Da jeg mange år seinere skulle restaurere et viltreservat økologisk og bygge opp igjen viltstammene, en UNESCO – verdensarv, havnet jeg midt i Vest Afrikas største flodhest-stamme som nærmeste naboer på alle kanter. Det var en stor sjø i området og fatale flodhestulykker var regelmessige og årvisse. Mange av de som ledet fisket på sjøen, kom nordfra eller fra Nigeria, der de for lengst hadde utryddet flodhestene ved å harpunere dem fra båt i vannet. Det var en praksis og en ferdighet som de ikke la bort når flodhestene var mange og de havnet i garnene, med katastrofale følger for redskap og mannskap. |
Det ser ut som flodhestene, alt etter hvilke skader og temperament de hadde, valgte en av to strategier. Enten trakk de seg tilbake til der de kunne være i fred og slikke sine sår, eller så bestemte de seg for å bite fra seg som best de kunne – og det kunne de. Det er det med flodhester, at når de har skade i magen eller brystet, så må de opp av vannet. Da finner de steder som er så kjølige og så utilgjengelige som mulig. Det varte ikke lenge før jeg krabbet rundt i flodhest-tuneller der vegetasjonen var så tett at alt annet var umulig. Vi kunne vasse i leire til knes mens flodhestene snøftet bare noen meter unna, men uten av vi så dem. Om flodhestene angrep under slike forhold (og det hendte flere ganger), så var det som å bli tatt av toget. |
Jeg blir alltid litt overgitt og oppgitt over alle disse fantasifulle og kategoriske holdningene og fortellingene som folk med frimodighet kommer med om flodhester, og for så vidt også andre dyr. Min konklusjon etter et helt liv med dem ”on and off” på nært, nesten intimt hold, er at det er det dyret jeg føler jeg har minst kontroll og marginer i forhold til. Flodhestforvaltning er ikke noe du kan gjøre i små porsjoner og med hvite hansker. Enten lar du dem være i fred og nyter dem på trygg avstand, eller så må du gjøre det som skal til. Det finnes ingen ”hippo light” versjon. ”Du kan ikke fange en flodhest-hvis du er redd for å få gjørme på beina!” sier vi i et ordtak på mbumspråket.
Håper du kan se flodhestene med litt andre øyne nå. Jeg sier ikke du trenger beundre dem, med de er utrolige dyr – en afrikansk klassiker som fortjener vår respekt og som må få lov til å leve i fred. Det er en nøkkelart som opprettholder et helt økosystem rundt seg til glede for mennesker, planter og dyr.
Takk for følget.
Doktor Per