Mørke skyer for Gorillaene

Jeg tror dessverre at nedtellingen for gorillaenes framtid som en frittlevende art for lengst har begynt. Det er mange grunner til det. Det med viltkjøtt er dypt forankret i kamerunsk mattradisjon. I enkelte samfunn er gorillakjøtt simpelt hen obligatorisk ved spesielle anledninger. Tradisjonelt var dette begrenset til lokale samfunn og lokalt konsum. De siste 30 årene har endret dramatisk på dette, en utvikling som bare akselerer og det har skjedd et kraftig skifte i hvem som er aktørene og hvor markedene er.

En faktor er den stigende graden av urbanisering. Folk flytter inn til byene for utdannelse og arbeid og de tar sine tradisjoner og vaner med seg. De vil ha bushkjøtt. Handelen med bushkjøtt er uten tvil den største trusselen mot Afrikas ville dyr i dag. Utbygging av infrastruktur, veier og jernbane har ”åpnet” innlandet for en flom av illegal handel mot de store byene og etterspørselen der. I Yaounde anser man sjimpanse- og gorillakjøtt som det beste og mest ettertraktede av ”viltkjøtt”.

Avvirkningen av regnskogen i Kamerun er ikke bærekraftig. Den ødelegger livsmiljøet for gorillaene og gjør dem utsatt for krypskyting og ulovlig handel.

Avvirkningen av regnskogen for eksport av edelt, tropisk trevirke virker kraftig inn på denne handelen på mange måter. For det første blir hele landet gjennomskåret av veier for å få tømmeret ut. Dermed blir både adgangen for krypskytterne forenklet, den illegale handelen og eksportrutene ut av urskogen like så. Denne virksomheten er nært knyttet til skogsindustrien. For det andre så blir gorillaenes hjemområder meiet ned. Urskogen er i ferd med å forsvinne i et tempo som ofte gir meg og likesinnede mareritt. En ting er at dette nettverket av infrastruktur drenerer landet for tropiske eldeltrær og snur økologien på hodet på en ikke bærekraftig måte, men det forårsaker også at alle viltresursene forblør, bokstavelig talt.

Den illegale handelen med gorillaer foregår i nær tilknytning til tømmerindustrien. Mange av dem vi har arrestert, er ansatt der.

Konkurransen om bruken av land til bosetting og jordbruk, ikke bare matproduksjon, men industrielt jordbruk av internasjonale dimensjoner, griper om seg. Det er lettere å finne 1000 HA land til å dyrke oljepalmer for bruk som bio-brennstoff til vesten enn det er å finne samme arealet for å sikre en gorillastamme. Internasjonale selskaper kjøper opp eller leaser enorme landområder for industriell produksjon av palmeolje. Nylig kjøpte et amerikansk selskap opp 70.000 HA land til dette formålet. Men først blir regnskogen jevnet med jorden. Dette forgår i et land der jeg enda ikke har sett en blyfri bensinpumpe og der bilene vi vraket av miljøhensyn for 20 år siden er ”first choice” i dag! Det er som om det ikke er samme luften vi puster over hele kloden! Tenk over hvor du får miljødrivstoffet ditt fra! I Kamerun er det et begrep om at om du skal få skjøte på din tradisjonelle jord så må du ”mise en valeur” (verdiskapning!), sette den tomta i stand. Det er ensbetydende med hogge ned regnskogen og erstatte den med bananpalmer eller liknende!

Her er en konfiskert død ape klar for salg på det lokale markedet. Vi ser bare en brøkdel av det som omsettes.

Alt dette fører til oppstykking av land, det vi i økologien kaller parsellering. Når dette skjer, blir bestander av sårbare dyr ikke bare eksponert for utnyttelse, men isolert til stadig mindre områder som ofte ikke kan dekke deres grunnleggende behov gjennom hele året. Det fører til at de ofte må flytte på seg, noe som eksponerer dem ytterligere. De blir det vi kaller øypopulasjoner. Det virker som om det er en naturlov at alt som er grønt, vakkert og intakt, må ødelegges. Her hjemme kan vi le av den australske holdningen om at ”If it grows – chop it down and if it moves – shoot it”!  I den afrikanske regnskogen i dag er dette ikke morsomt, det er ramme alvor. Når en gorillastamme har fått sitt land parsellert og selv blitt en liten øy-bestand, da er det uvilkårlig begynnelsen på slutten for den gorillastammen!

Hvis du trodde det stoppet der, så har jeg dessverre verre ting i vente. I dagens Afrika med internett og internasjonale flygninger, med nye, økonomiske aktører som Kina og India i tillegg til de gamle, så har handelen med de store apene blitt utrolig mye mer sofistikert. Det er store penger inne i systemene og meget høy grad av organisatorisk ferdighet for å nå markeder som betaler enda mye mer for produktene. Det er ikke lenger de lokale markedene som konsumerer. De har ikke lenger råd. Verdien på gorillakjøtt stiger med over ti ganger, bare inn til hovedstaden Yaounde eller havnebyen Douala. I Paris og New York og enda verre i Kina, kan du gange dette opp med 40.  I stigende grad ser vi at handelen med ville dyr, inklusiv gorillaer og gorillaprodukter, er knyttet til handelen med narkotika og med våpen. Bak dette står internasjonale forretningsfolk, politikere og diplomater – mange med høy grad av beskyttelse og immunitet. Det er bare de siste 10 årene at vi har begynt å nærme oss dette nivået i vår ”krig” mot denne virksomheten. Kanskje er dette i virkeligheten den siste spikeren i kista for de ville gorillaene.

Jeg har med vilje skjult identiteten til denne fangen. Han transporterte gorillakjøtt for salg i hovedstaden. Slike som han og krypskytterne er ofte finansiert og utstyrt av oppkjøperne på forhånd. Bak hver vi arresterer, står det kanskje 10 klare til å ta over. Det er ikke disse vi først og fremst er ute etter, men bakmennene.

---

La meg gi noen eksempler: En mann sørvest i Kamerun fortok 22 sendinger av gorilla- og sjimpanseskaller til USA. Han ble avslørt i 2009, men hadde da tjent en formue etter lokal standard. Fra nabolandet ble det i 2010 eksportert over 100 sjimpanser og 10 gorillaer til Kina. En annen sak skjedde i 2006 da en minibuss full av narkotika, hasj og kokain, ble anholdt like utenfor hovedstaden. Midt mellom sekkene med narkotika, lå en levende, liten sjimpanseunge i en stor bærepose!  Det illustrer hvordan narkotikahandel og handel med ville dyr ofte er knyttet sammen. To år tidligere var vi med på å nøste opp en spesiell historie. Fire høylandsgorillaer (Cross River-gorillaen – verdens sjeldneste gorilla-art) ble smuglet over til Nigeria og havnet i Taipei for deretter å havne i Sør Afrika. En slik transport er meget kostbar og involverer utallige kontrollposter av alle slag, tollvesen, veterinærmyndigheter, helsemyndigheter, sikkerhet, og så videre – gjennom mange land. Det viser hvilket nivå disse operatørene arbeider på med hvitvasking og salg. Takket være DNA – kunne vi vise at disse gorillaene stammet fra Vest-Kamerun, og de ble repatriert til Kamerun i god helse, men til hvilken framtid? Likevel blir dette en slags solskinnshistorie i alt dette alvorlige og triste.

Dette er det triste, men sanne bakteppet. Hvis vi på denne bakgrunnen likevel finner et sted der vi kan sette ut Nkan og hans familie, så er det ikke dermed sagt at det er en lykkelig slutt. Da begynner et nytt sett med problemer. Først må det masse forhandlinger og parlamentering til. Deretter må vi garantere dyrenes sikkerhet. Greier vi det, må de isoleres fra andre gorillaer av helsehensyn, da de som vaksinerte og beskyttende kan dra med seg urbane sykdommer til dyr som er friske og som ikke er beskyttet. Neste problem er å unngå innavl. Altså må vi sørge for friske gener til denne gruppen hele tiden. Uansett hvordan vi vrir og vender på denne virkeligheten, så betyr det at selv med den beste løsningen for Nkan og hans familie, så vil en høy grad av oppfølging fra menneskelig hold alltid være nødvendig i all overskuelig framtid. Jeg spør meg ofte selv om jeg tør å ta ansvaret for dette ..?

Gorillaen symboliserer styrke og villskap i folketroen. Mange tror at de får overnaturlige krefter ved å spise dem og ved å holde seg med et slik kranium. Det er et maktsymbol.

Regnskogen er gorillaenes hjem. Regnskogen må være stor nok og i økologisk balanse for å kunne tilby gorillaene et normalt livsgrunnlag.

En ting er sikkert. Kamerun er et  land som sliter med det daglige og de nære ting, brødfø befolkningen, skolegang, helse og arbeid. De har ikke tid og råd til vern av gorillaer og vil ikke prioritere det. Gorillaene er en verdensarv, som tilhører alle akkurat som isbjørnen på Svalbard og gråhvalen langs våre kyster. Kamerun, respektive Norge, forvalter dette på vegne av verdenssamfunnet. Kamerun er nødt til å se annerledes på sine prioritering og Norge har kommet mye lengre i sosio-økonomisk organisering og utvikling. Derfor er det naturlig at Norge er blant de landene som kan komme Kamerun til hjelp i forvaltningen av for eksempel gorillaene. Men en ting er det offentlige, noe helt annet er ditt og mitt engasjement. Ikke noe er farligere for gorillaenes framtid enn vår likegyldighet. Alle kan gjøre noe med dette og bidra med engasjement og praktisk arbeid. I Kamerun har vi et ordtak om at ”kjærlighet sitter ikke i hjertet, men i beina!” Med andre ord: Er du glad i noen, så besøker du dem. Bryr du deg om noe – så gjør noe med det!

Ikke noe ville gjort meg mer glad enn å besøke Nkan i regnskogen og finne ham trygg og fornøy sammen med flokken sin. Men tør jeg det? Kan jeg ta ansvaret for det med alt jeg vet? Det er spørsmål vi nå stiller oss hver dag.

Jeg har samarbeidet med Ofir Drori og Laga (The Last Great Ape Organization) helt siden starten. Vi har gjort mye, og mange hundre mennesker er satt bak lås og slå for miljøkriminalitet. Man blir ikke populær på den måten,og når vi truer de riktig store fiskene i denne businessen, så er dette arbeidet direkte farlig. Vi må leve med alvorlige trusler og beskyttelse. Vi greier ikke gjøre alt vi vil eller gjøre noe med alt vi har kunnskap om. Alt vi har greid, tenker vi ikke så mye på. Det som plager oss daglig, er at vi ofte må avlyse store operasjoner fordi vi simpelt hen ikke har råd. Du kan hjelpe oss med dette. Hvis du også bryr deg, så er det et skritt i riktig retning.

Dette er ikke hyggelig, men det er sannheten og ikke en gang det verste. Skal vi kunne gjøre noe effektivt for gorillaene, må vi se sannheten i øynene og arbeide på mange fronter samtidig. Vi må ta oss av de små og forsvarsløse, og vi må også ta oss av de store og sterke, for selv gorillaen har ingen ting å stille opp med mot alle de som vil bryte ned og ødelegge. Situasjonen er blitt slik, at nå trenger selv apeverdenens Goliat ”en hånd å holde i” for å overleve – og det kan kanskje være din?

Klikk her om du vil lese mer om Laga eller hvordan DU kan være med og hjelpe gorillaene!

Gorillahilsen fra
Doktor Per