etter oppholdet hos oss, skrev hun i gjesteboka: ”Jeg innser at jeg som avskyr disse dyrene, etter noen dager sammen med deg, har blitt glad i dem og beundrer dem. Jeg har skjønt at de fortjener å leve og at de trenger vår hjelp!” |
Hennes hilsen summerer opp alt det vi ønsker å oppnå med vårt arbeide med klippepyton-slangene. Det var nettopp det vi gjerne ville – bidra til å sikre dem en berettiget plass på jorden der de kan få være seg selv i trygghet og fred!
Men hvor effektivt er arbeidet vårt? Hva betyr det for mennesker og dyr? Vi vil gjerne utføre en kvalitetskontroll. Det vil vi gjøre ved å plante inn elektroniske brikker under huden på dem eller operere inn radiosendere, slik at vi kan følge med de dyrene vi omplasserer eller setter ut. På den måten kan vi lære hvor effektivt det arbeidet vi driver med er. Vi har mange gode indikasjoner, men vi vet strengt tatt ikke. Er våre metoder noe vi kan anbefale for andre, så må vi undersøke og dokumentere det vitenskapelig først. Det kan du være med på ved å støtte prosjektet vårt for klippepyton. |
Informasjon om hvordan du kan støtte prosjektet kommer.
Takk for følget. Håper du synes det var gøy å lære om klippepyton!
Mvh
Doktor Per
Takk for følget. Håper du synes det var gøy å lære om klippepyton!
Mvh
Doktor Per