Denne gangen er emnet:
”Krisen i den globale slangeserumproduksjonen”
Det er Norges Herpetologisk Forening som tar opp temaet på nytt.
Dette emnet er mer aktuelt enn noen gang, - dessverre.
Verdens Helseorganisasjon sier dette er et av de største
og mest neglisjerte helseproblemene i tropene i dag på global basis.
Problemene skyldes en kraftig økning i slangebitt på grunn av endringer i slangenes økologi
og biologi - knyttet til menneskelig aktivitet. Helsearbeidernes kunnskap er for
dårlig, behandlingen er for dyr og er utilgjengelig for de som trenger den mest.
Man skulle tro at produksjonen og markedet gikk opp når behovet øker,
men slik er det ikke. Behovet øker eksplosivt enkelte steder, men markedet eksisterer ikke
fordi de som trenger medisinen ikke kan betale for den. En behandling av et slangebitt kan
koste 5-10 årslønner for en arbeider i den moderne kommersielle jordbruksindustrien.
Derfor er mesteparten av den seriøse produksjonen av slangeserum lagt ned.
Det markedet som gjenstår domineres av mindre seriøse aktører med store
negative konsekvenser.
Dette reiser også store etiske problemer. Det er en av grunnene til at vi har engasjert oss
i dette. De fleste slangebittene skjer i tilknytning til produksjonen av våre dagligvarer
som bananer, sukker, appelsiner, sitroner, kaffe, te, palmeolje og så videre.
Vi mener det er et etisk ansvar for oss som konsumenter å bidra til en finansiering
av dette problemet.
Per Aarhaug har arbeidet med denne problematikken fra mange vinkler i flere tiår.
Mange nye erkjennelser vil bli presentert.
For nærmere detaljer se linken til Norges Herpetologisk Forening
”Krisen i den globale slangeserumproduksjonen”
Det er Norges Herpetologisk Forening som tar opp temaet på nytt.
Dette emnet er mer aktuelt enn noen gang, - dessverre.
Verdens Helseorganisasjon sier dette er et av de største
og mest neglisjerte helseproblemene i tropene i dag på global basis.
Problemene skyldes en kraftig økning i slangebitt på grunn av endringer i slangenes økologi
og biologi - knyttet til menneskelig aktivitet. Helsearbeidernes kunnskap er for
dårlig, behandlingen er for dyr og er utilgjengelig for de som trenger den mest.
Man skulle tro at produksjonen og markedet gikk opp når behovet øker,
men slik er det ikke. Behovet øker eksplosivt enkelte steder, men markedet eksisterer ikke
fordi de som trenger medisinen ikke kan betale for den. En behandling av et slangebitt kan
koste 5-10 årslønner for en arbeider i den moderne kommersielle jordbruksindustrien.
Derfor er mesteparten av den seriøse produksjonen av slangeserum lagt ned.
Det markedet som gjenstår domineres av mindre seriøse aktører med store
negative konsekvenser.
Dette reiser også store etiske problemer. Det er en av grunnene til at vi har engasjert oss
i dette. De fleste slangebittene skjer i tilknytning til produksjonen av våre dagligvarer
som bananer, sukker, appelsiner, sitroner, kaffe, te, palmeolje og så videre.
Vi mener det er et etisk ansvar for oss som konsumenter å bidra til en finansiering
av dette problemet.
Per Aarhaug har arbeidet med denne problematikken fra mange vinkler i flere tiår.
Mange nye erkjennelser vil bli presentert.
For nærmere detaljer se linken til Norges Herpetologisk Forening